Apekoppesmitte eksploderer i Europa

Seksdobling av bekreftede tilfeller av apekopper den siste måneden får WHO til å sette verdens helsemyndigheter – særlig de europeiske – i høyeste alarmberedskap.

Seksdobling av bekreftede tilfeller av apekopper den siste måneden får WHO til å sette verdens helsemyndigheter – særlig de europeiske – i høyeste alarmberedskap.

U.S. National Institute of Allergy and Infectious Diseases

Verdens helseorganisasjon, WHO, advarer om at utbruddet av apekopper i Europa truer med å komme ut av kontroll.

Advarselen kommer samtidig med at WHO erklærer utbruddet av apekopper for en global helsekrise.

Den dramatiske oppgraderingen av beredskapen mot apekopper kommer etter at antallet bekreftede tilfeller i verden er seksdoblet på bare en måned.

De første tre tilfellene ble påvist i Storbritannia i mai, og nå er mer enn 18 000 bekreftede smittetilfeller registrert, fordetl på 75 land. Til nå har det vært fem dødsfall.

De aller fleste av de bekreftede tilfellene er funnet i Europa og USA, og Vest-Europa er den regionen der antallet smittede virkelig har eksplodert.

Det er snart for sent å demme opp for dette utbruddet Boghuma Kabisen Titanji, forsker ved Emory-universitetet i Atlanta i USA

Spania, Tyskland, England og Frankrike står til sammen for mer enn halvparten av de 18 095 tilfellene som er bekreftet på verdensbasis per 25. juli 2022.

En rekke andre europeiske land – Nederland, Portugal, Italia, Belgia og Sveits – ligger også høyt oppe på listen over land med flest bekreftede tilfeller av apekopper.

Norge, med 46 bekreftede tilfeller, ligger på 23.-plass på listen.

«Verdens helseorganisasjons vurdering er at risikoen for apekopper er moderat på verdensbasis med unntak av Europa, der vi mener at risikoen er høy», sier WHOs generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus i pressemeldingen som offisielt oppfordrer de nasjonale helsemyndighetene om å gå i høyeste alarmberedskap.

Størrelsen på sirklene indikerer antallet smittede i ulike land. De blå sirklene representerer smitten i de seks afrikanske landene der apekopper er endemisk.

© Centers for Disease Control and Prevention (CDC)

Internasjonale smittetall

De tre første bekreftede tilfellene av apekopper ble rapportert i England 7. mai og 13. mai i år – og allerede i midten av juni hadde antallet steget til mer enn tre tusen, fordelt på 47 land.

En måned senere, 25. juli 2022, var det 18 095 bekreftede tilfeller, fordelt på 75 ulike land. De aller fleste tilfellene var i Vest-Europa og USA.

Rammer først og fremst homofile og bifile menn

Den til nå eneste større studien av spredningen av apekopper slår fast at det først og fremst er menn som har hatt sex med menn, som har blitt smittet.

I alt 528 smittede fordelt på 16 ulike land ble undersøkt og intervjuet, og forskningsrapporten ble offentliggjort i tidsskriftet New England Journal of Medicine 21. juli i år.

Her går det fram at 98 prosent av de smittede var menn som identifiserte seg selv som homofile eller bifile. Av disse var 41 prosent hiv-smittet i tillegg.

95 prosent av smittetilfellene har ifølge studien skjedd gjennom seksuell kontakt.

«Utbruddet er konsentrert hos menn som har sex med menn – særlig blant dem som har mange seksualpartnere», sa WHOs generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus lørdag.

I familie med fryktet sykdom

Apekopper, som er i familie med kopper, har vært kjent hos mennesker siden oppdagelsen i 1970.

Dødeligheten er mye mindre for apekopper – 1 prosent indikerer de foreløpige tallene – enn for kopper, som har en dødelighet opp mot 30 prosent.

Mens kopper ble offisielt utryddet av vaksiner i 1980, har apekopper levd en relativt anonym tilværelse i Vest- og Sentral-Afrika, der den i dag er endemisk i seks land.

En endemisk sykdom er en som har etablert seg i en befolkning, men som har en spredning som er forutsigbar og typisk relativt lav.

Byller på armer, bein og kjønnsdeler er et primært symptom på apekopper.

© WHO

Symptomer på apekopper

Inkubasjonstiden – tiden som går fra man blir smittet, til man utvikler symptomer – er i gjennomsnitt 6–16 dager for apekopper, men den kan være både kortere og lengre.

Man kan ikke smitte andre før man får symptomer. De typiske symptomene er

  • feber
  • kuldeskjelvinger
  • hodepine
  • muskelsmerter
  • utmatting
  • hovne lymfekjertler
  • byller og/eller utslett som gir permanente arr på kjønnsdeler, ved endetarmsåpningen, på armer og bein eller i halsen

Det finnes fortsatt ingen klar vitenskapelig forklaring på hvorfor apekopper – og særlig den vestafrikanske varianten – sprer seg så raskt i hele verden akkurat nå.

Tidligere har det kunnet påvises at apekoppene i Afrika har spredt seg gjennom nær fysisk kontakt med en smittet eller gjennom kontakt med for eksempel klær, sengetøy eller håndklær brukt av en smittet.

Små dråper av spytt er også under mistanke som smittekilde, men ingenting tyder på at smitten er luftbåren, slik tilfellet er med covid-19.

Det finnes heller ingen egentlige bevis for at sykdommen faktisk overføres seksuelt – altså gjennom utveksling av sekreter fra kjønnsorganene.

Forskere har riktignok funnet DNA-rester fra virus i sæd, spytt, urin og avføring – men det er enda ikke funnet aktivt virus i sæd hos smittede menn.

«Overflødig» vaksine kan være redningen

Etter at kopper ble erklært utryddet i 1980, sluttet man å vaksinere barn mot den fryktede sykdommen.

Allerede i 2008 advarte en rapport imidlertid om at nettopp apekopper kunne utvikle seg til en epidemi i den nå uvaksinerte befolkningen.

Det europeiske legemiddelverket, EMA, har derfor nylig godkjent bruken av koppevaksinen Imvanex, utviklet av danske Bavarian Nordic, mot apekopper i EU.

Koppevaksinen Imvanex er nå godkjent til behandling av apekopper i EU.

© Bavarian Nordic / PR

Imvanex har vært godkjent i EU siden 2013, og håpet er at den store likheten mellom kopper og apekopper skal bety at den eksisterende vaksinen er effektiv også mot apekopper.

Siste sjanse

Og det haster med en samlet internasjonal innsats. Virolog Boghuma Kabisen Titanji ved Emory-universitetet i Atlanta understreket nylig alvoret under en internasjonal konferanse:

«Vi har snart kastet bort muligheten for å demme opp for dette utbruddet.»

På den samme konferansen sa en annen amerikansk forsker, professor i epidemiologi Anne Rimoin, dette om sykdommen som til nå har fått lov å leve relativt uforstyrret i Afrika:

«Vi har gitt sykdommen plass til å utvikle seg og spre seg som aldri før – og nå er den plutselig alles problem.»