Sannheten om demens

Antallet personer med demens eksploderer i de kommende ti­årene verden over og fører til utgifter for billioner av kroner. Det finnes ingen effektiv kur – bare symptomdempende behandling.

Antallet personer med demens eksploderer i de kommende ti­årene verden over og fører til utgifter for billioner av kroner. Det finnes ingen effektiv kur – bare symptomdempende behandling.

Shutterstock

Alzheimer er normalt årsaken til demens - ja

Forskerne vet fortsatt for lite om sykdommen alzheimer, som er de hyppigsteårsaken til demens. Heldigvis er det lett å senke risikoen for å bli syk.

Demens er en paraplybetegnelse for en rekke sykdommer som alle bygger på at pasienten har nedsatte mentale evner – eksempler kan være Alzheimers sykdom, vaskulær demens eller Lewy body-demens.

Forskerne kjenner omtrent 200 lidelser som kan føre til demens, der alzheimer står for om lag 60 prosent av tilfellene.

Siden 1984 har den hovedmistenkte årsaken til Alzheimers sykdom vært at proteinet betaamyloid blir avleiret i mellomrommet mellom hjernens nerveceller.

Forskerne mener at såkalte sekretaseenzymer spalter et protein som kalles APP feil.

Resultatet blir betaamyloid, altså en feil i kroppens kontroll av proteiner.

© Shutterstock

Hvordan Alzheimers sykdom angriper

Hulrommene i hjernen vokser, slik at hjernemassen reduseres.

Hippocampus, som er sentral for hukommelsen, skrumper.

Hjernebarken, som er sentral for bevisstheten, skrumper.

Selv om forskerne fortsatt ikke er sikre på årsakene til alzheimer, og selv om alle medisinske behandlinger har slått feil, er det velkjent hva som kan øke risikoen for å få alzheimer.

Blant risikofaktorene er type 2-diabetes, økt blodtrykk og overvekt.

I 2019 viste britiske forskere fra Exeter Medical School at en sunn livsstil fører til 35 prosent lavere risiko for å få alzheimer.

Sunn livsstil er ifølge forskerne fysisk aktivitet, allsidig kosthold, begrenset alkohol og ingen røyking.

© Shutterstock

Demens rammer først og fremst eldre - Ja

98 prosent av alle personer med diagnosen demens er over 65 år, og fordi befolkningen i store deler av verden lever stadig lenger, vil antallet demente vokse over de kommende tiårene.

Hvert år kommer det 9,9 millioner nye tilfeller. Det betyr at mens det i 2017 var 50 millioner i verden med demens, forventer forskere at det antallet blir fordoblet hvert 20. år og når 132 millioner i 2050.

Samtidig vil samfunnsutgifter til alt fra tidligere pensjon, tapt arbeidsfortjeneste og utgifter til helsesektoren eksplodere.

Allerede i 2018 slukte utgifter til støtte og behandlingen av demente 1,18 prosent av klodens samlede bruttonasjonalprodukter.

Det svarer til 6300 milliarder kroner, eller med andre ord: Hvis demens var et land, ville det være klodens 18. største økonomi, på nivå med Nederland, Saudi-Arabia og Tyrkia og større enn alle de
skandinaviske landene.

© Anders Bothmann

Trinn for trinn: Alzheimer erobrer hjernen

1. Lett kognitiv svekkelse

  • Angrepet område: Alzheimer begynner i den mediale temporallappen.
  • Symptomer: nedsatt korttidshukommelse.
  • Varighet: 7 år.

2. Mild alzheimer

  • Angrepet område: Sykdommen sprer seg i temporallappen og til isselappen.
  • Ytterligere symptomer: nedsatt leseevne, orienteringsevne og gjenkjenning.
  • Varighet: 2 år.

3. Moderat alzheimer

  • Angrepet område: Alzheimer sprer seg til pannelappen.
  • Ytterligere symptomer: impulsivitet, svekket oppmerksomhet og dømmekraft.
  • Varighet: 2 år.

4. Alvorlig alzheimer

  • Angrepet område: Lidelsen sprer seg til nakkelappen.
  • Ytterligere symptomer: synsforstyrrelser.
  • Varighet: 3 år (deretter død).

www.illvit.no/sannhetenom

Demens er arvelig - stort sett nei

Bare noen få prosent av demenstilfellene oppstår fordi sykdommen er direkte nedarvet fra en forelder, men personer som bærer bestemte gener (for eksempel APOE4-genet), har en høyere risiko for demens enn andre.

Den største demenssykdommen, alzheimer, er sjelden nedarvet, selv om noen av risikofaktorene for den er det.

Enkelte demenssykdommer som for eksempel Huntingtons sykdom er derimot rent genetisk betinget og kan følge en familie i generasjoner.

Hvis en forelder bærer et gen for en arvelig demenssykdom, har hvert barn 50 prosent risiko for å arve den.

I dag er det mulig å teste for arvelig demens med en blodprøve, men det finnes ingen effektiv kur.