Jente med apekopper

Apekopper – Alt du må vite om symptomer, smitte og sykdomsforløp

Akkurat nå foregår det største utbruddet av apekopper i Europa noen gang, men bør du være bekymret? Vi utforsker den sjeldne tropesykdommen og gir deg mer kunnskap om hva vi vet så langt.

Akkurat nå foregår det største utbruddet av apekopper i Europa noen gang, men bør du være bekymret? Vi utforsker den sjeldne tropesykdommen og gir deg mer kunnskap om hva vi vet så langt.

Wikimedia Commons

Apekopper sprer seg i Europa

Apekopper er en sjelden tropesykdom som ble identifisert i laboratorieaper i 1958 ved Statens Serum Institut – derav navnet apekopper eller på engelsk monkeypox.

Det første sykdomstilfellet blant mennesker fulgte i 1970 i Den demokratiske republikken Kongo, og siden den gang har sykdommen vist seg i flere sentral- og vestafrikanske land.

Enkelte mindre utbrudd har blitt registrert utenfor det afrikanske kontinentet, men ofte har det blitt knyttet til en eller flere personer som har reist i Afrika – og utbruddet har raskt blitt stanset.

Det nåværende utbruddet i Europa ser imidlertid ut til å være annerledes.

Apekoppevirus i mikroskop

Apekoppevirus sett gjennom et mikroskop.

© Wikimedia Commons

Fakta om apekopper

  • Navn: Apekopper (MPV/MPXV) eller på engelsk monkeypox.
  • Opprinnelse: Det er usikkert der og hvordan apekopper først har oppstått, men i dag er sykdommen generelt begrenset til flere vest- og sentralafrikanske land.
  • Symptomer: Apekopper gir symptomer som kan minne om den beslektede, men mer alvorlige sykdommen kopper. Symptomer er ømme lymfekjertler, muskelsmerter, feber, hodepine, utmattethet og blemmer som etter hvert sprekker, etterlater sår og i sjeldne tilfeller arr.
  • Smitte: Apekopper spres først og fremst ved dråpesmitte, og smitte skjer ved tett og langvarig fysisk kontakt. Sykdommen kan imidlertid også spres ved direkte kontakt med kroppsvæsker eller tett kontakt med klær eller sengetøy som er forurenset med virus fra sprukne blemmer.
  • Sykdomsforløp: Sykdomsforløpet varer vanligvis to-fire uker.
  • Risiko for alvorlig sykdom: Risikoen for alvorlig sykdom er lav siden det europeiske utbruddet antas å være forårsaket av den mildere vestafrikanske varianten der dødeligheten uten behandling er på rundt én prosent. Barn, gravide og personer med nedsatt immunforsvar har imidlertid en høyere risiko for et alvorlig sykdomsforløp med apekopper.
  • Behandling: Det er ikke noen behandling eller vaksine som er skreddersydd til å bekjempe apekopper. Det er imidlertid eksisterende anti-virale midler mot for eksempel kopper som kan tas i bruk.

Det første tilfellet av det nåværende utbruddet av apekopper ble registrert 6. mai i Storbritannia.

Siden den gang har antallet smittede steget i landet, og andre europeiske land, inkludert Sverige, Norge, Danmark, Portugal, Spania, Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland, melder også om smittetilfeller. Smittetilfeller er også registrert i USA, Canada og Australia.

I alle land gjelder at det først og fremst menn som har sex med andre menn som har blitt smittet.

I alt er det registeret 50 496 smittede og 16 dødsfall i perioden 1. januar 2022 til 31. august samme år i 101 ulike land. I Norge er det i alt registrert 80 tilfeller i denne perioden.

Dette smittetallet utenfor det afrikanske kontinentet er per 21. mai 2022 på 92, og siden flere antatte smittetilfeller undersøkes, forventes smittetallet å stige.

Selv om alle de tilfellene av apekopper på tvers av europeiske land kan indikere en sammenheng, er det fortsatt usikkert om smittetilfellene er forbundet med hverandre. Foreløpige studier tyder heller ikke på at utbruddet er forårsaket av en mutasjon i viruset.

Apekopper finnes i to varianter – en vestafrikansk og en sentralafrikansk. Varianten som nå sprer seg i Europa, antas å være den vestafrikanske, som uten behandling er dødelig i rundt én prosent av tilfellene.

Smitte

Apekopper smitter ved tett og langvarig kontakt

I kjølvannet av korona-pandemien kan utbruddet av apekopper kanskje vekke bekymring om en ny pandemi. Men selv om begge sykdommer stammer fra virus som kan smitte via dråper fra for eksempel nysing og hosting, er apekopper og COVID-19 to veldig ulike sykdommer.

Apekopper smitter ved tett og langvarig fysisk kontakt med en smittet person, et smittet dyr eller objekter som er forurenset med virus fra sprukne blemmer. Virus kan smitte hvis viruspartikler finner veien inn gjennom sår i huden eller slimhinner i for eksempel øyne, nese eller munn.

