Delta-variant

Deltavarianten øker risikoen for alvorlig koronaforløp

En ny koronavariant ruller inn over Norge. Den er mer smittsom. Den er mer motstandsdyktig overfor vaksiner. Og den fordobler risikoen for innleggelse.

En ny koronavariant ruller inn over Norge. Den er mer smittsom. Den er mer motstandsdyktig overfor vaksiner. Og den fordobler risikoen for innleggelse.

Shutterstock

Delta-variant er dominerende i Norge

Smitte med deltavarianten – tidligere kalt den indiske varianten – er den dominerende koronavarianten i verden – og det kan gjøre kampen mot smittespredning mer utfordrende.

Da deltavarianten begynte å gjøre sitt inntog sommeren 2021, var vurderingene at den var 50–64 prosent mer smittsom enn den britiske varianten – også kalt alfa-varianten. Og den britiske varianten er i seg selv 50 prosent mer smittsom enn den som rammet oss i mars 2020.

Høsten 2021 er det hele 56 nye undervarianter av delta-varianten, og i England overvåker helsepersonell og forskere akkurat nå spesielt en av dem.

Den nye delta-varianten har fått navnet AY.4.2, og den har to mutasjoner på det såkalte spike-proteinet – den delen av viruset som fester seg på friske celler. Ifølge forskere er AY.4.2 opptil ti prosent mer smittsom enn den dominerende varianten av delta.

  1. september 2021 sto AY.4.2 allerede for seks prosent av nye smittede i England. I USA er det inntil videre bare konstatert tre tilfeller.
Person på indlagt med coronavirus

© Shutterstock

Fakta om deltavarianten

  • Navn: Deltavarianten, den indiske varianten eller B. 1.617.2.
  • Opprinnelse: Varianten kommer fra India, og den begynte å spre seg i begynnelsen av mars 2021.
  • Utbredelse: 130 land til nå
  • Smittsomhet: 50–64 prosent mer smittsom enn den britiske varianten.
  • Andre kjennetegn: Varianten er mer motstandsdyktig overfor vaksiner og har et annet symptombilde enn tidligere varianter.

Delta-variant og sykdomsforløp

Deltavarianten kan gi et mer alvorlig koronaforløp

En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet peker også på at deltavarianten øker risikoen for at den smittede må legges inn.

I Skottland, der deltavarianten er dominerende, har forskere analysert data fra 5,4 millioner mennesker, og resultatene viser at den nye varianten fordobler risikoen for å bli innlagt.

Rapporter fra sykehus rundt om i verden peker i samme retning.

I den kinesiske storbyen Guangzhou, der deltavarianten også sprer seg, melder leger om at opp mot tolv prosent av de smittede blir alvorlig syke innen tre-fire dager. Tidligere lå tallet på to–tre prosent.

Legene forteller også at mengden virus i kroppen vokser raskere enn ved smitte med andre varianter. Den minker også langsommere.

I USA har flere barn blitt innlagt etter at delta-varianten gjorde sitt inntog. Forskere understreker imidlertid at det er for tidlig å si om delta-varianten forårsaker mer alvorlig sykdom blant barn enn tidligere varianter.

Delta-variant og symptomer

Deltavarianten gir andre symptomer

Britiske pasienter rapporterer også om andre symptomer ved smitte med deltavarianten.

De vanligste symptomene ved koronavirus har lenge vært

  • feber
  • tørrhoste
  • tretthet
  • nedsatt smaks- og luktesans

De vanligste symptomene ved den nye deltavarianten ser ut til å være

  • feber
  • sykdomsfølelse
  • muskelømhet
  • rennende nese
  • hodepine
  • vondt i halsen

Det er særlig rennende nese som er overraskende, siden det ikke tidligere har vært forbundet med covid-19.

Symptomene på deltavarianten betyr også at den kan forveksles med en alvorlig forkjølelse blant dem som får et mildere forløp.

Leger oppfordrer derfor til at man tester seg hvis man opplever forkjølelsessymptomer.

Et genetisk skred er kjennetegnet av små naturlige mutasjoner i viruset som over tid utvikler seg til en ny variant som forvirrer immunforsvaret. Det genetiske skredet er for eksempel årsaken til at mange mennesker opplever å få influensa flere ganger på en sesong.

Koronaviruset trenger inn i cellen med spikeproteinet, som bindes til reseptoren
© Shutterstock/Lasse Alexander Lund-Andersen

Virus trenger inn i cellen

En viruspartikkel trenger inn i kroppens celler. Viruset overfører en kodestreng som består av genetisk materiale, RNA, til cellen.

Viruspartikkelen kopieres i cellen, som danner mutasjonen underveis
© Shutterstock/Lasse Alexander Lund-Andersen

Kode overtar cellen

RNA-koden overtar cellekjernen, som leser koden og bruker den som oppskrift til å danne nye viruskopier.

Koronaviruset er mutert og har fått nye egenskaper i reseptorbindingsdomenet på overflateproteiner
© Shutterstock/Lasse Alexander Lund-Andersen

Kopiering skaper feil

I kopieringen kan det iblant oppstå små feil i koden som kalles mutasjoner. De kan endre de nye viruspartiklenes evne til å bryte seg inn i celler.

