Flere smittet, flere alvorlig syke og flere innlagte og døde – også unge – følger i hælene på koronavarianten med navnet P1.
Mutasjonen har sannsynligvis oppstått i Manaus i den nordvestlige delen av det hardt rammede Brasil. Men nå har den også ankommet til minst 15 europeiske land, inkludert Danmark, Sverige og Norge.
I Danmark og USA har det oppstått smittekjeder uten de smittede har vært på reise eller vært i kontakt med personer som har vært det.
Samtidig har forskere lært mer om den nye varianten, og nå slår de alarm.
Brasiliansk variant er verre på alle måter
Studier har blant annet vist at P1:
- Smitter dobbelt så mye.
- Øker virusproduksjonen i kroppen ti ganger.
- Er seks ganger mindre følsom overfor antistoffer.
- Smitter flere unge.
- Gjør unge mer syke.
- Sannsynligvis ikke er mottakelig for vaksine – i hvert fall ikke den kinesiske.
I Manaus midt i Amazona ble ca. 76 prosent av befolkningen smittet under pandemiens første bølge. Det fikk forskere til å tro at befolkningen ville utvikle flokkimmunitet. I stedet herjer en ny bølge – verre enn den første.
I Brasil har P1 rammet som en steppebrann. Landet står for nesten en fjerdedel av koronadødsfallene for tiden, selv om brasilianerne bare utgjør tre prosent av verdens befolkning.
En ny oversikt fra brasilianske myndigheter viser dessuten at yngre mennesker i høyere grad dør av COVID-19. Omkring 4150 under 40 år døde av koronavirus i mars, noe som er mer enn tre ganger så mange som i januar.
Mutasjon kan ødelegge vaksineplan
P1 ble oppdaget i november 2020 og vakte raskt bekymring fordi den har noen av de samme mutasjonene i spike-proteinet som de britiske og sørafrikanske variantene.
Proteinet er den nøkkelen viruspartiklene bruker for å trenge inn i cellene i kroppen. Når nøkkelen endrer seg drastisk, vil ikke kroppen lenger gjenkjenne viruset, selv om en person tidligere har vært smittet.
Video: Slik stanser tidligere smittede korona
Heldigvis har ikke de foreløpige studiene fra Johnson & Johnson, Pfizer og AstraZeneca dokumentert en svekkelse i vaksinenes effektivitet. Vaksinene beskytter faktisk bedre enn antistoffer fra tidligere smitte, ser det ut til.
Men en ny studie vekker bekymring. Forskere har funnet enda en utgave av den brasilianske varianten som har ytterligere mutasjoner i en del av spike-proteinte som kalles N-terminus.
Slik muterer koronavirus
1. Virus trenger inn i celle
En viruspartikkel trenger inn i cellene i kroppen. Viruset overfører en kodestreng som består av genetisk materiale som kalles RNA til cellen.
2. Kode overtar celle
RNA-koden overtar cellekjernen, som leser koden og bruker den som oppskrift til å danne nye viruskopier.
3. Kopiering skaper feil
I kopieringen kan det iblant oppstå små feil i koden, mutasjoner, som for eksempel kan endre nye viruspartiklers evne til å bryte seg inn inn i celler.
Mutasjonene er såkalte slettinger som fjerner noen av virusets reseptorer, som antistoffene i kroppen kan gå til angrep på.
Forskerne frykter at det gjør immunforsvaret mindre motstandsdyktig overfor viruset.
Akkurat hvordan mutasjonene i P1 endrer partiklenes vei inn i kroppen, er fortsatt ikke fastslått. Men forskere konkluderer med at P1 drev den andre koronabølgen i Brasil.
Utviklingen i Brasil og smittespredningen til resten av verden understreker hvor viktig det er med et globalt samarbeid om vaksineplanene. En koronamutant i Brasil blir lynraskt en koronamutant i Europa.