Kvakksalver-rådene sprer seg som koronaviruset selv.
Blant de mer kuriøse er at du skal drikke blekemiddel eller smøre eddik i neseborene for å være mer motstandsdyktig overfor sykdommen.
I India påstår en politiker at kumøkk kan kurere korona, og i Frankrike har regjeringen blitt nødt til å fortelle landets borgere at kokain faktisk ikke hjelper.
Andre konspiratoriske nett-rykter forteller at testforsøk av 5G-nettverket fikk sykdommen til å bryte ut – eller at den kinesiske regjeringen står bak alt sammen, og at viruset er en lekkasje fra et hemmelig biovåpenlaboratorium i Wuhan.
Ingenting av dette er sant.
Men mellom alle sølvpapirhatt-kjerringrådene gjemmer det seg informasjon som ved første øyekast ser solide og reelle ut – men ikke er tilstrekkelig vitenskapelig underbygde. Eller som er helt feil.
C-vitamin stanser koronavirus
Influencer-videoer og artikler som sier at C-vitamin styrker immunsystemet og dermed forebygger og behandler et koronavirus, har sett dagens lys.
Felles for alle er at de ikke er vitenskapelig underbygget. Så langt.
Det er korrekt at askorbinsyre – bedre kjent som C-vitamin – spiller en avgjørende rolle for immunsystemet vårt: særlig når det kommer til vedlikehold av skjelett, muskler, slimhinner og hud. Det også korrekt at C-vitamin kan lindre forkjølelsessymptomer, antyder forskning.
Det er imidlertid ingenting som tyder på at C-vitamin kan forebygge eller behandle koronavirus.
Et pågående forsøk ved Zhongnan-sykehuset i Wuhan i Kina tester nå om C-vitamin kan ha en virkning hvis dosene er store nok, og hvis det gis intravenøst.
Røykere klarer seg bedre
Det lyder for sprøtt ut til å være sant.
Likevel er det studier som tyder på at et flertall av de smittede ved sykehusene er personer som aldri har røykt.
Men det er mange feilkilder i de studiene. En av de feilkildene er at storrøykere (de som har røykt mer enn 20 sigaretter om dagen siden tenårene) sjelden blir spesielt gamle og derfor ikke figurerer blant de eldre koronasmittede pasientene som blir innlagt.
Mens dødeligheten for 80-årige ikke-røykere er 28,2 prosent, ligger den på hele 62,7 prosent for storrøykere i samme aldersgruppe, viser en studie basert på 40.000 deltakere.
En annen studie viser også at flere menn enn kvinner dør av viruset i Kina. Det henger uløselig sammen med at flere kinesiske menn røyker, konkluderer forskerne.
Masker: Det er et trygt valg
Masken som dekker munn og nese, har blitt et skremmende konkret symbol på det verdensomspennende koronaviruset.
Men det er ikke mye dokumentasjon på at det har en effekt i det hele tatt, skriver New York Times.
Tvert imot kan det gjøre alt enda verre fordi folk går rundt med et «bakteriebind» over ansiktet, som de tar på med fingrene hver gang de skal klø seg på nesen eller snakke i telefonen.
Hvis du er smittet med koronavirus – eller nyser og har rennende nese – kan det være en god idé å begrense smittemulighetene med en maske, anbefaler WHO.
For leger og helsepersonell er det en god idé å ha maske. Leger har også adgang til bedre masker enn de du finner i vanlige butikker – eller de du kanskje har forsøkt å lage selv der hjemme (ja, det er det noen som gjør det).
Alkohol klarer brasene
Nei. Alkohol fjerner ikke koronavirus. Uansett mengde og prosent.
«Alkohol kan drepe viruset» er et rykte som florerer i Iran. Og alkoholforgiftning har derfor kostet 44 mennesker livet. Det sies at sprit – for eksempel håndsprit – dreper koronaviruset.
Håndsprit, som har en alkoholprosent mellom 60 og 80, kan drepe koronaviruset fordi alkoholen oppløser virusets beskyttende fettmembran. Men vanlig sprit, som ofte er 40 prosent – eller hjemmebrenten som selges på svartebørsen i Iran – virker verken behandlende eller forebyggende.
Det er fortsatt ikke forsket på innvirkningen alkohol har på koronavirus. Men en eldre studie tyder på at personer som drikker mye og ofte, er mer utsatt for forkjølelser.
Det skyldes antagelig at store mengder alkohol senker nivået av antigen-spesifikke lymfocytter – bedre kjent som T-celler, påpeker en studie fra 2015.
T-celler, som finnes i blodet og lymfevevet, er ansvarlig for å danne antistoffer. De angriper og dreper også de kroppscellene som er skadet eller mutert, for eksempel på grunn av en virusinfeksjon. Så store mengder alkohol kan gi helt motsatt virkningen av det som var tiltenkt.
Der må finnes medisiner som kan utrydde koronavirus
Det gjør det kanskje. Men ifølge WHO kan verken nesespray, antibiotika eller noen former for medisiner kurere koronaviruset.
Det er imidlertid en rekke typer medisiner som blir undersøkt fordi de kan ha lindrende effekt.
Lengst framme er på medisinfronten til pasienter som allerede er smittet, er Gilead Science med «remdesivir».
Preparatet ble først utviklet til personer med ebola, men kan vise seg å også virke på pasienter med koronavirus – og er nå testet på én amerikaner med gode resultater.
Senere i denne måneden vil Gilead rekruttere 1000 pasienter for å fastslå om flere innsprøytinger med vaksinen kan slå ned viruset, skriver vitenskapsmediet Stat.
Dessuten står flere legemiddelfirmaer i kø for å komme først med koronavaksinen.