1. Hvor farlig er koronavirus?
Koronavirus er ekstremt smittsomt, men ikke veldig dødelig.
3,4% av de som får koronavirus, dør av det, anslår WHO. Det er flere enn for vanlig sesonginfluensa, men samtidig færre enn for andre koronavirus som MERS og SARS, der dødeligheten ligger på hhv. 34 og 10 prosent.
Over 96 % av de korona-smittede blir friske igjen. Minst. For WHOs estimat for dødelighet tar utgangspunkt i antallet bekreftede syke. Mange milde tilfeller av sykdommen, som ikke blir rapportert inn, teller ikke med, og et stort antall ukjente smittede – det såkalte mørketallet – kan altså trekke den reelle dødelighedsprosenten ned.
I en studie publisert i tidsskriftet The Lancet vurderer en forskergruppe fra Imperial College London at dødeligheten i Kina med alle smittede innberegnet – både kjente og ukjente tilfeller – ligger på 0,66%. I en annen studie kommer forskerne frem til at dødeligheten blant alle smittede i Storbritannia kan ligge på omkring 0,9%.
Selv om koronavirus ikke er spesielt dødelig i seg selv, smitter det mer enn dobbelt så effektivt som for eksempel vanlig influensa og når derfor ut til mange flere mennesker. Det utgjør en fare.
For jo flere smittede, jo flere dødsfall. Særlig i risikogrupper – eldre og mennesker med andre helseproblemer – og særlig hvis svært mange blir alvorlig syke på én gang. Det kan overbelaste helsevesenet, særlig sykehusene, slik at selv pasienter med alvorlige problemer ikke kan få den nødvendige behandlingen.
I verste fall kan det også gå ut over personer som ikke er smittet – for eksempel gravide eller folk som trenger annen behandling – fordi sykehusene er overbelastet av koronapasienter.
Stor forskjell mellom aldersgrupper
Den største studien av koronavirus så langt, foretatt af Det kinesiske senteret for sykdomskontroll og forebyggelse, angir store forskjeller i dødeligheten (beregnet kun blant bekreftede smittede) i de ulike aldersgruppebne:
- 10-39 år: 0,2 % dødelighet
- 40-49 år: 0,4 % dødelighet
- 50-59 år: 1,3 % dødelighet
- 60-69 år: 3,6 % dødelighet
- 70-79 år: 8 % dødelighet
- +80 år: 14,8 % dødelighet
Heldigvis viser WHOs studier at 80 % av alle smittede får milde symptomer på viruset, og bare i de verste tilfellene – primært blant eldre og personer med for eksempel høyt blodtrykk og diabetes – er det fare for å utvikle lungebetennelse, pustevansker og organsvikt, som kan være dødelig.
For at koronaviruset skal bli virkelig farlig for store deler av befolkningen, må den mutere til en versjon som både er veldig smittsom og veldig dødelig.
2. Kan sykdommen behandles?
Hvis symptomene er begrenset til hoste, feber og tretthet, behandles viruset som en normal forkjølelse. Hvis den smittede får lungebetennelse, kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse.
Den lungebetennelsen som viruset kan forårsake, er nemlig viral og ikke bakteriell. Derfor virker ikke antibiotika.
Inntil nå har vel 462000 smittede blitt friske, mener amerikanske Johns Hopkins University.
3. Hva er symptomerne?
Normalt starter sykdomsforløpet med feber etterfulgt av en tørr hoste.
Den smittede kan deretter oppleve utmattethet, muskelsmerter, hodepine og pusteproblemer – akkurat som ved en influensa. I alvorlige tilfeller kan sykdommen også utvikle seg til lungebetennelse og organsvikt.
Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, fordeler symptomene seg slik:
- 80% opplever milde symptomer
- 14% opplever alvorlige symptomer
- 5% opplever kritiske symptomer
I 97,5 % av tilfellene utvikler de smittede symptomer i løpet av 11,5 dager, viser en ny studie. Derfor er karanteneperioden for korona-smittede, eller personer som har oppholdt seg i risikosoner, oftest 14 dager.
4. Hvordan skal jeg beskytte meg mot smitte?
Koronavirus har vist seg å være om lag dobbelt så smittsomt som et vanlig influensavirus.
Luftbårne spyttpartikler kan overføres fra person til person gjennom for eksempel hoste og nysing, men kan også føres opptil tre meter gjennom luften ved en vanlige samtale.
Derfor bruker mange ansiktsmasker i de verst rammede områdene, men WHO anbefaler det bare til de der allerede er smittet eller som arbeider med behandling.
