Deltavariant er dominerende i Norge
Smitte med deltavarianten, tidligere kalt den indiske varianten, er den dominerende koronavarianten i verden – og det kan hindre kampen mot smittespredning.
Da deltavarianten gjorde sitt inntog sommeren 2021, var vurderingen at deltavarianten er 50–64 prosent mer smittsom enn den britiske varianten – også kalt alfa-varianten. Og den britiske varianten er i seg selv 50 prosent mer smittsom enn den varianten som rammet oss i mars 2020.
Årsaken til deltavariantens økte smittsomhet kan ifølge ny forskning skyldes en spesiell mutasjon kalt R203M. Mutasjonen ser ut til å endre et protein i virusets arvemasse, noe som øker evnen til å produsere viruspartikler og infisere celler.
Fakta om deltavarianten
- Navn: Deltavarianten, den indiske varianten eller B. 1.617.2.
- Opprinnelse: Varianten kommer fra India, og den begynte å spre seg i begynnelsen av mars 2021.
- Smittsomhet: 50–64 prosent mer smittsom enn den britiske varianten.
- Andre kjennetegn: Varianten er mer motstandsdyktig overfor vaksiner og har et annet symptombilde enn tidligere varianter.
Delta-pluss – ny undervariant sprer seg
Per høsten 2021 er det hele 56 nye undervarianter av deltavarianten, og i England overvåker helsepersonale og forskere akkurat nå spesielt en av dem.
Den nye deltavarianten har fått navnet AY. 4.2, men kalt også delta-pluss.
Delta-pluss er kjennetegnet ved to mutasjoner på det såkalte spikeproteinet – den delen av viruset som fester seg på de friske cellene.
Ifølge forskere er delta-pluss opptil ti prosent mer smittsom enn den dominerende varianten av delta.
Delta-pluss har begynt å spre seg i flere land, blant annet i Norge. Delta-pluss ble første gang registrert i Norge i begynnelsen av august, og senere har det vært flere hundre smittetilfeller.
Det er inntil videre ikke noe som tyder på at delta-pluss gir andre symptomer enn deltavarianten.
Delta-variant og sykdomsforløp
Deltavariant kan gi et alvorligere koronaforløp
En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet tyder på at deltavarianten øker risikoen for at den smittede skal innlegges.
I Skottland har forskere analysert data fra 5,4 millioner mennesker, og resultatene viser at den nye varianten fordobler risikoen for å bli innlagt.
Rapporter fra sykehus rundt om i verden peker i samme retning.
I den kinesiske storbyen Guangzhou melder leger for eksempel at opp mot tolv prosent av de smittede blir alvorlig syke innen tre-fire dager. Før deltavarianten lå tallet omkring to-tre prosent.
Legene forteller også at mengden virus i kroppen vokser raskere enn ved smitte med andre varianter. Den minker også langsommere.
I USA har flere barn blitt innlagt etter at delta-varianten gjorde sitt inntog. Forskere understreker imidlertid at det er for tidlig å si om deltavarianten forårsaker mer alvorlig sykdom blant barn enn tidligere varianter.
Delta-variant og symptomer
Deltavarianten gir andre symptomer
Britiske pasienter rapporterer også om andre symptomer ved smitte med deltavarianten.
De vanligste symptomene ved koronavirus har lenge vært
- feber
- tørrhoste
- tretthet
- nedsatt smaks- og luktesans
De vanligste symptomene ved den nye deltavarianten ser ut til å være
- feber
- sykdomsfølelse
- muskelømhet
- rennende nese
- hodepine
- vondt i halsen
Det er særlig rennende nese som er overraskende, siden det ikke tidligere har vært forbundet med covid-19.
Symptomene på deltavarianten betyr også at den kan forveksles med en alvorlig forkjølelse blant dem som får et mildere forløp.
Leger oppfordrer derfor til at man tester seg hvis man opplever forkjølelsessymptomer.
Slik muterer koronavirus
Virus trenger inn i cellen
En viruspartikkel trenger inn i kroppens celler. Viruset overfører en kodestreng som består av genetisk materiale, RNA, til cellen.
Kode overtar cellen
RNA-koden overtar cellekjernen, som leser koden og bruker den som oppskrift til å danne nye viruskopier.
Kopiering skaper feil
I kopieringen kan det iblant oppstå små feil i koden som kalles mutasjoner. De kan endre de nye viruspartiklenes evne til å bryte seg inn i celler.
Delta-variant og vaksiner
Deltavariant er mer motstandsdyktig mot vaksiner
Studier viser at koronavaksinene ikke er like effektive mot delta-varianten som tidligere varianter.
