Koronaviruspartikler på celles overflate

Derfor er ikke koronavariantene alarmerende

Først var det den engelske varianten som satte i gang frykten for koronamutasjoner, og siden har flere nye mutasjoner kommet til og skapt bekymring – men vitenskapen maner nå til besinnelse.

Først var det den engelske varianten som satte i gang frykten for koronamutasjoner, og siden har flere nye mutasjoner kommet til og skapt bekymring – men vitenskapen maner nå til besinnelse.

NIH / Wikimedia Commons

Først kom den engelske mutasjonen i søkelyset, så den sørafrikanske og den brasilianske. Nå holder verdenssamfunnet et skarpt øye med en indisk variant.

Skrekkscenarioet er at en ny variant kan omgå vaksiner og den oppbygde immuniteten i samfunnet og dermed sette i gang en ny pandemi.

For tiden er det fire ulike SARS-CoV-mutasjoner på Verdens helseorganisasjon (WHO) sin oversikt over varianter som skaper bekymring.

VIDEO: Frykten ulmer i Brasil

Men forskningen peker samlet sett mot en overordnet konklusjon: Vi trenger ikke være så redde for de nye variantene.

1. Vaksiner bekjemper koronavarianter

Årsaken til at variantene på WHOs liste vekker bekymring, er at mutasjonene svekker immunforsvarets evne til å identifisere og angripe viruspartiklene, at de sprer seg lettere, og at de medfører mer alvorlige sykdomsforløp.

Når kroppen er vaksinert mot covid-19, utvikler den antistoffer som binder seg til eventuelle SARS-CoV-partikler som senere trenger seg inn i kroppen. Hvis viruset har mutert, kan antistoffene i noen tilfeller få problemer med å gjenkjenne partiklene.

Men ifølge WHO er det ikke noe forskning som tyder på at mutasjoner av koronavirus sett under ett svekker vaksinenes virkning.

En lang rekke forskningsresultater tyder tvert imot på en omfattende beskyttelse fra vaksinene mot samtlige varianter, for eksempel:

  • Britisk variant: Pfizer-vaksinen beskytter 97 prosent av de vaksinerte mot symptomer og sykehusinnleggelser.
  • Sørafrikansk variant: Johnson & Johnson-vaksinen gir 85 prosent beskyttelse.
  • Brasiliansk variant: I laboratorieforsøk har Pfizers og AstraZenecas vaksiner bare hatt en tredel av treffsikkerheten når det gjelder å nøytralisere virus, sammenlignet med prestasjonen mot den opprinnelige varianten – men bekjemper fortsatt viruset i de aller fleste tilfellene.
  • Indisk variant: Den indiske vaksinen fra Bharat Biotech ser ut til å virke mot den indiske varianten, akkurat som vaksinene fra Moderna og Pfizer.

Antistoffer er ikke immunforsvarets eneste våpen i arsenalet. De såkalte t-cellene ser ut til å virke både mot den engelske, sørafrikanske og brasilianske varianten.

Så selv om visse mutasjoner kan sette antistoffer fra kroppen ut av spill, vil andre deler av immunforsvaret bekjempe infeksjonen.

Eldre spansk kvinne blir vaksinert mot COVID-19

Programmer for vaksinering mot covid-19 er i gang over det meste av verden – her i Spania.

© Administración del Principado de Asturias / Wikimedia Commons

2. Immunforsvarets soldater justerer angrepet

Studier har vist at smitte, på samme måte som vaksine, gjør at kroppens t-celler opprettholder et varig vern mot enhver kjent koronavariant.

Dessuten viser en annen type av immunsystemets hukommelsesceller, b-cellene, tegn til at de også muterer i et forsøk på å utvide kroppens immunrespons slik at den rammer flere varianter.

VIDEO: Slik tøyler tidligere smittede korona

Selv om en tidligere smittet eller vaksinert person skulle bli infisert med SARS-CoV-2 igjen, er det usikkertl i hvilken grad vedkommende kan smitte andre.

3. Koronamutasjonene er begrenset

RNA-virus som SARS-CoV-2 muterer hele tiden, men bare de mest fordelaktige mutasjonene blir nedarvet.

Legene holder hovedsakelig øye med mutasjoner i de piggproteinene som sitter på overflaten av SARS-CoV-partikler, og som vaksinene lærer kroppen å angripe.

Coronavirus trænger ind i cellen med sin spikeproteine, der binder til receptoren
© Shutterstock/Lasse Alexander Lund-Andersen

1. Viruset trenger inn i cellen

En viruspartikkel trenger inn i kroppens celler via en reseptor. I viruset ligger det en kodestreng bestående av genetisk materiale som kalles RNA.

Viruspartikel bliver kopieret i celle, der danner mutation undervejs
© Shutterstock/Lasse Alexander Lund-Andersen

2. Partikkelen blir kopiert

Viruspartikkelen frigir sin RNA-kode, som cellen leser og bruker til å lage kopier. Under kopiering kan det oppstå små feil i koden, såkalte mutasjoner.

Coronavirus er muteret og har fået nye egenskaber i receptorbindingsdomænet på overfladeproteiner
© Shutterstock/Lasse Alexander Lund-Andersen

3. Ny viruspartikkel er mutert

Mutasjonen kan endre den nye viruspartikkelens overflate og evne til å feste seg til reseptorer. Mutasjonen spres når viruspartikkelen bryter ut og reproduserer seg i en ny celle.

Men forskning viser at de samme mutasjonene oppstår i helt ulike varianter. En mutasjon som kalles D614G, finnes for eksempel både i den engelske og den indiske varianten.

At de samme mutasjonene oppstår på tvers av landegrenser – såkalt konvergent evolusjon – betyr ifølge forskere at viruset har begrenset utviklingspotensial og begynner å gå tom for retninger å utvikle seg i.

Hvis verdens helsesystemer kan redusere smitten, vil viruset få enda dårlige vilkår for å mutere.

4. Boostere virker mot varianter

Forskere mener at covid-19-vaksinene i løpet av et år kan bli mindre effektive på grunn av mutasjoner, men de understreker samtidig at pandemibekjempelsen neppe blir satt tilbake til start.

Ikke desto mindre kan variantene gjøre at vaksiner og vaksineboostere må tilpasses fortløpende. Ny forskning viser at justeringen er mulig.

En ny covid-19-vaksinebooster som er produsert av Moderna, kan beskytte mot koronamutasjonene fra Brasil og Sør-Afrika, viser de innledende forsøkene i en ny studie.

Moderna har testet boosteren på 40 mennesker som har vært fullvaksinert med Moderna-vaksinen i mellom seks og åtte måneder. Halvparten av gruppen hadde på forhånd utviklet antistoffer mot den sørafrikanske mutasjonen B.1.351 og den brasilianske P1.

Forsøkspersonene fikk enten en ny dose av den originale vaksinen eller en dose av vaksineboosteren. Resultatene viste at begge grupper hadde flere antistoffer mot mutasjonene, men at de som fikk boosteren, hadde 150 prosent flere antistoffer enn de som fikk den originale vaksinen.