En i USA, en i Hongkong, en i Belgia og en i Nederland. Fire pasienter har så langt blitt bekreftet smittet med koronavirus SARS-CoV-2 to ganger.
Hvert tilfelle er etterprøvd med genetiske analyser som viser at den nye smitten har skjedd med en annen form av viruset.
Dermed får håpet om immunitet overfor koronavirus et knekk – men faktisk er det ikke en så ille som man skulle tro.
Tre var uten symptomer
Av de fire nye tilfellene var de tre uten symptomer andre gang. Hvis det er regelen rettere enn unntaket, betyr det at kroppens immunforsvar minimerer sykdommen i andre omgang.
Noen epidemiologer mener dette er gode nyheter, fordi pasienten i Hongkong var upåvirket av viruset.
Den første personen som har vært smittet med SARS-CoV-2 to ganger, var fra Hongkong.
Men det fjerde tilbakevendende smittetilfellet – en 25 år gammel amerikaner – opplevde mer alvorlige symptomer andre gang. Hvis det er normalen, har immuniteten begrensninger.
Forskerne ser to scenarier
Immunresponsen er ulik fra person til person. Ut fra de beskrevne tilfellene tegner det seg to scenarier for pasienter som blir smittet med koronavirus for andre gang:
1. Kroppen blir immun
Etter smitte med SARS-CoV-2 danner noen pasienter mange antistoffer. Dessuten danner kroppen immunceller – for eksempel T-celler – som hjelper med å bekjempe COVID-19. Immuniteten eliminerer ikke risiko for smitte, men på grunn av antistoffene og T-cellene vil symptomene andre gang typisk være milde.2. Kroppen blir ikke immun
Fordi kroppen ikke har dannet særlig mange antistoffer – fordi immunforsvaret har nedkjempet viruset uten stoffene – eller fordi viruset muterer raskt, vil ikke kroppen være beskyttet mot smitte igjen. I ytterste konsekvens kan den andre infeksjonen forverre sykdommen, noe som for eksempel er tilfellet med denguefeber.
De epidemiologene som har undersøkt de gensmittede pasientene, mener at reinfeksjon høyst sannsynlig bare skjer i unntakstilfeller. Den nederlandske pasienten hadde for eksempel dårlig immunforsvar.
Vaksiner vil fortsatt være effektive
Smitte andre gang har stor betydning for om de om lag 140 vaksinene under utvikling kan skape flokkimmunitet, men den forventede virkning er ikke umiddelbart truet av de fire smittetilfellene.
Normalt skaper vaksiner nemlig en mye bedre immunrespons enn tidligere smitte.
Dessuten skal en effektiv vaksine justeres over tid i takt med virusets mutasjoner. Noen eksperter mener at de kommende vaksinene maksimalt vil virke i fem år.