Den amerikanske presidenten, Joe Biden, gjør nå som sin forgjenger og forlanger en redegjørelse fra kinesiske myndigheter som en gang for alle skal avsløre hvor covid-19 stammer fra.
Bakgrunnen for utspillet er en lekket rapport som skaper ny mistanke om en potensielt menneskeskapt opprinnelse.
Påstand: Covid-19 er skapt på kinesisk laboratorium
SARS-CoV-2-virusets opprinnelse er et av de største og mest sentrale mysteriene i den pågående pandemien.
I 2020 pekte kinesiske myndigheter på at virus fra en flaggermus kunne ha skiftet vertsorganisme på våtmarkedet Huanan i Wuhan.
Parallelt spekulerte konspirasjonsteorier i at viruset egentlig hadde blitt produsert som et biologisk våpen i et laboratorium som ligger 14 kilometer fra markedet i Wuhan.
Den gangen lød svaret: Nei, nei og atter nei.
Men en delegasjon av folkehelsedetektiver fra WHO som besøkte Kina i januar, konkluderte med at markedet sannsynligvis ikke var kilden. Dermed var mysteriet uoppklart.
En ny rapport blåser nytt liv i teoriene.
Fakta 1: Viruslaboratoriet er toppsikret
Meldingene stammer fra en anonym myndighetsperson som var en del av administrasjonen til tidligere president Donald Trump. Rapporten fikk straks ryktene om et laboratorieutslipp til å svirre igjen.
I USA bruker framtredende republikanere rapporten som bevis for at viruset stammer fra et laboratorium.
Tvilen har oppstått fordi det fortsatt er mye data som ikke er offentlig tilgjengelig. Det har ført til anklagene om at viruset
– enten er laget kunstig i laboratoriet som et biologisk våpen
– eller har sluppet unna ved et uhell
Ifølge ledende virusforskere er det ingen tegn til at viruset er lagd kunstig. Hvis det var det, ville det mangle forsvarsmekanismer som laboratoriedyrkede virus vanligvis ikke får. Genomet ville også vise spor etter andre virus som hadde blitt spleiset inn. Alternativet er at kineserne har brukt teknologi som er ukjent for forskere i andre land – men det er ren spekulasjon.
Ut fra de nåværende opplysningene er det umulig å avvise at viruset har oppstått i et laboratorium og sluppet unna ved et uhell. En rekke argumenter taler imidlertid imot det.
For det første hevder laboratoriets ledende forsker på flaggermusvirus, Shi Zhengli, i et intervju med det vitenskapelige tidsskriftet Science at laboratoriet de siste 15 årene har isolert og oppbevart tre SARS-relaterte koronavirus. Ingen av disse deler mer enn 79,8 prosent av sitt arvemateriale, genom, med SARS-CoV-2.
Når det gjelder virus, betyr det at de er fjerne slektninger. Det koronaviruset som har forårsaket pandemien, akkumulerer bare omkring to mutasjoner i måneden i sin 30 000 bokstaver lange genetiske kode.
For det andre må de tre forskerne ha omgått regler og prosedyrer hvis de skal ha blitt smittet av et virus på arbeidsplassen. For laboratoriet er et av om lag 50 anlegg i verden med såkalt biosikkerhetsnivå 4, BSL-4.
Det innebærer blant annet at
- ansatte har på seg heldekkende drakter under trykk i laboratoriet
- luften i laboratoriet pumpes ut gjennom ultrafinmaskede filtre
- vann og avfall fra forsøk blir sterilisert ved høy varme og trykk
Alle BSL4-laboratorier blir hvert år testet av en upartisk tredjepart. WIV er bygd opp og drives i samarbeid med universiteter i USA og Frankrike.
Det høye sikkerhetsnivået utelukker imidlertid ikke at forskerne har blitt smittet med SARS-CoV-2. Dessuten har den amerikanske ambassaden i Beijing tidligere advart om manglende opplæring av personale i laboratoriet.
For det tredje taler sannsynlighetsregningen ifølge sykdomsøkolog Peter Daszak ganske enkelt imot at ansatte i et BSL4-laboratorium helt tilfeldig har blitt smittet med et dødelig virus.
