Etter førti års kamp: Snart kan vi klippe hiv ut av kroppen

Adam Castillejo var 23 år da han testet positivt for hiv. Som andre hiv-smittede måtte han innstille seg på å få behandling livet ut. Men i dag, som 42-åring, er Castillejo fullstendig kurert for hiv-smitte.

Castillejos hell begynte for øvrig som det stikk motsatte da han i tillegg til hiv-smitten også fikk konstatert lymfekreft, men det var nettopp en stamcellebehandling mot kreften som kurerte ham for hiv. Donoren av stamcellene hadde nemlig en unik mutasjon som gjør cellene i kroppen immune overfor hiv.

Castillejo, som i dag er helt sunn og frisk, er den andre av bare to mennesker i verden som har blitt kurert for hiv – begge ved hjelp av stamcelletransplantasjon. Dessverre kan behandlingen medføre så alvorlige bivirkninger at den ikke kan gis til ellers friske hiv-smittede – men kanskje kan de likevel snart bli like heldige som Castillejo.

Amerikanske forskere har nylig fått godkjenning til å teste en eksperimentell behandling mot hiv på mennesker. Behandlingen bruker en såkalt gensaks til å klippe hiv-genene ut av cellene hos de smittede.

Dermed kan veien være åpen for den første universelle kuren mot hiv-smitte.

Mystisk sykdom får navn

I år er det førti år siden vitenskapen satte navn på en ny og ukjent sykdom som spredte seg som ild i tørt gress rundt om i verden.

I en vitenskapelig artikkel som rapporterte om en rekke pasienter med uforklarlige skader på immunforsvaret, dukket forkortelsen AIDS, acquired immune deficiency syndrome, opp for første gang.

Etter to års forskning fant man årsaken: et virus som fikk det engelske navnet human immunodeficiency virus eller HIV. Viruset bryter sakte ned de smittedes immunforsvar og fører til sykdommen aids, som på det tidspunktet var det samme som en dødsdom.

Selv om det ikke var før på 1980-tallet at verden virkelig ble oppmerksom på hiv/aids, dateres virusets opprinnelse faktisk mer enn hundre år tilbake i tid. Hiv stammer trolig fra sjimpanser i Sentral-Afrika, der jegere sannsynligvis ble smittet etter kontakt med infisert sjimpanseblod.

Hiv-smitte skjer som regel gjennom overføring av kroppsvæsker. De hyppigste smitteveiene er via sæd under samleie og via blod ved gjenbruk av kanyler eller ved blodoverføringer.

Analsex er en av de største risikofaktorene fordi slimhinnen i endetarmen lettere får rifter enn den i skjeden. I den vestlige verden var hiv-smitten derfor fremfor alt forbundet med homofile i begynnelsen av epidemien.

Senere har hiv-smitten også spredt seg blant heteroseksuelle, og i blant annet Storbritannia utgjør heteroseksuelle i dag hoveddelen av de nysmittede.

Stamceller er en risikabel behandling

Hiv infiserer visse hvite blodceller, blant annet såkalte CD4+T-lymfocytter. De har til oppgave å aktivere andre immunceller slik at kroppen effektivt og raskt kan bekjempe trusler.

Hiv ødelegger dermed kroppens evne til å forsvare seg selv mot både infeksjoner og kreftceller.

Uten behandling vil aids-symptomene vanligvis bryte fram åtte–ti år etter at man ble smittet. Uten behandling vil aids-pasienter som regel bare leve i ni måneder etter dette, siden de er mer sårbare overfor infeksjoner og har høyere risiko for ulike kreftformer.

Fikk man et positivt svar på en hiv-test før 1996, måtte man forberede seg på bare å ha noen få år igjen å leve i.

I dag kan hiv behandles effektivt slik at viruset ikke sprer seg i kroppen, og de av verdens nesten førti millioner smittede som bor i den rike verden, kan leve et normalt liv ved å ta noen piller hver dag.

De mest brukte medikamentene som bremser utviklingen av hiv-symptomer, er de såkalt antiretrovirale, ART. Men dessverre har forskere så langt ikke funnet en behandling som kurerer hiv-smitte en gang for alle.

