Vaccine indsprøjtes i arm

Fem ting du bør vite om influensavaksinen

For de fleste er influensa en forbigående plage, men virussykdommen kan være dødelig. Vitenskapen svarer om du bør vaksinere deg.

For de fleste er influensa en forbigående plage, men virussykdommen kan være dødelig. Vitenskapen svarer om du bør vaksinere deg.

Cpl. Jackeline Perez Rivera

1. Hvordan virker en influensavaksine?

Influensa er en sesongbetont virussykdom som hvert år ifølge WHO rammer over en milliard mennesker og resulterer fra 290 000 til 650 000 dødsfall.

Sykdommen rammer de øvre luftveiene og resulterer i feber, hoste og vondt i halsen. Mikrodråper fra hosting og nysing fører smitten videre.

Siden andre verdenskrig har leger imidlertid satt kuttet mange smittekjeder med vaksiner.

Vaksiner blir brygget i hønseegg og utsetter kroppen for en ufarlig versjon av influensa, noe som bygger opp et vern mot framtidig smitte.

Vaccine bliver brygget i æg
© NIAID

1. Influensa vokser i hønseegg

En vaksine mot influensa består av inaktive eller svekkede viruspartikler som vanligvis blir dyrket i eggehviten i befruktede hønseegg. To influensavarianter med ulike antigener – unike molekyler på virusets overflate – blir sprøytet inn i egget.

Influenzavirus bliver blandet
© NIAID

2. Virus blander gener

I cellene i eggehviten frigir viruspartiklene sitt genetiske materiale, som i cellekjernene blir smeltet sammen i en ny viruspartikkel som kombinerer de opprinnelige variantenes egenskaper. Cellen dør til slutt og spytter ut viruspartiklene. Hviten tas ut og renses slik at bare de nye, harmløse viruspartiklene blir igjen.

Ny virus udgør vaccine
© NIAID

3. Harmløst virus forbereder kroppen

Når antigenene legges til en vaksine og sprøytes inn i en muskel, aktiverer virusdelene immunsystemet. Møtet lærer immunforsvaret – for eksempel hukommelsesceller – om influensatrusselen, slik at de produserer de rette antistoffene. Neste gang immuncellene møter influensavirus med samme antigener, gjenkjenner og nedkjemper de infeksjonen raskt med for eksempel antistoffer.

Influensa-vaksinens effekt varierer fra person til person.

2. Hvem bør ta en influensavaksine?

Mormalt anbefales influensavaksinen til eldre over 65, immunsvekkede og gravide.

I år spås influensasesongen å bli spesielt ille fordi nedstengningene har gjort at færre er naturlig immune. Derfor anbefaler legevitenskapen at flere får et vaksinestikk, for eksempel:

  • Barn. EUs direktorat mot infeksjonssykdommer, ECDC, anbefaler influensavaksinen til barn i alderen seks måneder til fem år. Andre land, som Danmark, har først under koronapandemien innført anbefalingen for barn fra to-seks år.
  • Helse- og pleiepersonale. For å skjerme personer som risikerer å dø av influensa, får for eksempel hersepersonell i England også tilbudt vaksinen.
  • Friske voksne. I utgangspunktet blir bare omkring to prosent av friske voksne smittet med influensa, mens vaksinen bringer tallet ned på en prosent. Men mange land – inkludert USA– anbefaler i år at alle over seks måneder får influensavaksinen.

Forskning har dessuten vist at smitte med influensa og COVID-19 samtidig resulterer i et alvorligere sykdomsforløp.

3. Hvorfor må vaksinen fornyes hvert år?

Akkurat som ved naturlig smitte med influensa avtar immuniteten fra vaksiner over tid. Det betyr i praksis at de antistoffene som vaksinen har bygget opp i kroppen, på sikt forsvinner – og et nytt stikk er nødvendig.

