Konspirasjonsteorien har florert siden COVID-19-pandemien brøt ut: Det nye koronaviruset ble skapt i et laboratorium, og slapp ut eller ble sluppet fri som et biologisk våpen av enten Kina eller USA – avhengig av hvem du spør.
Selv om bevisbyrden begrenser seg til at det toppsikrede laboratoriet Wuhan Institute of Virology har forsket på nettopp koronasmitte fra dyr til mennesker, har teorien slått rot. De amerikanske sikkerhetsmyndighetene kastet brensel på bålet da de innledet en etterforskning av laboratoriet.
I en nyere spørreundersøkelse opplyste 23 prosent av amerikanere og 17 prosent av franskmenn at de tror viruset er menneskeskapt.
Men for forskere er det ingen tvil: Det nye koronaviruset er høyst sannsynlig ikke menneskeskapt – og det er det tre gode grunner til:
1. Koronavirus minner om naturlige virus
På et mikroskopbilde bryter koronavirus ut av en celle.
Et trumfkort i kampen mot det nye koronaviruset har fra starten vært at forskere fikk kartlagt hele virusets arvemateriale – genomet – tidlig i utviklingen. Et genom kan sammenlignes med en kode som i prinsippet kan brukes til å gjenskape organismen. Den er bygget opp som en rekkefølge av fire baser – kalt nukleotider – som utgjør DNA-et.
Et virusgenom kan sammenlignes med et annet ved å studere hvor stor del av koden som overlapper. En toneangivende studie viser at det nye koronaviruset SARS-CoV-2 er 96 prosent identisk med et annet koronavirus som kalles RaTG13 funnet i flaggermus i den kinesiske Yunan-provinsen.
4 prosent forskjell er mye i evolusjonær sammenheng – og spesielt i en bestemt sekvens av genomet avviker de to vesentlig fra hverandre: Den delen som beskriver hvordan viruspartikler skal binde seg til og infisere celler. Men i et koronavirus funnet i skjelldyr, er sekvensen til 99 prosent identisk med SARS-CoV-2.
De omfattende overlappen i arvemasse tyder ifølge forskerne på at to ulike virus har mutert sammen i et vertsdyr – kanskje et skjelldyr – og senere blitt overført til den ukjente pasient 0.
Utviklingen har tidligere blitt observert hos andre koronavirus, og en tydelig indikasjon på at viruset har en naturlig opprinnelse.
2. Viruset ser ikke manipulert ut
Det første fullstendige genomet av det nye koronaviruset avslører en struktur som ligner naturlige koronavirus. Her er genomet delt inn etter de proteinene som baseparene koder for. S står for eksempel for spike-proteinet som koronavirus bruker til å trenge inn i menneskelige celler. M står for virusets membran.
En ikke-fagfellevurdert vitenskapelig artikkel, og den franske nobelprisvinneren Luc Montagnier, har tidligere hevdet at deler av det nye koronaviruset stammet fra HIV. Men den vitenskapelige artikkelen ble raskt trukket tilbake , og Montagniers påstand ble skutt ned av kolleger.
Hvis forskere skulle ha manipulert fram det nye koronaviruset i laboratoriet, måtte de ha brukt en såkalt vektor til å smugle gener inn i genom. En vektor kan for eksempel være et harmløst virus der forskerne klipper inn nye sekvenser av DNA. Når viruset blir sprøytet inn i en celle, skifter sekvensen ut en del av DNA-et, og cellen begynner for eksempel å produsere nye viruspartikler.
Men en vektor etterlater seg spor, for eksempel i form av mønstre eller lengre sekvenser som er identisk med arvematerialet i andre virus. Så langt har ikke forskere funnet spor etter genetisk manipulasjon i koronavirusets genom – tvert imot er mutasjonene i SARS-CoV-2 sammenlignet med lignende virus spredt i et naturlig mønster.
3. Laboratorieutslipp virker usannsynlig
En lang rekke vitenskapsfolk har signert en erklæring som fordømmer konspirasjonsteorier om at SARS-CoV-2 skulle være menneskeskapt. I erklæringen henviser de til ni studier som tydelig indikerer en naturlig opprinnelse bak viruset.
Også teorien om at viruset skulle ha sluppet ut fra laboratoriet i Wuhan ved en feil, har trange kår blant forskere – selv om det tidligere har skjedd med for eksempel SARS.
I et intervju med det amerikanske nettstedet Vox forklarer sykdomsøkolog Peter Daszak at sannsynlighetsregningen ganske enkelt taler mot dette. Studiene hans har slått fast at 3 prosent av befolkningen som bor i nærheten av store flaggermuskolonier, bærer på antistoffer mot flaggermusbårene virus. Det svarer til at mellom en og sju millioner mennesker i hele Sørøst-Asia hvert år blir infisert med virus fra flaggermus.
Sannsynligheten for at pasient 0 skal finnes blant de omtrent seks ansatte ved Wuhan-laboratoriet som har arbeidet med flaggermusvirus, er til sammenligning lik null.
Men så lenge verken pasient 0 eller smittekjeden fra dyr til menneske er fastslått, vil teoriene trolig leve videre i beste velgående.