Delta-varianten kan for eksempel lettere smitte folk og gjøre dem syke hvis de bare har fått den første vaksinedosen.
Dessuten kan ferdigvaksinerte i høyere grad bli smittet med delta-varianten – men som regel bare med milde symptomer, eller helt uten symptomer. Brorparten av de innlagte med delta-varianten er imidlertid ikke-vaksinerte
Her er de foreløpige studiene av vaksinenes effekt mot delta-varianten.
Pfizer/BioNTech-vaksinen og deltavarianten
Ifølge en engelsk studie fra mai gir Pfizer/BioNTech-vaksinen 33 prosent beskyttelse mot deltavarianten tre uker etter første stikk. Det tallet var 50 prosent ved smitte med den britiske varianten.
To uker etter andre stikk gir Pfizer/BioNTech-vaksinen imidlertid markant økt beskyttelse mot deltavarianten. Det viser en fortsatt ikke fagfellevurdert analyse.
Nye tall fra Israel, der store deler av befolkningen er vaksinert med Pfizer/BioNTech-vaksinen, tyder også på at vaksinen har nedsatt effekt mot varianten. Her er effektiviteten etter to stikk anslått til å være 64 prosent.
Det betyr at vaksinen ikke stanser sykdommen, men alt tyder på at den fortsatt gir beskyttelse mot alvorlig sykdom, innleggelse og død.
De israelske tallene kommer med de forbeholdene at data bare er samlet inn over en kort periode, og at resultatene er ikke lagt fram slik at andre helsemyndigheter kan se dem.
En mindre kanadisk studie som fortsatt ikke er fagfellevurdert, tegner et litt mer positivt bilde av Pfizer/BioNTech-vaksinens beskyttelse mot deltavarianten. Her viser resultatene at beskyttelsen etter ett stikk er 57 prosent og 87 prosent etter to.
Moderna-vaksinen og delta-varianten
Ifølge den farmasøytiske bedriftenen Moderna beskytter vaksinen deres også mot delta-varianten. Den konklusjonen kommer etter at Moderna har undersøkt blodet fra vaksinerte personer og bare observert et «lett fall i nøytraliserende egenskaper». Modernas studie venter på å bli fagfellevurdert.
En amerikansk studie som også venter på å bli fagfellevurdert, har observert samme tendens, og kårer Moderna som den vaksinen som beskytter best mot delta-varianten. I studien inngikk 50.000 personer, og resultatene viser at Moderna beskytter 76 prosent mot infeksjon. I studien beskyttet Pfizer bare 46 prosent etter andre dose.
Ifølge en kanadisk studie framprovoserer Modernas vaksine generelt også en sterkere reaksjon fra immunforsvaret – og spesielt hos eldre mennesker – enn vaksinen til Pfizer. Den kanadiske studien avventer også å bli fagfellevurdert.
AstraZeneca-vaksinen og deltavarianten
Den engelske studien som viste at Pfizer/BioNTech-vaksinen hadde nedsatt beskyttelse ved både første og andre stikk, og det gjelder også AstraZeneca-vaksinen som mange engelskmenn har fått.
Her viste resultatene at AstraZeneca-vaksinen – som Pfizer/BioNTech-vaksinen – gir en beskyttelse på 33 prosent mot deltavarianten tre uker etter første stikk. To uker etter andre stikk var beskyttelsen økt, men ikke i samme grad som ved Pfizer/BioNTech-vaksinen.
Johnson & Johnson-vaksinen og deltavarianten
Akkurat som Moderna har Johnson & Johnson testet sin vaksines effektivitet overfor deltavarianten, og ifølge resultater som fortsatt ikke er fagfellevurdert, gir vaksinen en god beskyttelse.
De skriver faktisk at de ser et immunsvar som er bedre enn det de har observert ved den sørafrikanske varianten.
Deltavariant og flokkimmunitet
Siden vaksinene ikke kan forhindre smitte med delta-varianten, betyr det at koronasmitte vil fortsette å sirkulere i samfunnet.
Derfor mener flere forskere, blant andre professor sir Andrew Pollard ved Oxford Vaccine Group, at flokkimmunitet mot koronavirus blir vanskelig å oppnå.
«Deltavarianten vil fortsatt smitte folk som har blitt vaksinert. Det betyr at alle som fortsatt ikke er vaksinert, vil møte viruset, og at vi ikke har noe som fullt og helt vil stoppe smitte», forteller Pollard.
Flokkimmunitet oppstår når en stor andel av befolkningen er immune mot smitte med en infeksjonssykdom og derfor ikke kan gi smitten videre til den delen av befolkningen som ikke er immune.
Hvor stor del av befolkningen som må være immune, er avhengig av den enkelte sykdommen.