Hvis du er nedtrykt over tid, har du kanskje en depresjon. Humørsvingninger er tegn på bipolar lidelse. Og vrangforestillinger kan skyldes schizofreni. Tykke medisinske manualer avgjør hvilke symptomer som utløser hvilke psykiske diagnoser og en tilhørende behandling.
Men psykiatriens tradisjonelle diagnoser er under press fra nye forskning. I stedet for å kategorisere psykiske lidelser som hver sin sykdom med hver sin årsak, går biologer og hjerneforskere i stigende grad over til å betrakte diagnosene som symptomer som stammer fra den samme kilden: små, spredte kopieringsfeil i pasientenes genetiske kode.
De siste årenes forskning har oppdaget avvik som går igjen i DNA-koden hos pasienter med en lang rekke ulike psykiske sykdommer. De banebrytende oppdagelsene kan om kort tid ha henvist psykiske diagnoser til fortiden og dannet grobunn for en komplett nytenkning av psykiatrisk behandling.
Psykiske lidelser rammer hver fjerde
Mistanken om en felles bakenforliggende årsak til psykiske sykdommer har lenge ulmet blant psykologer og psykiatere. Studier har nemlig vist at barn av en forelder med schizofreni har dobbelt så høy risiko for å utvikle bipolar lidelse.
Omkring hver fjerde blir i løpet av livet rammet av psykisk sykdom, men oversikter viser samtidig at lidelsene klumper seg sammen i individer, slik at pasienter med én diagnose ofte også vil ha en annen eller få den senere.
Den generelle tilbøjelighed til at udvikle psykisk sygdom har fået navnet p-faktoren. Navnet stammer fra et koncept i psykologien kaldet generel intelligens eller g-faktoren. Den beskriver, hvordan fx logisk tænkende mennesker ofte også begår sig godt inden for anden mental formåen som sproglig eller rumlig forståelse.
Siden introduktionen i 2013 har teorien om p-faktoren fået vind i sejlene. Det første store gennembrud i brobygningen mellem gener og mental sundhed kom imidlertid allerede i 2009, hvor forskere opdagede en genetisk sammenhæng mellem skizofreni og bipolar lidelse.
Genetiske tastefeil overlapper hverandre
Da International Schizophrenia Consortium i 2009 undersøkte det fullstendige genetiske arvematerialet, genomet, hos 3000 pasienter med schizofreni, var de egentlig på utkikk etter ett eller noen få gener som kunne være årsaken til lidelsen.
I stedet fant de overalt i DNA-koden tusenvis av små kopieringsfeil som avvek fra normalen – det såkalte humane referansegenom. Hver feil hadde en liten effekt, men førte til sammen til schizofreni. I tillegg viste resultatet at de samme genvariantene kunne finnes i pasienter med bipolar lidelse.
Teorien om p-faktoren har senere blitt kraftig styrket – senest i 2018, da den store internasjonale forskergruppen Brainstorm Consortium undersøkte genomet hos 265 218 pasienter med 25 hyppige hjernelidelser. Resultatene viste at 40 prosent av de samme feilene gjennomsnittlig gikk igjen i pasienter med en rekke ulike psykiske lidelser. For visse sykdommer var sammenfallet enda høyere, for eksempel nesten 80 prosent for depresjon og angst.
Forskningen viste samtidig at nevrologiske sykdommer som alzheimer og Parkinson derimot har vidt ulike genetiske bakgrunner.
Chiper gjennomtråler genom for feil
Nøkkelen til den gryende erkjennelsen av sammenhengen mellom psykiske sykdommer stammer fra SNP-chiper, som i en enkelt DNA-prøve kan skanne genene for millioner av avvik.
SNP-chiper sporer opp små variasjoner i det komplette arvemateriale og brukes også til å finne en kur mot for eksempel type 2-diabetes.
DNA består av lange strenger bygget opp av fire ulike byggesteiner som kalles nukleotider. Byggesteinene heter cytosin, guanin, adenin og tymin og representerer hver sin bokstav i DNA-koden. Hver enkelt persons kode har punkter som avviker fra normalen: En person har kanskje en T der andre har en G.
Variasjonene kalles enkeltnukleotidpolymorfismer eller SNP – uttales snipp. Genomet består av seks milliarder nukleotider, og mennesker har i gjennomsnitt fire–fem millioner SNP-er. De fleste ligger imidlertid i en del av DNA-et der de ikke påvirker kroppens biologiske funksjoner.
DNA-et vår består av fire bokstaver – A og T og C og G – som passer sammen parvis. Psykiske sykdommer skyldes små DNA-avvik, kalt SNP-er, der en person har et annet bokstavpar enn normalt.
