Forsøg på genoplivning med hjertestarter

Fem myter om hjertestans

Rammer hjertestans oftest menn? Kan hjertekompresjon i praksis gjenopplive et dødt hjerte? Kan du stanse et hjerteanfall selv? Vitenskapen luker i de mest seiglivede mytene og gir deg sannheten om hjertestans.

Rammer hjertestans oftest menn? Kan hjertekompresjon i praksis gjenopplive et dødt hjerte? Kan du stanse et hjerteanfall selv? Vitenskapen luker i de mest seiglivede mytene og gir deg sannheten om hjertestans.

Renee Gottmer / Wikimedia Commons

Myte 1: «Færre dør av hjertestans»

Statistisk sett dør 55 av 100 000 årlig av hjertestans, men tallet synker med mellom 3,5 og 0,75 hvert år årlig.

Årsaken er imidlertid ikke at hjertestans har blitt mindre vanlig. Tvert imot, faktisk.

I stedet skyldes det synkende dødstallet at flere overlever hjertestansen, blant annet takket være bedre alarmsystemer, bedre behandling og hjertestartere i det offentlige rom.

Helt plutselige hjertestanser, der pasienten uten varsel faller om, skyldes vanligvis forstyrrelser i hjerterytmen. Disse er vanskeligere å oppdage på forhånd enn et hjerteinfarkt.

VIDEO: Se forskjellen på et hjerteinfarkt og en hjertestans

Dom: Myten er sann

Myte 2: «Hjertestans rammer bare overvektige»

Den primære årsaken til økt risiko for hjertestans er innsnevrede kranspulsårer rundt hjertet, som også kalles iskemisk hjertesykdom, og som er den viktigste dødsårsaken i verden, ifølge WHO.

Innsnevringene kan blant annet skyldes høyt kolesterol og overvekt, men også røyking, høyt blodtrykk, diabetes og alder er risikofaktorer.

I opp til 70 prosent av tilfellene er iskemisk hjertesykdom årsaken til hjertestansen.

Men idrettsutøvere har også økt risiko for å få hjertestans. Mellom 1 av 40 000 og 1 av 80 000 blir rammet hvert år.

Risikoen for å oppleve hjertestans på grunn av høy aktivitet er imidlertid minimal sammenlignet med inaktivitet.

Når utøvere faller om uten varsel, skyldes det vanligvis at hjertets elektriske rytme av impulser blir forstyrret.

Bak fenomenet ligger en lang rekke mulige arvelige sykdommer, men hjertestansen kan også oppstå av et hardt slag som treffer et bestemt punkt over hjertet innenfor et 30 millisekunder langt tidsrom mellom hjerteslagene.

Hjerteslag i et sundt hjerte.
© Shutterstock

Normal hjerterytme

Hjertet består av fire kamre som pumper blod. Hjerteslagenes tempo er styrt av impulser fra en samling nerver som kalles sinusknuten (den blå forgreningen øverst).

De nedre kamrene blir fylt med blod før et signal fra den atrioventrikulære knuten (den blå forgreningen nederst) trekker sammen muskelen og pumper blodet ut i kroppen.

Prosessen gjentas 60–100 ganger i minuttet i et sunt hjerte.

Arytmi som årsag til hjertestop
© Shutterstock

Hjerteflimmer

Selv i friske hjerter kan overdreven trening medføre forstyrrelser i de elektriske signalene som styrer hjerteslagene, noe som for eksempel kan resultere i at de nederste hjertekamrene skjelver ukontrollert (gult) i stedet for å pumpe normalt.

Dermed forsvinner pulsen, blodtilførselen til kroppen kuttes, og innen få minutter oppstår det skader på organer – for eksempel hjernen.

6–7 ganger så mange menn som kvinner under 35 år dør under eller etter fysisk aktivitet, viser den hittil eneste kartleggingen av kjønnsforskjellene blant yngre hjertestansofre.

Sannsynligheten for å overleve en hjertestans er høyere for personer med en sunn livsstil.

Dom: Myten er feil

Myte 3: «Kraftig hoste kan bremse en hjertestans»

Hvis du merker hjerteflimmer eller et hjerteinfarkt under oppseiling, skal du bare simulere et voldsomt hosteanfall for å unngå hjertestans. Slik lyder en ofte gjentatt myte som florerer på sosiale medier.

Men sett med medisinske briller har myten ingenting for seg.

Ifølge britiske helsemyndigheter er teorien bak myten helt feil: Hosteanfallet skulle fungere som hjertekompresjon – men du trenger først hjertekompresjon når du får hjertestans, og når du får hjertestans, klarer du ikke å hoste.

Danske eksperter advarer dessuten om at framprovosert hoste kan forverre situasjonen hvis du for eksempel har hjerteflimmer.

Dom: Myten er feil

Myte 4: «Menn får oftere hjertestans enn kvinner»

Menn – og særlig middelaldrende menn – har høyere risiko for plutselig hjertestans enn kvinner.

Om lag hver niende mann blir rammet før han fyller 70, mens bare en av 30 kvinner rammes.

Til gjengjeld viser forskning at kvinner oftere dør av hjertestansen enn menn gjør.

I en gjennomgang av 4875 gjenopplivede pasienter med akutt hjertestans var 63 prosent menn, mens 37 prosent var kvinner.

Alt i alt dreper hjerte-karsykdommer like mange kvinner som menn.

Dom: Myten er feil

Myte 5: «Hjertekompresjon kan gjenopplive pasienter med hjertestans»

I Hollywood-filmer overlever de fleste pasientene en hjertestans – til og med uten skader. En oversikt over framstillingen av hjertestans i fiksjon viser at 75 prosent takket være hjertekompresjon overlever den umiddelbare hjertestansen, mens 67 overlever lenge nok til å bli skrevet ut.

Virkeligheten tegner et mye dystrere bilde:

Av de pasientene som får hjertestans utenfor sykehuset, overlever bare om lag åtte prosent.

Den beste måten å gjenopplive en person med hjertestans på, er ved hjelp av en hjertestarter.

Hjertestarter plasseret korrekt på brystet

To elektroder på pasientens bryst på hver side av hjertet fanger opp en eventuelt arytmisk puls. Ut fra hjerterytmen vurderer hjertestarteren selv om det er mulig å finne offerets naturlige hjerterytme med et elektrisk støt.

© BruceBlaus / Wikimedia Commons

En pasients sjanse for å overleve faller med sju–ti prosent for hvert minutt som går uten hjertekompresjon eller forsøk på gjenoppliving med en hjertestarter.

Etter ti minutter lykkes de færreste gjenopplivningsforsøk.

Dom: Myten er feil.