Tre kanyler i et vaksineglas

Boostervaksine: Slik gjenoppliver det tredje stikket koronaforsvaret ditt

Koronasmitte blant vaksinerte har ført til behovet for fornyet beskyttelse med en boostervaksine. Hva betyr det tredje stikket for deg?

Koronasmitte blant vaksinerte har ført til behovet for fornyet beskyttelse med en boostervaksine. Hva betyr det tredje stikket for deg?

Shutterstock

Hva er en booster-vaccine?

De fleste vaksinene mister virkning over tid

En boostervaksine er en ekstra dose av en vaksine som allerede har blitt gitt. Med få unntak avtar virkningen av alle vaksiner over tid.

En boostervaksine kan derfor brukes til å minne immunsystemet – spesielt de såkalte B- og T-cellene som gjenkjenner og angriper inntrengende trusler – om den tidligere vaksineframkalte reaksjoner slik at det igjen kan nedkjempe sykdommen.

En boostervaksine utsetter mottakeren for det såkalte antigenet som vaksinen skal beskytte mot. Ved koronavirus er antigenet for eksempel et overflateprotein på viruspartiklene.

Etter en infeksjon eller en vaksinasjon produserer kroppen antistoffer som nedkjemper virustrusselen. Over tid faller mengden antistoffer, og i tillegg kan viruset mutere. Det betyr at kroppen igjen kan smittes. Men spesielle immunceller kan raskt ta opp kampen igjen hvis en boostervaksine minner immunsystemet om virustrusselen.

Virus, ulike celler og antistoffer
© Shutterstock

Første infeksjon

Når en vaksine blir sprøytet inn i kroppen, aktiveres en rekke celler i immunforsvaret som kalles T- og B-celler. Akkurat som ved en vanlig infeksjon går T-celler (blå) til angrep på den ukjente trusselen. De aktiverer B-celler (rødlig) som blant annet lærer blodets plasmaceller (oransje) å produsere antistoffer (grønne y-er) mot viruset.

Ulike celler og antistoffer
© Shutterstock

Venteposisjon

Etter hvert som tiden går, faller antallet antistoffer (grønn). T- og B-celler (blå og rødlig) sirkulerer i lengre tid, mens en spesiell type seiglivede B-celler – hukommelsesceller (rødlig med grønne antistoffer) – legger seg på lur i blant annet milten og lymfeknutene.

Virus, ulike celler og antistoffer
© Shutterstock

Gjenoppvåkning

Hvis kroppen får en boostervaksine, blir hukommelses-B-cellene raskt gjenaktivert og kopiert. Hele immunresponsen begynner forfra, men det skjer raskere, og produksjonen av antistoffer (grønne y-er) stiger til et høyere nivå enn tidligere.

En lang rekke vaksiner mot andre sykdommer krever også boostere.

En influensavaksine må for eksempel fornyes årlig, stivkrampevaksinen hvert tiende år.

VIDEO: Derfor krever noen vaksiner boostere

Boostervaksiner kan justeres

I de fleste tilfellene er en boostervaksine identisk med den første innsprøytingen. Men de kan også justeres slik at de for eksempel beskytter bedre mot nye virusvarianter.

Både Pfizer og Moderna arbeider med forbedrede boostervaksiner som er mer effektive mot koronavarianter.

Begge vaksiner er basert på den nye mRNA-teknologien som gjør det lett å justere og forbedre vaksinen mot for eksempel omikron-varianten.

koronavirus-partikler
© Shutterstock

Fakta om omikron-varianten

  • Navn: Omikron (eng. Omicron) eller B.1.1.529.
  • Opprinnelse: Varianten ser ut til å komme fra det sørlige Afrika, og den ble identifisert 23. november 2021.
  • Smittsomhet: Ifølge en fortsatt ikke fagfellevurdert dansk studie er omikron opptil halvannen gang så smittsom som delta-varianten. Delta-varianten er omkring 50–60 prosent mer smittsom enn alfa-varianten som spredte seg i begynnelsen av 2020.
  • Mutasjoner: Varianten har omkring 50 mutasjoner, og av disse er 43 på det piggproteinet som viruset bruker til å trenge seg inn i celler med. Til sammenligning har delta-varianten 18 mutasjoner på piggproteinet.
  • Symptomer: Studier tyder på at omikron gir symptomer som utmattelse, vondt i kroppen og hodepine. Symptomer som hoste og tap av lukte- og smakssans er sjeldnere.
  • Risiko for alvorlig sykdom: Foreløpige data viser at risikoen for å bli innlagt med omikron-varianten er halvparten av risikoen for å bli innlagt med delta-varianten.

