Det gamle kjerringrådet om å tørke håret før det blir utsatt for kaldt vær, inneholder en viss porsjon fornuft. Vannet utgjør ingen risiko i seg selv, men kan indirekte gi en forkjølelse gode betingelser for å få feste i kroppen.
Når du går ut med vått hår, begynner vannet å fordampe, og fordampingen forbruker energi som blir tatt fra hodet ditt i form av varme. Dermed blir hodet nedkjølt.
Kulde svekker slimhinner
Hvis temperaturen utenfor allerede er lav, økes risikoen for at nedkjølingen forplanter seg i nesen og halsen. Og flere studier tyder på at nedkjøling av de øvre luftveiene gjør oss mer utsatt for forkjølelsesvirus.
En teori om årsakssammenhengen er at kulden får slimhinnene i nesen og halsen til å trekke seg sammen slik at slimlaget ikke bremser viruspartikler like effektivt. Derfor blir slimhinnene mer sårbare for en infeksjon.
Kulden får også blodkarene i luftveiene til å trekke seg sammen. Karene er adgangsveier for de hvite blodcellene som bekjemper virus, så hvis de trekker seg sammen, når færre virusbekjempende celler fram og tar slaget.
Tre våpen settes inn mot forkjølelse
1. Slim og hår bremser virus
Slim (grønt) som skilles ut av kjertler i slimhinnen, forhindrer i samarbeid med flimmerhår at viruspartikler (blått) når fram og infisere celler i slimhinnen.
2. Celler slår alarm
Reseptorer på cellenes overflater blir aktivert av møtet med viruspartikler og sender et signal til immunforsvaret om behov for assistanse.
3. Våpen bekjemper virus
Kroppens egne kjemiske våpen, enzymer, gifter og signalstoffer, blir skilt ut av kroppens celler og uskadeliggjør viruset. Våpnene svekkes når vi fryser.
Men forskere mener også at forkjølelsesvirus svekker cellenes immunrespons. I 2015 påviste biologer ved Yale-universitetet at kroppens alarmsystem fungerer dårligere ved lavere temperaturer.
En celle som blir angrepet av forkjølelsesvirus, advarer vanligvis sine naboceller, som forbereder forsvarsverkene sine, men når temperaturen faller, blir ikke naboene mobilisert i samme grad.