En person med apekopper smitter først når han eller hun får symptomer og har blemmer som sprekker. Blemmene oppstår ofte først i ansiktet og på magen før de sprer seg til andre steder på kroppen, inkludert til slimhinner og lunger.

Det såkalte grunnleggende reproduksjonstallet (R0) for apekopper er på 1–2. Det betyr at én person med apekopper vil gi sykdommen videre til en til to personer.

COVID-19 spres også ved tett kontakt med en smittet person. Men her skjer smitte ved kortere tids kontakt, og en person med COVID-19 kan også være smittsom uten å ha symptomer.

Delta-varianten, som særlig florerte i 2021, ha et R0-tall på fem, mens omikron-varianten som senere har overtatt i store deler av verden, er anslått til å være tre-fire ganger så smittsom som delta-varianten. Det er ikke fastsatt et R0-tall for omikron.

Inkubasjonstid for apekopper

Inkubasjonstiden for apekopper er i gjennomsnitt 6–16 dager, men kan både være kortere og lenger – opptil 21 uker.

Symptomer

Apekopper gir influensa-lignende symptomer

Apekopper gir symptomer som for mange vil minne om influensa. Den største forskjellen er imidlertid de blemmene som, etter noen dagers sykdom, oppstår rundt på kroppen. Blemmene oppstår som regel når feberen har fortapt seg.

Symptomer på apekopper er:

  • Feber
  • Hodepine
  • Ømme lymfeknuter
  • Mukelsmerter
  • Vondt i ryggen
  • Utmattethet
  • Blemmer

Hvis du har symptomer som gir mistanke om apekopper, må du ringe til legen din.

Blemmer gjennomgår flere stadier

De karakteristiske blemmene gjennomgår flere stadier før de forsvinner.

Blemmer ved apekopper

Her ser vi stadiene av blemmene hos en britisk mann med apekopper i mai 2022.

© UK Government

Blemmer oppstår som regel først i ansiktet og på magen for deretter å spre seg til andre deler av kroppen, blant annet slimhinner og lunger. Ofte er blemmene spesielt konsentrert rundt ansikt, armer og bein. I motsetning til kopper ses blemmene ved apekopper også i håndflater og på fotsåler.

Blemmene begynner som røde, flate flekker som ikke måler mer enn en centimeter i diameter.

Etter noen dager vil blemmene fylles med væske. Deretter vil de også fylles med puss, og det gir dem en hard overflate. Blemmene vil deretter begynne å danne sår, noe som beskrives som både kløende og smertefullt.

Hvis man lar blemmene være, vil sårskorpene etter hvert falle av, og blemmene vil forsvinne. Blemmene forsvinner som regel etter 2–3 uker.

Så lenge det er blemmer på kroppen, vil man kunne smitte andre med apekopper.

Apekopper i håndflater

I motsetning til kopper opptrer blemmer ved apekopper ofte i håndflater og på fotsåler.

© Cdc/Reuters/Ritzau Scanpix

Sykdom

Vestafrikansk variant gir ofte mildt forløp

Apekopper finnes i to varianter:

  • Den sentralafrikanske varianten
  • Den vestafrikanske varianten.

Det er den vestafrikanske varianten som antas å stå bak det nåværende utbruddet – og det er gode nyheter.

Den vestafrikanske varianten gir et mildere forløp med en dødelighet på omkring en prosent hvis man ikke får behandling. De aller fleste som blir smittet, vil altså bli friske etter et par uker.

Barn og gravide er mer utsatt

Det er imidlertid noen befolkningsgrupper som vil ha en økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp hvis de smittes med apekopper.

Folk i faresonen inkluderer:

  • Barn under tolv år
  • Gravide
  • Folk med nedsatt immunforsvar.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det økt dødelighet ved apekopper blant barn, og hvis gravide smittes med apekopper, kan det bety et alvorlig forløp for den gravide og/eller videresmitte til det ufødte barnet.

Under det nåværende utbruddet av apekopper er det registrert 161 tilfeller av smitte blant barn under 18 år. 43 av disse har vært i aldersgruppen 0–4 år.

Vaksine og behandling

Koppevaksine kan gi litt beskyttelse

Det er i dag ikke noen behandling eller vaksine som er skreddersydd til å bekjempe apekopper.

Apekopper er imidlertid beslektet med kopper, og derfor gir koppevaksine også en viss beskyttelse mot sykdommen. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) opptil 85 prosent.

I mange land har koppevaksiner imidlertid vært ute av det allmenne vaksinasjonsprogrammet fordi kopper ble erklært utryddet i 1980. Det betyr at det er mange generasjoner som ikke har beskyttelse overfor kopper og derfor heller ikke overfor apekopper.

Nære kontakter med smittede har i Storbritannia blitt tilbudt koppevaksine siden det antas at det allerede på dette tidspunktet kan redusere graden av symptomer.

Foruten vaksine er det også mulighet for å behandle apekopper med ulike antivirale midler mot kopper. I tillegg kan leger også behandle eventuelle følgesykdommer som for eksempel lungebetennelse og infeksjon med antibiotika og smertestillende.