hevet albue

Bivirkninger er et sunnhetstegn

Du vil høyst sannsynlig merke det i dagene etter at du har fått en koronavaksine. Og det er bra - for det er tegn på at immunforsvaret ditt virker.

Du vil høyst sannsynlig merke det i dagene etter at du har fått en koronavaksine. Og det er bra - for det er tegn på at immunforsvaret ditt virker.

Shutterstock

783.000 nordmenn har nå mottatt en koronavaksine. Av dem vil de fleste oppleve en eller annen form for bivirkninger.

Og selv om ordet har en negativ klang, er de aller fleste bivirkninger ikke en dårlig ting - de et tegn på at du har et sterkt immunforsvar som har gått til angrep.

Derfor gir vaksiner bivirkninger

Det er viktig å skille mellom

  • bivirkninger
  • vaksineskader

Bivirkninger er typisk lette symptomer som hodepine, feber og ømhet som framgår av legemiddelets innleggsseddel. De er normale og helt ufarlige for flertallet av sunne og friske mennesker.

Bivirkninger oppstår når kroppens immunforsvar reagerer på vaksinens aktive stoffer, for eksempel et harmløst forkjølelsesvirus med korona-DNA. Dessuten kan vaksinens forsterkende hjelpestoffer også gi bivirkninger.

Bivirkninger lover godt

Når kroppen utvikler bivirkninger, er det i virkeligheten et sunnhetstegn på at immunforsvaret står på vakt.

Man skal imidlertid ikke frykte for vaksinens effekt hvis man ikke får bivirkninger.

For eksempel opplever ca. 55 prosent av de som får første stikk med Modernas vaksine, ingen bivirkninger.

Forklaringen på hvorfor vacciner giver bivirkninger.

© Fernanda Tavares Da Silva et al.

Vaksinens rundreise medfører bivirkninger

En vaksine får både lokale og generelle bivirkninger i takt med at immunsystemet går til aksjon.

  1. Vaksinen sprøytes inn i muskelen. Vevet tar skade, og kroppen reagerer på trusselen fra de aktive stoffene og hjelpestoffene.

  2. Immunforsvaret går til angrep ved å sende immunceller til injeksjonsstedet. Kroppen aktiverer signalstoffer – for eksempel vasodilatorer og cytokiner som hhv. utvider blodbanene og dirigerer immunforsvarets innsats. Reaksjonen medfører noen ganger lokal smerte, rødhet og hevelser.

  3. Noen av signalstoffene reiser rundt i blodet og alarmerer andre deler av kroppen, for eksempel leveren.

  4. Signalstoffenes reise rundt i blodet starter de generelle bivirkningene som feber, muskelømhet, hodepine og tretthet.

Bivirkningenes forskjeller viser bare at immunsystemene våre ikke er helt like – slik en influensa ikke rammer alle like hardt.

Stikk nummer to gir hyppigere bivirkninger enn det første. Etter annet prikk med Modernas vaksine fikk nesten 80 prosent bivirkninger.

Likevel er de som ikke opplever bivirkninger, like godt beskyttet mot Covid-19 som de som for eksempel rammes av hodepine, feber eller muskelsmerter.

I andre runde gjenkjenner de fleste immunsystemene vaksinens aktive stoffer. Kroppen er nå klok av skade og går derfor straks i forsvarsposisjon, og signalstoffene reiser rundt i blodet og starter bivirkninger.

Disse bivirkningene medfører vaksinene

Ethvert legemiddel har bivirkninger – selv hodepinetabletter – og koronavaksiner er intet unntak. Med Pfizer/BioNTech-vaksinen får over dobbelt så mange bivirkninger i hele kroppen i forhold til prikket mot den vanlige influensaen.

Vaksineskader er mer alvorlige

Vaksineskader er sterkere reaksjoner enn bivirkningenes lette symptomer.

Forskerne har problemer med å si noe generelt om vaksineskader, og de er bare løst definert ved å være både mer alvorlige og sjeldne enn vanlige bivirkninger. Som regel er det umulig å finne en større sammenheng fordi de er individuelle reaksjoner på for eksempel allergi eller feil i immunsystemet.

Behovet for å håndtere vaksineskader særskilt fra bivirkninger oppsto på slutten av 1900-tallet i takt med en stigning i antallet erstatningssaker etter vaksinasjon.

Vaksineskader er typisk ikke å finne på innleggssedlene fordi de ikke er oppdaget i vaksinens testfase. Det kan blant annet være allergiske sjokk – eller blodpropp.

Legemiddelfirmaene anerkjenner typisk først en bivirkning når den rammer én av 100.000.

I den verserende saken, der AstraZenecas koronavaksine mistenkes for å føre til blodpropp, har det Europeiske legemiddelverket inntil videre registrert 222 saker med blodpropp etter 34 millioner vaksinestikk.

Til sammenligning dreper COVID-19 mellom 1000 og 2000 av 100.000 smittede.

Forskere uttrykker også at risikoen for en alvorlig reaksjon på en koronavaksine veies opp av den beskyttelsen den gir mot Covid-19.

AstraZenecas vaccine og sprøyte

Over 18.000 har mottatt AstraZeneca-vaksinen i Danmark og det danske legemiddelstyret har mottatt 1690 rapporter om bivirkninger – de aller fleste kjente og harmløse. Én mistanke om dødsfall av en blodpropp etter vaksinen blir undersøkt.

© Shutterstock