Dypfrosne vaksiner flyr kloden rundt

Fabrikkene går på høygir

Så snart resultatene av det kliniske fasen 3-forsøket hadde vist at vaksinen fra Pfizer-BioNTech ga 95 prosent beskyttelse mot covid-19, bestemte den amerikanske farmasøytiske giganten at vaksinefabrikken i den belgiske stasjonsbyen Puurs skulle bygges om.

Med nesten øyeblikkelig virkning skulle fabrikken forsyne hele verden utenfor USA med millioner av doser av den høyteknologiske mRNA-vaksinen. Men selv om det er en avansert vaksine som bygger på et helt nytt prinsipp, er den relativt lett å masseprodusere.

I grove trekk blir nukleotider, altså byggesteinene i arvematerialet vårt, blandet med kjemiske oppløsninger og tilsatt enzymer som setter nukleotidene sammen i en kjede. Forskere har bestemt nukleotidenes rekkefølge slik at de beskytter mot koronavirus, mens en datamaskin styrer sammenkjedingen.

Deretter blir mRNA-molekyler pakket inn i mikroskopiske nanopartikler av fett som kan smelte sammen med cellenes fettholdige membran og dermed avlevere vaksinen i kroppen.

Den ferdige vaksinen består av nanopartikler fylt med mRNA som blandes med en stabiliserende væske, pakkes i glassampuller og fryses ned.

Vaksinene er skjevt fordelt i verden

Torsdag 27. august 2020 kjøper EU-kommisjonen 300 millioner doser koronavaksine av det svensk-britiske legemiddelfirmaet AstraZeneca. Beløpet lyder på svimlende 3 milliarder kroner, men fortsatt vet ingen om vaksinen i det hele tatt virker og noensinne vil komme innbyggerne i EU til gode.

Først tre måneder senere, i november 2020, viser forsøksresultater at vaksinen er effektiv og gir 70 prosent beskyttelse mot covid-19.

Pengene var med andre ord en god investering.

EU sikrer seg i alt 2,3 milliarder doser vaksine – mer enn dobbelt så mange som det er behov for – fra seks ulike leverandører.

Verdens rike land forhåndsbestiller store mengder vaksine – for eksempel har Canada sikret seg så mange doser at hele befolkningen kunne ha blitt vaksinert tre ganger.

Til gjengjeld risikerer de fattigste landene å stå overfor en katastrofal mangel på koronavaksiner, og 69 fattige land med store befolkninger – for eksempel Nigeria og Pakistan – vil bare kunne vaksinere en tiendedel av befolkningen i løpet av 2021.

WHO frykter at de fattige landene blir en slags fristed for koronavirus, der det kan formere seg og mutere til nye former. Dermed risikerer de rike landene en ny koronabølge som kan spre seg, til tross for at befolkningen er vaksinert.

Ekstrem kulde og spesialglass sikrer vaksinenes holdbarhet

Koronavaksiner virker etter ulike prinsipper og stiller ulike krav til oppbevaring.

Noen krever en ekstrem kulde på minus 70 grader, mens andre kan nøye seg med minus 20 grader eller til og med kjøleskapstemperatur. I alle ledd, fra produksjon til vaksinasjon av den enkelte innbygger, må kjeden med den korrekte temperaturen opprettholdes.

Oppbevaringen krever utallige frysere og kjøleskap, som særlig i verdens fattigste land kan ha problemer med å skaffe til veie.

De glassampullene som vaksinen oppbevares i, må også tåle kulden uten å knuse, mens kjemikalier i selve glasset ikke må reagere med det dyrebare innholdet. Disse egenskapene oppnås med det temperaturresistente borsilikatglasset som bare noen få bedrifter i verden kan produsere.

Vaksineprodusenter frykter at det vil bli mangel på glassampuller, så den tyske glassprodusenten Schott investerte i løpet av av 2020 over 2 milliarder kroner i å sikre produksjonen av glassampuller til koronavaksiner.

Verdens største logistikkoppgave fordeler vaksine

Forestill deg at du skal levere en is i hånden til hver eneste person på jorden, og at de må ha den før isen rekker å smelte. En lignende utfordring står legemiddelfirmaer og regjeringer overfor når hele klodens befolkning skal vaksineres mot covid-19.

Operasjonen har blitt kalt verdens største logistikkoppgave. Transportfirmaet DHL har beregnet at det blir behov for 15 000 fullastede Boeing 747-jumbojeter bare for å få vaksinen fra fabrikkene til distribusjonssentre rundt omkring på kloden.

Det første leddet i transportkjeden regnes imidlertid for det letteste å gjennomføre, siden det tross alt er snakk om relativt få, men til gjengjeld veldig store transporter, der prosessene lettere kan kontrolleres.

Det blir mye vanskeligere å koordinere og gjennomføre de utallige små transportoppgavene når vaksinen skal ut på sin siste reise til det stedet der innbyggerne blir vaksinert.

Her gjelder de samme kravene til transport og oppbevaring, selv om det kanskje bare er snakk om få hundre vaksinedoser. Oppbevaringen kan bli en kolossal utfordring siden noen vaksiner må kjøles ned til -70 grader.

Denne delen av oppgaven er spesielt utfordrende i grisgrendte områder, der infrastrukturen er mer utfordrende. WHO har tidligere opplevd at flere millioner doser vaksine har gått tapt fordi kjølekjeden brytes underveis.

For å løse problemet har det tyske firmaet va-Q-tec utviklet isolerende paneler basert på silisiumdioksid. Sammen med tørris kan panelene holde koronavaksinen nedkjølt under transporten det siste stykket fra distribusjonssentrenes dypfrysere til der folk blir vaksinert.