Boostervaksine og bivirkninger

Samme bivirkninger

Akkurat nå er det ingenting som tyder på at det er risiko forbundet med et tredje stikk, men forskningen er sparsom.

I USA har om lag en million mennesker mottatt en boostervaksine, og ifølge amerikanske helsemyndigheter har det ikke gitt grunn til bekymring.

Bivirkningene etter en boostervaksine ser ut til å være de samme som etter den innledende vaksinasjonen.

Her er et overblikk over Pfizer-vaksinens bivirkninger, som i grove trekk ligner de andre vaksinene.

Hyppige bivirkninger

Kan påvirke mer enn 1 av 10:

  • Smerter/ømhet rundt injeksjonen (+80 prosent av alle vaksinerte)
  • Tretthet (+60 prosent)
  • Hodepine (+50 prosent)
  • Muskelsmerte (+30 prosent)
  • Kuldegysninger (+30 prosent)
  • Leddsmerter (+20 prosent)
  • Feber (+10 prosent)

Hyppige bivirkninger

Kan påvirke opptil 1 av 10:

  • Hevelse på injeksjonsstedet
  • Rødhet på injeksjonsstedet
  • Kvalme

Sjeldne bivirkninger

Kan påvirke opptil 1 av 100:

  • Hevelser i lymfekjertler
  • Utilpasshet

Listen av bivirkninger er basert på britiske myndigheters liste

Skal alle ha en boostervaksine?

Koronavaksinenes virkning daler over tid.

Det skjer i takt med:

  • Immunresponsens avtagende effekt
  • Utviklingen av nye virusvarianter

Begge faktorer påvirker hvor høy prosentdel av de vaksinerte som unngår å få COVID-19.

Ifølge Pfizer-BioNTech faller vaksinens effektivitet fra 96 til 84 prosent på seks måneder. Og mange vaksinerte blir nå smittet, spesielt med den nye omikron-varianten.

Derfor er mange land i gang med å gi en tredje dose til enten noen alders- og befolkningsgrupper eller for alle.

I USA får alle tilbudt et tredje stikk fra slutten av september 2021 – minst åtte måneder etter den opprinnelige vaksinasjonens andre stikk.

I Danmark får alle dansker over 18 år tilbudt en tredje dose 4,5 måneder etter å ha mottatt andre dose. I Finland skjer det etter fire måneder, mens det i Norge er etter seks måneder.

To stikk gir fortsatt beskyttelse

Noen eksperter mener at den fallende beskyttelsen kan forklares av en lang rekke faktorer – for eksempel endret atferd og økt testkapasitet – og at vi derfor ikke har den vitenskapelige bakgrunnen til å anbefale boostervaksiner.

Dessuten tyder foreløpigeresultater på at vaksinene tross alt fortsatt forhindrer alvorlig sykdom, innleggelse og død.

Verdens helseorganisasjon, WHO, har på det kraftigste opfordret til at hele verdens befolkning blir vaksinert før den tredje dosen tas i bruk, slik at vi unngår flere mutasjoner.

VIDEO: WHOs generaldirektør oppfordrer til å vente med boostervaksiner

Hvilken boostervaksine skal du ha?

Amerikanske helsemyndigheter anbefaler at alle mottar en boostervaksine som er den samme som den som opprinnelig ble sprøytet inn.

Men mindre studier har vist at det faktisk kan være en fordel å gi tredje stikk med en mRNA-vaksine som Moderna eller Pfizer hvis de foregående stikk var med en annen type vaksine.

WHO advarer imidlertid mot å blande vaksiner på måfå.

For de ulike vaksinene gjelder ulike retningslinjer:

  • De amerikanske helsemyndighetene, CDC, har inntil videre godkjent å bruke Pfizer/BioNTech og Moderna som boostervaksiner.
  • I Johnson&Johnsons tilfeller forventer CDC også at vaksinemottakerne trenger et tredje stikk, men siden vaksinen ble godkjent senere, er datainnsamlingen fortsatt i gang.
  • AstraZeneca-vaksinen er ikke godkjent i USA, men i Storbritannia avventer myndighetene akkurat nå data for det eventuelle behovet for en boostervaksine.

Ifølge noen forskere vil en boostervaksine i koronavirusets tilfelle forlenge både beskyttelsen og varigheten av vaksinenes effekt.

Derfor kan vi kanskje glede oss over at en boostervaksine, for de fleste, blir siste stikk på lang tid.