Hans studier har slått fast at 3 prosent av befolkningen som bor i nærheten av store flaggermuskolonier, bærer på antistoffer mot flaggermusbårne virus. Det svarer til at mellom en og sju millioner mennesker i hele Sørøst-Asia hvert år blir smittet med virus fra flaggermus.
Sannsynligheten for at pasient 0 skal finnes blant de omtrent seks ansatt ved Wuhan-laboratoriet som har arbeidet med flaggermusvirus, er til sammenligning i praksis null.
Fakta 2: Viruset oppsto lenge før Kinas offentliggjøring
Ifølge kritiske røster er timingen for de angivelig covid-19-smittede forskerne mistenkelig. Først 31. desember 2019 advarte Kina verdenssamfunnet om smitten.
Men ved å sammenligne et øyeblikksbilde av viruspartikler fra en rekke pasienter, har forskere skrudd den såkalte molekylære klokken tilbake og anslått når partiklenes genomer var like.
Studien viser at viruset oppsto minst to måneder tidligere, mener forskere.
Om WIV-forskerne faktisk var smittet av covid-19, er vanskeligere å vurdere. I den lekkede rapporten overlapper symptomene angivelig med covid-19, men også «andre utbredte sesongbetingede sykdommer».
De kan med andre ord ha hatt alt fra covid-19 til en alvorlig forkjølelse.
Oversikten viser hvor ofte ulike symptomer opptrer ved koronavirus, forkjølelse og influensa.
Ifølge Shi Zhengli fra WIV fikk samtlige ansatte ved laboratoriet våren 2020 dessuten testet blodet for tidligere SARS-CoV-2-infeksjon. Ingen viste spor etter antistoffer mot covid-19.
Teoretisk sett kan de laboratorieansatte i Wuhan ha blitt smittet med covid-19 i november. Men det beviser likevel ikke at utbruddet stammer fra superlaboratoriet.
Fakta 3: Offentlige data peker ikke mot laboratoriet
Den amerikanske presidenten Joe Biden har gitt etterretningstjenestene sine 90 dager til å utrede saken. På den andre siden står det kinesiske utenriksdepartementet, som henviser til at Kina har lagt fram alt det de har av data om viruset.
Laboratoriets ledelse er villig til å samarbeide på samme måte som forskerne også sto til rådighet da WHOs delegasjon av koronaetterforskere besøkte landet. Den gangen delte imidlertid ikke WIV dataene sine.
Men mens etterretninger og data kan være feil, lyver sjelden arvemateriale.
De konklusjonene som akkurat nå kan trekkes om opphavet til SARS-CoV-2, er at ingenting tyder på at deler av virusets genom har blitt modifisert.
Det første fullstendige genomet av det nye koronaviruset avslører en struktur som ligner naturlige koronavirus. Her er genomet delt inn etter de proteinene som baseparene koder for. S står for eksempel for spike-proteinet som koronavirus bruker til å trenge inn i menneskelige celler. M står for virusets membran.
Det nærmest beslektede flaggermusviruset i WIVs database, som har over 2000 virusgenomer, er RaTG13, som deler 96,2 prosent av arvematerialet med SARS-CoV-2. De fire prosentenes forskjell vil ifølge forskere kreve mellom 20–50 års evolusjon å oppnå. Hvis RaTG13 har blitt til SARS-CoV-2, har det altså ikke skjedd ved tilfeldigheter, men ifølge analyser av genomet ser mutasjonene til SARS-CoV-2 naturlige ut.
Evolusjonen kan godt ta en snarvei – et såkalt genetisk skift – ved for eksempel å infisere et annet dyr enn det opprinnelige vertsdyret.
Slik oppstår et genetisk skift
Virus angriper celle
To eller flere virus angriper en celle.
Virusenes RNA kopieres
Inne i cellekjernen kopieres virusenes RNA.
Et nytt virus oppstår
Det skaper et nytt virus med egenskaper fra de opprinnelige virusene.
Mange forskere mener at SARS-CoV-2 har oppstått ved smitte gjennom en midlertidig vert, for eksempel et skjelldyr, noe som igjen peker vekk fra laboratoriet.
Fordi koronavirusets opprinnelse fortsatt er ukjent, oppfordrer 18 forskere i Science til at laboratoriet blir undersøkt grundig for enten å bekrefte eller avkrefte påstandene om den menneskeskapte pandemien.