Én var James Bond for en natt. En annen opplevde at det vokste sukkulenter ut av beina. Mange flykter på dramatisk vis fra synlige og usynlige fiender.
Under hashtagen #pandemicdreams forteller Twitter-brukere om et drømmeunivers som under koronakrisen har blitt mye mer fargerikt, detaljert og merkelig enn vanlig.
Mange spørreskjemaundersøkelser om koronavirusets innflytelse på drømmene er underveis, og til sammen tegner de foreløpige resultatene et bilde av sporene viruset setter i drømmeland.
Studienes umiddelbare konklusjoner er:
- Vi drømmer mer
- Drømmene er mer fargerike
- Vi husker i høyere grad drømmene
Begivenheter preger drømmene
Psykologer verden over bekrefter bildet fra sosiale medier og blogger: Koronasituasjonen fører til økt drømmeaktivitet. De presise årsakene er uklare, men tidligere studier har vist at vi drømmer mest når hjernen bearbeider kraftige psykiske påvirkninger fra nylige begivenheter.
For tiden viser oversikter fra for eksempel England et høyere angst- og stressnivå i befolkningen, som kan være anledning til rushtrafikken i drømmeland.
Du er ikke alene – hør hvordan sære drømmer strømmer frem verden over:
Koronakrisen skaper filmiske drømmer
Felles for alle de nye studiene er at respondentene også forteller om mer livlige og medrivende drømmer. Lignende effekter har vist seg i befolkninger etter naturkatastrofer og kriger.
Forskere gjetter på at de nærmest filmatiske drømmene både kan skyldes mer og mindre søvn. De som sover mer, når lenger ned i en søvnfase som kalles REM-søvn, der spesielt hjernens visuelle og følelsesregulerende senter blir aktivert.
De som sover mindre, opplever en såkalt rebound i REM-søvnen, der fasen kompenserer for søvnmangel ved å øke intensiteten av drømmene.
Ofte involverer koronadrømmene også gamle venner, steder og begivenheter. Drømmer er typisk en speiling av opplevelser fra dagen som har gått, men studier har vist at perioder med begrenset aktivitet og sosial interaksjon – for eksempel under isolasjon – tvinger underbevisstheten til å dykke etter dypere minner.
Nattens opplevelser huskes tydeligere
Blant respondentene i en fransk studie opplevde 35 prosent at de i høyere grad husket drømmene sine og 15 prosent opplevde at drømmene var mer negative.
Besvarelsene i en italiensk studie tyder på at personer – særlig i sykdomsbekjempelsens frontlinje – opplever flere mareritt og hyppige oppvåkninger, kalt parasomni. Tilstanden kan ifølge tidligere studier påvirke evnen til å gjengi drømmer.
Drømmeminnene kan også skyldes at noen rett og slett sover mer og har mer rolige oppvåkninger.
Skam og frykt for korona preger drømmene
Spørreskjemaundersøkelsene skal forsøke å tegne en rød tråd mellom koronadrømmene, men allerede nå tegner koronavirus til å sette et direkte eller indirekte avtrykk i drømmene, forklarer psykologen Deirdre Barrett fra Harvard Medical School til National Geographic.
I drømme blir koronaviruset ofte erstattet av en synlig frykt, for eksempel insekter.
For mange i helsevesenet handler drømmene om å redde menneskeliv, men andres underbevissthet skifter ut viruset med irrasjonelle trusler som insekter, zombier og monstre. Andre igjen opplever skamfulle scenarier der de går tomme for toalettpapir midt i en kantine eller kjemper for å hamstre masker.
Men uansett innholdet kan drømmene være et sunnhetstegn. Studier viser at REM-søvnen er helt avgjørende for vårt humør og evner til å lære.
Den nye drømmeaktiviteten kan ifølge noen forskere tolkes som at vi vender tilbake til et tidligere søvnmønster, der vi sov mer og brukte mer tid i REM-søvnen. Forskerne hevder at den normalt hektiske hverdagen for mange fører til en global epidemi av manglende drømmesøvn.
Hvis et koronamareritt tar overhånd, tyder nyere forskning på at de rette teknikkene kan styre drømmene. En metode som kalles dream mastery går ut på å gjenfortelle handlingen i en tilbakevendende drøm som en godnatthistorie for seg selv, men med et mer positivt sluttresultat.