Stamcelletransplantasjon, som var det som kurerte Adam Castillejo, kan av flere grunner ikke bli en standardbehandling mot hiv. Dels er risikoen for alvorlige bivirkninger for stor – kroppen kan avvise de nye stamcellene – dels er det vanskelig å finne en egnet donor.

På grunn av hiv-virusets skremmende mutasjonsevne lar en effektiv vaksine fortsatt vente på seg, og derfor leter forskere nå iherdig etter en behandling som kan brukes på alle smittede.

Gensaks klipper ut virusgener

Gjennombruddet kan kanskje være like rundt hjørnet. Selskapet Excision BioTherapeutics og forskere ved Temple-universitetet i Philadelphia i USA fikk i 2021 godkjenning til å starte kliniske forsøk på mennesker med en eksperimentell behandling mot hiv.

Når man blir smittet av hiv eller andre virus, setter viruset inn sine egne gener i DNA-et i cellene i kroppen. Den nye behandlingen utnytter et forsvarssystem som egentlig er utviklet av bakterier, og som gjør det mulig å «klippe» ut virusgenene av DNA-et slik at den smittede blir helt kurert for hiv.

I løpet av evolusjonen har bakterier utviklet et helt unikt og effektivt forsvarssystem mot virussmitte som genforskere de siste årene har blitt i stand til å etterligne. Gensaksen som kalles CRISPR, består av såkalte Cas-enzymer, som kan lage kutt i DNA-et på bestemte steder.

Cas-enzymene blir ledet fram til virusgenene av såkalte RNA-strenger, og deretter klipper enzymene dem ut av DNA-et.

De amerikanske forskerne er nå i gang med å konstruere de helt riktige veiviser-RNA-sekvensene slik at gensaksen kan utnyttes til å fjerne hiv fra menneskeceller.

Når forskerne har skapt en veiviser som passer perfekt til hiv-genene, vil Cas-enzymet gå gjennom hele genomet til den hiv-smittede og fjerne alle hiv-sekvensene det kommer over. Behandlingen gis én gang, ved en innsprøyting i blodet. På den måten kommer gensaksen fram til alle de infiserte immuncellene.

Adam Castillejo ble kurert for hiv fordi stamcelledonoren hans hadde en helt unik mutasjon som beskytter mot hiv. Andre forskergrupper prøver nå å utnytte CRISPR-teknologien til å gjenskape den unike beskyttende mutasjonen og skape en genbehandling som forhindrer hiv i å få adgang til nye immunceller.

Ny super-hiv oppdaget i Nederland

Forskerne har dessverre fått en ny grunn til å lete etter hiv-behandling. Verden har nemlig enda en gang blitt gjort oppmerksom på virusets utrolige mutasjonsevne etter at en hittil ukjent super-hiv-variant har dukket opp i Nederland.

Et team europeiske forskere rapporterte om den nye varianten i begynnelsen av 2022. Den er mye mer smittsom enn tidligere beskrevne varianter. Folk som er smittet av den nederlandske varianten, har opptil fem og en halv ganger så mange hiv-partikler i kroppen som andre hiv-smittede. Samtidig får den nederlandske varianten antallet CD4+-celler – de immuncellene hiv infiserer – til å falle dobbelt så raskt.

Folk som er smittet av den nederlandske hiv-varianten, forventes å utvikle symptomer på aids allerede to år etter hiv-diagnosen hvis de ikke får hiv-medisin. Til sammenligning får de som er smittet av andre hiv-varianter, i gjennomsnitt symptomer etter omkring sju år.

Så langt har forskerne registrert 109 personer med det nederlandske super-viruset, men mener at langt flere kan være smittet. Funnet av varianten kan dessuten bety at hiv har utviklet andre supervarianter som vi fortsatt ikke har oppdaget.

Men Adam Castillejo, som opprinnelig bare var kjent som «London-pasienten», er et symbol på at kampen mot hiv kan vinnes. Som det andre mennesket i verden som har blitt kurert for sykdommen, har han valgt å stå fram i offentligheten nettopp for å gi håp.