De siste årenes forskning tyder på at summen av disse SNP-ene er avgjørende for utviklingen av lidelsene. Jo flere SNP-er, jo høyere er p-faktoren og dermed risikoen for psykisk sykdom. En lidelse blir imidlertid ikke automatisk utløst ved et bestemt antall – det varierer fra person til person.
Chiper avslører tusener av DNA-feil
Psykiske lidelser stammer fra tusener av små feil i den koden som utgjør det samlede menneskelige arvematerialet, ifølge en banebrytende ny teori. De avgjørende bevisene leverer såkalte SNP-chiper som nå kan snuse opp alle genvariasjonene i en enkelt dråpe DNA-holdig væske.
DNA tas ut og tilsettes væske
DNA fra menneskelige celler blir isolert, klippet i mindre stykker og tilsatt en væske som inneholder et fargestoff. DNA-stumpene består av såkalte nukleotider som binder seg til motsetningene sine som borrelås.
DNA binder seg til chip
Væsken dryppes på en SNP-chip dekket med kjente sekvenser av kunstige nukleotider kalt prober, som DNA-fragmentene i væsken binder seg til.
Binding krever perfekt match
Alle probene har små variasjoner. Hvis bare ett nukleotid i et DNA-fragment ikke matcher, fester det seg ikke.
Fargestoff avslører DNA-feil
En maskin bruker det fluorescerende fargestoffet til å lese av hvilke prober DNA-et har festet seg til. Slik kan forskerne avkode akkurat hvilke DNA-varianter væsken inneholder. Moderne SNP-chiper kan avkode flere tusener variasjoner i hver dråpe.
Nye forskningsresultater anslår at genetikk forklarer om lag 30 prosent av personers tilbøyelighet til å utvikle psykiske lidelser, mens resten skyldes sosiale aspekter, for eksempel misbruk eller barndomstraumer.
Avvik forstyrrer hjernens kommunikasjon
Nå leter hjerneforskerne etter svar på hvordan genvariantene manifesterer seg som psykiske sykdommer, og forskningen har begynt å kaste av seg svar.
I 2019 undersøkte leger barn med høy p-faktor og sammenlignet hjerneskanningene sine med andre barn. Et område involvert i planlegging, et senter som behandler visuell input og standardnettverket som tar over når hjernen hviler seg, så vesentlig annerledes ut hos barn med høy risiko for psykisk sykdom.
En annen studie gjennomgikk 7000 gener som er involvert i en lang rekke av kroppens biologiske prosesser, og sammenlignet dem med genetiske avvik hos folk med de fem vanligste psykiske sykdommene. Bare 14 gener dukket opp i begge kategorier, og stort sett alle disse spiller en rolle for nervecellers funksjon – mesteparten i synapsene som sender signaler mellom hjerneceller.
80 prosent av genvariantene overlapper hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse.
Altså peker den siste forskningen på at p-faktoren overordnet sett påvirker kommunikasjon mellom hjerneceller. Nå venter flere timer i laboratoriet for å sirkle inn en forklaring, men de ledende forskerne på området gjetter på at en høy p-faktor forårsaker problemer med å tenke klart og kontrollere følelser og en overrepresentasjon av negativitet.
Utviklingen går mot lik behandling
Den genetiske sammenhengen mellom psykiske sykdommer er ikke helt kartlagt. På tross av store overlapp er det også noen genetiske variasjoner som bare viser seg ved visse lidelser og kommer til uttrykk som unike symptomer.
P-faktoren er altså ikke nødvendigvis så enkel, men oppdagelsen av den bakenforliggende årsaken til psykiske sykdommer har allerede ledet psykologer og psykiatere til å anbefale en markant annen tilnærming til behandling av pasienter. Fokus skal flyttes fra diagnostisering til behandling av symptomer, for eksempel gjennom samtaleterapi som har vist positive resultater for mange lidelser. Og så skal behandlingen generaliseres i stedet for å bli individuelt målrettet mot vidt ulike sykdommer.
Leger bruker allerede i visse tilfeller den samme medisinen på tvers av diagnoser, men basert på tilfeldige erfaringer. Studier har vist at medisiner mot angst virker like godt som preparater som er utviklet mot for eksempel panikkanfall og tvangslidelser. Den nye kunnskapen satt i gang den første jakten på en pille som effektivt kan behandle et vell av psykiske sykdommer.
Første skritt på veien blir å knekke koden til p-faktorens biologi, slik at legene vet hvilke bakenforliggende mekanismer de skal målrette medisinen mot. Dermed er veien banet mot en autokorrektur til genenes tastefeil.
Artikkelen ble utgitt første gang i 2020.