Koronamutanter fra blant annet England, Sør-Afrika og Brasil har den siste tiden stjålet overskriftene. Akkurat nå er forskerne spesielt oppmerksomme på en variant som antas å ha oppstått i Sør-Afrika og senere har spredt seg til land i hele Europa.
Frykten for den sørafrikanske varianten, 501Y.V2, bunner i en mutasjon som potensielt kan gjøre vaksiner mindre effektive mot viruset.
📻 Hør hvorfor utviklingen bekymrer toppforsker:
Forskerne er på vakt – av to årsaker:
1. Mutasjoner kan gjøre at pandemien varer lenger
Mutasjonene i 501Y.V2 ser ut til å …
- Øke smittsomheten med 50 prosent
- Gjøre vaksiner mindre effektive
- Øke risikoen for gjentatt smitte
Smittsomheten er i seg selv et stort problem fordi det gjør at flere må vaksineres for å oppnå flokkimmunitet.
Men særlig én kritisk mutasjon – E484K – i det såkalte spikeproteinet, ser ut tilå unnvike noen av de antistoffene som en vaksine eller tidligere sykdom danner. Dermed kan varianten redusere vaksinenes virkningsgrad, som ellers ligger på helt opp mot 95 prosent av de vaksinerte.
Ingen av faktorene ovenfor ser ut til å kunne omstarte epidemien, noe som var frykten med minkvarianten funnet i Danmark i fjor.
Men samlet sett kan mutasjonene sette vaksineinnsatsen tilbake, forlenge behovet for restriksjoner og gjøre at pandemien varer lenger.
2. Spesielle forhold kan speede opp mutasjoner
Influensaviruset bak spanskesyken, som herjet for 100 år siden, ble etter de første voldsomme utbruddene mer harmløst.
Samme vei trodde forskere SARS-CoV-2 ville bevege seg, men foreløpig ser mutasjonene ut til å gjøre viruset mer smittsomt og flinkere til å unnvike immunforsvaret.
SARS-CoV-2 muterer langsomt sammenlignet med for eksempel influensavirus, og derfor mener forskere at det vil det vare flere år før viruset har mutert nok til å slippe unna vaksinene helt.
Derfor er det høye antallet mutasjoner i blant annet den sørafrikanske varianten – åtte mutasjonerbare i spikeproteinet – kommet som en overraskelse på forskerne.
Problemet kan oppstå når spesielle forhold gjør at mutasjoner blir masseprodusert, for eksempel på minkfarmer eller i en enkelt immunsvekket pasient, som det antas å være tilfellet med den engelske varianten.
Slik muterer virus:
Mutasjonstype #1 - Genetisk skred
Små mutasjoner oppstår i viruset
Genene i et virus muterer hele tiden litt.
Mutasjonene skaper en ny variant
Derfor hoper den over tid opp flere og flere mutasjoner og kan på et tidspunkt utvikle seg til en ny variant av det opprinnelige viruset.
Mutasjonstype #2 - Genetisk skift
Viruser angriper celle
To eller flere virus angriper en celle.
Virusenes RNA kopieres
Inne i cellekjernen kopieres virusenes RNA.
Et nytt virus oppstår
Det skaper et nytt virus med egenskaper fra de opprinnelige virusene.
Det beste forsvaret mot ytterligere mutasjoner er å vaksinere så mange som mulig så raskt som mulig. Det er et kappløp med tiden – og derfor ser vi bekymrede virologer og epidemiologer i media for tiden.
Den gode nyheten: Vaksine dekker deler av sørafrikansk variant
Det amerikanske Center for Disease Control og de farmasøytiske bedriftene mener at vaksinene fortsatt virker på den sørafrikanske varianten tross mutasjonen.
Om varianten unngår vaksinenes effekt, er forskerne i ferd med å undersøke til bunns.
De foreløpige testene tyder på at Pfizer-vaksinen virker mot noen av mutasjonene, men E484K har fortsatt ikke vært studert.
Skulle koronaviruset mutere i en mer urovekkende retning, er forskerne allerede et skritt foran. I et år har forskere utstyrt andre virus med ulike muterte versjoner av spikeproteinet på SARS-CoV-2 for å se hvordan blod fra COVID-19-pasient bekjemper ulike mutasjoner.
Derfor vet forskerne hvilke mutasjoner de særlig skal være på vakt overfor.
Pfizer opplyser at de i løpet av seks uker kan justere sin vaksine for å ramme nye mutasjoner mer effektivt.