Delta-variant og vaksiner

Deltavariant er mer motstandsdyktig mot vaksiner

Studier viser at koronavaksinene ikke er like effektive mot delta-varianten som tidligere varianter.

Delta-varianten kan for eksempel lettere smitte folk og gjøre dem syke hvis de bare har fått den første vaksinedosen.

Dessuten kan ferdigvaksinerte i høyere grad bli smittet med delta-varianten – men som regel bare med milde symptomer, eller helt uten symptomer. Brorparten av de innlagte med delta-varianten er imidlertid ikke-vaksinerte

Her er de foreløpige studiene av vaksinenes effekt mot delta-varianten.

Pfizer/BioNTech-vaksinen og deltavarianten

Ifølge en engelsk studie fra mai gir Pfizer/BioNTech-vaksinen 33 prosent beskyttelse mot deltavarianten tre uker etter første stikk. Det tallet var 50 prosent ved smitte med den britiske varianten.

To uker etter andre stikk gir Pfizer/BioNTech-vaksinen imidlertid markant økt beskyttelse mot deltavarianten. Det viser en fortsatt ikke fagfellevurdert analyse.

Nye tall fra Israel, der store deler av befolkningen er vaksinert med Pfizer/BioNTech-vaksinen, tyder også på at vaksinen har nedsatt effekt mot varianten. Her er effektiviteten etter to stikk anslått til å være 64 prosent.

Det betyr at vaksinen ikke stanser sykdommen, men alt tyder på at den fortsatt gir beskyttelse mot alvorlig sykdom, innleggelse og død.

De israelske tallene kommer med de forbeholdene at data bare er samlet inn over en kort periode, og at resultatene er ikke lagt fram slik at andre helsemyndigheter kan se dem.

En mindre kanadisk studie som fortsatt ikke er fagfellevurdert, tegner et litt mer positivt bilde av Pfizer/BioNTech-vaksinens beskyttelse mot deltavarianten. Her viser resultatene at beskyttelsen etter ett stikk er 57 prosent og 87 prosent etter to.

Moderna-vaksinen og delta-varianten

Ifølge den farmasøytiske bedriftenen Moderna beskytter vaksinen deres også mot delta-varianten. Den konklusjonen kommer etter at Moderna har undersøkt blodet fra vaksinerte personer og bare observert et «lett fall i nøytraliserende egenskaper». Modernas studie venter på å bli fagfellevurdert.

En amerikansk studie som også venter på å bli fagfellevurdert, har observert samme tendens, og kårer Moderna som den vaksinen som beskytter best mot delta-varianten. I studien inngikk 50.000 personer, og resultatene viser at Moderna beskytter 76 prosent mot infeksjon. I studien beskyttet Pfizer bare 46 prosent etter andre dose.

Ifølge en kanadisk studie framprovoserer Modernas vaksine generelt også en sterkere reaksjon fra immunforsvaret – og spesielt hos eldre mennesker – enn vaksinen til Pfizer. Den kanadiske studien avventer også å bli fagfellevurdert.

AstraZeneca-vaksinen og deltavarianten

Den engelske studien som viste at Pfizer/BioNTech-vaksinen hadde nedsatt beskyttelse ved både første og andre stikk, og det gjelder også AstraZeneca-vaksinen som mange engelskmenn har fått.

Her viste resultatene at AstraZeneca-vaksinen – som Pfizer/BioNTech-vaksinen – gir en beskyttelse på 33 prosent mot deltavarianten tre uker etter første stikk. To uker etter andre stikk var beskyttelsen økt, men ikke i samme grad som ved Pfizer/BioNTech-vaksinen.

Johnson & Johnson-vaksinen og deltavarianten

Akkurat som Moderna har Johnson & Johnson testet sin vaksines effektivitet overfor deltavarianten, og ifølge resultater som fortsatt ikke er fagfellevurdert, gir vaksinen en god beskyttelse.

De skriver faktisk at de ser et immunsvar som er bedre enn det de har observert ved den sørafrikanske varianten.

Delta-variant og flokkimmunitet

Siden vaksinene ikke kan forhindre smitte med delta-varianten, betyr det at koronasmitte vil fortsette å sirkulere i samfunnet.

Derfor mener flere forskere, blant andre professor sir Andrew Pollard ved Oxford Vaccine Group, at flokkimmunitet mot koronavirus blir vanskelig å oppnå.

«Delta-varianten vil fortsatt smitte folk som har blitt vaksinert. Det betyr at alle som fortsatt ikke er vaksinert, vil møte viruset, og at vi ikke har noe som fullt og helt vil stoppe smitte», forteller Pollard.

Flokkimmunitet oppstår når en stor andel av befolkningen er immune mot smitte med en infeksjonssykdom og derfor ikke kan gi smitten videre til den delen av befolkningen som ikke er immune.

Hvor stor del av befolkningen som må være immune, er avhengig av den enkelte sykdommen.