Men influensa er også komplekse virus som muterer raskt – mye raskere enn for eksempel SARS-CoV-2. Derfor kan viruset fra det ene året til det andre endre seg så mye at immunforsvaret ikke lenger kan gjenkjenne og angripe viruspartiklene.

VIDEO: Se hvordan mutasjoner gjennomhuller vaksinenes forsvar

Mutasjonene oppstår som små feil i den genetiske koden hver gang en viruspartikkel infiserer en celle og kopierer seg selv. Feil i spesielt to gener som immunforsvaret bruker til å gjenkjenne viruspartikkelen, medfører over tid at en ny virusvariant oppstår som slipper unna kroppens motangrep.

Opphopningen av små mutasjoner over tid kalles genetisk drift. Andre ganger fører kombinasjonen av to virus i et dyr til utviklingen av en helt ny virusvariant – kalt en genetisk skifte.

Pandemien med svineinfluensaen H1N1 i 2009 oppsto for eksempel på grunn av et genetisk skifte med virus fra griser, mennesker og fugler.

Et genetisk skred er kendetegnet ved små naturlige mutationer i virussen, der over tid udvikler sig til en ny variation og forvirrer immunforsvaret. Det genetisk skred er fx årsagen til, at mange mennesker oplever at få influenza flere gange på én sæson.

©

Små mutationer opstår i virussen

En virus' gener muterer hele tiden en lille smule.

©

Mutationerne skaber en ny variant

Derfor ophober den over tid flere og flere mutationer og kan på et tidspunkt udvikle sig til en ny variant af den oprindelige virus.

4. Hvilke bivirkninger har influensavaksinene?

De vanligste bivirkningene ved influensavaksinen er ømhet og hevelse ved injeksjonsstedet. Ofte vil bivirkningene forsvinne i løpet av få dager.

Noen mennesker opplever også å få milde influensalignende symptomer som for eksempel lett feber, hodepine og generell utilpasshet. Det skyldes kroppens reaksjon på influensavaksinen.

Du kan ikke få influensa av influensavaksinen.

Allergiske reaksjoner på influensavaksinen er sjeldne, men kan forekomme hvis du for eksempel er allergisk overfor de aluminiumsaltene som inngår i vaksinen. I det tilfellet vil du antagelig ha opplevd reaksjoner på andre vaksiner.

Du kan også få en allergisk reaksjon hvis du er allergisk overfor egg. Influensa-vaksinen er nemlig basert på befruktede hønseegg, og derfor kan det være spor av eggeprotein i vaksinen.

Eggeallergi er en forholdsvis sjelden matvareallergi som oftest ses hos små barn. De aller fleste vil imidlertid ha vokst fra allergien når de blir eldre.

5. Hvilke influensatyper beskytter vaksinen mot i 2021/22?

Det finnes en rekke ulike influensavarianter som vender tilbake med jevne mellomrom. Variantene er delt inn i de to typene A og B, der A er den farligste.

WHO gir hvert år et anslag for hvilke virusvarianter som vil medføre influensaepidemier et halvt år senere. Fordi influensa muterer raskt, treffer ikke ekspertene alltid blink. I så fall er det for sent å produsere nye vaksiner.

Mesteparten av influensavaksiner i dag er såkalt kvadrivalente, noe som betyr at de beskytter mot fire ulike influensavirusvarianter.

Influensa-vaksinenes mål er på den nordlige halvkulen i 2021/2022:

  • Influensa A H1N1 – tidligere kalt svineinfluensa
  • Influensa A H3N2 – kjent fra Hongkong-influensaen på 1960-tallet
  • Influensa B Victoria * Influensa B Yamagata Hvis influensavaksinen treffer de rette influensastammene, vil vaksinen gi beskyttelse mot influensa med opptil 90 prosent hos yngre, friske mennesker. For personer som er eldre enn 65 år, er effektiviteten lavere. Det skyldes blant annet at immunforsvaret blir svakere med alderen.

Vaksinen mot influensa begynner å beskytte to-tre uker etter injeksjon, og effekten varer omkring seks måneder.