Maskene er bare effektive mot større slimdråber i luften, mens mindre viruspartikler – de såkalte aerosolene – kan passere gjennom membranen. Koronavirus kan dessuten trenge gjennom slimhinnene i øynene selv om man har maske på seg.
Viruspartikler angriper via luftveiene
1. Avreise
Viruspartiklene forlater den syke kroppen i en stor gruppe for å øke sjansen for infeksjon.
2. Transport
Partiklerne reiser i spyttdråper som kan fly mer enn en meter.
3. Ankomst
Virussen ankommer i luftveiene hos et nytt offer, der de formerer seg i slimhinnens celler. Risikoen for sykdom øker med antallet partikler.
Viruset kan også spre seg gjennom indirekte kontakt via spytt eller snørr på hendene, og WHO anbefaler at vi tar følgende forholdsregler:
- Vask hendene ofte og bruk gjerne desinfiserende håndsprit.
- Unngå å røre ved øyne, nese og munn, ettersom viruspartikler kan overføres til sårbare slimhinner.
- Dekk nese og munn når du nyser.
- Hold minst 1 meters avstand til mennesker som nyser, hoster eller har feber.
- Bli hjemme hvis du føler deg småsyk.
- Ta kontakt med legen på telefon hvis du opplever symptomer på koronavirus.
Siden koronavirus smitter mellom mennesker og risikoen er større jo tettere man oppholder seg, er det også en god ide at holde seg på avstand av andre på offentlig transport eller helt unngå større forsamlinger. Dessuten bør man unngå å reise til høyrisikoområder.
Nyere forskning viser dessuten at koronavirus kan holde seg svevende i luften i opptil tre timer etter at for eksempel noen hoster – og at viruspartikler overlever forholdsvis lenge på uvaskede overflater:
- Plast: Opptil 3 dager
- Rustfritt stål: Opptil 3 dager
- Papp: Opptil 24 timer
- Kobber: Opptil 4 timer
Heldigvis kan viruspartiklene fjernes med vanlig såpe eller håndsprit.
VIDEO – Hvor lenge må du vaske hendene? Få svaret her:
5. Hva skjer nå?
WHO har erklært koronaviruset for en internasjonal helsekrise – den høyeste alarmberedskapen.
Hvis viruset sprer seg mer enn forventet, samt mellom mennesker i lokalområder over store deler av verden, vil den bli betegnet som en faktisk pandemi.
Ved en global pandemi vil reiserestriksjoner gi mindre mening enn i dag – for da sprer smitten seg likevel lokalt – men til gjengjeld vil tiltak som for eksempel å forsøke å begrense store offentlige forsamlinger, mer bruk av hjemmekontor og mer bruk av karantene komme i første rekke.
Vi kan dele myndighetenes tiltak inn i 2 faser:
Stans viruset: Det handler om å spore opp og isolere de som kommer hjem med smitte fra andre land. Strategien gir imidlertid ikke lenger mening når koronavirus begynner å spre seg internt i landet. Da vil man skifte fokus fra smittebærerne utenfra til de som er rammet innenlands.
Forsink smittespredning: Når viruset først har bitt seg fast i en betydelig del av befolkningen og begynt å spre seg lokalt, vil myndighetene forsøke å forsinke spredningen, slik at sykehusene ikke blir overbelastet. Helsevesenet kan ikke behandle et stort antall alvorlig syke mennesker på en gang. Redskapene i denne fasen er forbud mot større forsamlinger, lukking av for eksempel skoler og universiteter, og i siste instans nedstengning av hele landet, som man ser det i Italia.
... Men vil ikke vårsolen hjelpe?
Flere eksperter – blant annet lederen av USAs nasjonale senter for sykdomsbekjempelse, dr. Nancy Messonier. – har sagt at hun håper at koronaviruset vil avta i vår- og sommermånedene. Mange influensa- og forkjølelsesvirus gjør det.
I den varme delen av året oppholder mennesker seg for det første ikke så tett sammen innendørs som om vinteren, og dessuten overlever viruspartikler normalt ikke like lenge på overflater når solen skinner, fordi UV-strålene bryter dem ned.
Men siden forskerne ikke vet hvordan koronavirus oppfører seg i den varme årstiden, kan de ikke vite noe med sikkerhet. Det beslektede koronaviruset MERS var for eksempel ikke sesongavhengig. Dessuten poengteres det at den sørlige halvkule jo går kaldere måneder i møte – og at en mulig effekt derfor likevel ikke vil være global.
Endelig må man huske at selv om spredningen av koronavirus skulle avta over sommeren på den nordlige halvkulen – så kan det godt tilta igjen når vinteren 2020–21 setter inn.