I kjøleboksen pakkes vaksinene sammen med små varmesensorer som registrerer om temperaturen har overskredet en kritisk grense (for eksempel -18 grader eller 5 grader), og samtidig indikerer hvor lenge overskridelsen har var.

Gjennom hele kjølekjeden fra produksjon til vaksinasjon sikrer sensorene at vaksinen aldri oppbevares ved for høy temperatur i for lang tid, og at den dermed trygt kan brukes til vaksinasjon.

Friske unge skal beskytte Indonesias gamle

Allerede i slutten av desember 2020 blir de første innbyggerne i EU vaksinert mot covid-19, og det er ikke tilfeldig hvem som får de første dosene.

EU-kommisjonen anbefaler at særlig helsepersonell, eldre over 60 år, spesielt sårbare personer eller arbeidstakere med samfunnskritiske funksjoner blir prioritert. Ideen er å beskytte de svakeste mot smitte og dermed begrense antallet dødsfall og alvorlige sykdomsforløp.

Men et av verdens mest folkerike land velger en helt annen strategi.

Blant Indonesias 268 millioner innbyggere er det ikke så mange over 65 år: 40 prosent av befolkningen er under 25 år. Siden det først og fremst er de unge som sprer smitten og samtidig danner fundamentet for landets økonomi, bestemte myndighetene at de skal vaksineres først.

Indonesiske myndigheter håper at de kan holde i gang økonomien ved å gjøre de unge immune og samtidig begrense risikoen for at de gir smitten videre til eldre innbyggere.

Internasjonale eksperter er imidlertid skeptiske overfor strategien, som først vil få effekt når flere millioner mennesker har fått et stikk.

Restriksjoner kan komme til å vare lenge

Forsøk viser at vaksinene fra Pfizer-BioNTech og Moderna er 95 prosent effektive. Selv om det gir håp om at koronapandemien snart vil være slutt, er mange spørsmål fortsatt uavklart.

Forskerne har nemlig ikke undersøkt om vaksinene beskytter mot smitte med viruset sars-CoV-2, men utelukkende fokusert på om de forhindrer at sykdommen covid-19 utvikler seg. Det kan derfor ikke utelukkes at vaksinerte personer kan gi smitten videre, selv om de ikke blir syke selv.

I så fall kan sars-CoV-2 leve i det skjulte og kanskje plutselig blomstre opp i en mutert form som vaksinene ikke kan håndtere.

To andre ukjente faktorer er hvor lenge vaksinene beskytter mot covid-19 og om alle befolkningsgrupper er like godt beskyttet. Disse spørsmålene blir først besvart når et veldig stort antall personer har vært vaksinert i lang tid.

Hvis vaksinene for eksempel beskytter eldre bedre enn unge mennesker, kan de redde mange liv. Til gjengjeld er det vanskelig å bremse smittespredningen som de unge først og fremst er ansvarlige for. Derfor advarer forskere om at vi må være varsomme med å lempe på restriksjonene, selv når mesteparten av befolkningen har blitt vaksinert.

Vaksineskepsis kan bryte ned beskyttelsen

Selv det mest effektive vaksinasjonsprogram vil aldri kunne vaksinere hele befolkningen. Legene fraråder visse grupper å ta de nye vaksinene mot covid-19. Det gjelder for eksempel personer med et svekket immunforsvar, alvorlig syke personer samt gravide eller ammende mødre.

Selv om disse personene ikke blir vaksinert, kan vaksinen likevel beskytte dem. Forklaringen er det som kalles flokkimmunitet. Fenomenet oppstår når en så stor del av befolkningen er vaksinert at viruset har problemer med å finne et mottakelig offer og derfor gradvis vil dø ut.

Hvor stor prosentdel av befolkningen som må være vaksinert for å oppnå flokkimmunitet, varierer fra sykdom til sykdom. For meslinger krever det at 95 prosent er vaksinert, mens 80 prosent er nok for polio.

Våren 2020 anslo eksperter at 60–70 prosent måtte vaksineres for å oppnå flokkimmunitet mot covid-19, men i november 2020 hevet en gruppe britiske leger ved Imperial College London lista til en sted mellom 75 og 90 prosent.

Det nye anslaget er blant annet basert på den kunnskapen man nå har om vaksinenes effektivitet samt at de nye, muterte variantene av sars-CoV-2 er mer smittsomme.

Det er imidlertid ikke alle som vil vaksineres. I januar 2021 offentliggjorde analyseinstituttet YouGov resultater av en studie der over 15 000 personer i 15 land hadde svart på om de ville la seg vaksinere mot covid-19. På toppen av listen finner vi Thailand, Storbritannia og Danmark, der minst 70 prosent av innbyggerne vil ta vaksinen. I Polen er tallet bare 28 prosent.

Folk har ulike grunner til å takke nei til vaksinasjon, alt fra tvil om vaksinenes trygghet til tvil om det er nødvendig, både personlig og for samfunnet.

På tross av den utbredte vaksineskepsisen kan flokkimmuniteten likevel oppnås.

En britisk studie fra januar 2021 viser at hvis en person tidligere har blitt smittet med sars-CoV-2, så har vedkommende antistoffer i blodet som i gjennomsnitt gir 83 prosent beskyttelse mot ny smitte med covid-19.

Naturlig immunitet virker altså nesten like godt som vaksinasjon og bidrar dermed til å oppnå flokkimmuniteten.