1. Hvor stammer den nye koronavarianten fra?
Den nye koronavarianten går under navnet N501Y, men kalles også cluster B117.
Varianten ble første gang påvist i en prøve fra 20. september fra Kent i det sørlige England, og dagen etter i en prøve fra London.
Én teorigår ut på at den kraftig muterte varianten har oppstått hos en person med et svekket immunsystem. Her har cellene i kroppen produsert viruspartikler lenger enn vanlig, noe som har medført flere mutasjoner.
Om den nye koronavarianten har oppstått eller bare oppdaget i England, er usikkert.
Varianten har spredt seg i Storbritannia, der den tre måneder etter at den ble oppdaget, var skyld i om lag to tredjedeler av alle smittetilfellene i London.
Senere har den også dukket opp i en rekke vestlige land, inkludert i hele Norden, store deler av det europeiske fastlandet og i USA.
En lignende koronavariant er dessuten dukket opp i Sør-Afrika.
2. Hva er nytt med den nye koronavarianten?
Den nye koronavarianten har flere mutasjoner i de såkalte spikeproteinene på viruspartiklenes overflate, som baner veien inn i kroppens celler.
Spesielt variantens evne til å binde seg til menneskelige celler, vekker bekymring. Varianten som er oppdaget i Sør-Afrika, har samme mutasjon, men mangler noen av de andre.
De ligger på posisjon 501 i proteinets aminosyrekjede, der stoffet asparagin, N, har blitt skiftet ut med tyrosin, Y – derav navnet N501Y.
Endringer her kan påvirke proteinets evne til å trenge inn i celler og kroppens evne til gjenkjenne antistoffer.
Virusvarianten N501Y har flere mutasjoner (blå, turkis, gul – de gule er mutasjoner i bindeevner ) i det såkalte spikeproteinet (grått), som baner vei via reseptorer (grønne) inn i kroppens celler.
De enkelte mutasjonene er sett før, men ikke i kombinasjon.
Hvorfor den nye koronavarianten smitter mer, er fortsatt ikke klart, men Verdens helseorganisasjon mener at den sørafrikanske varianten medfører en økt produksjon av viruspartikler hos smittede pasienter, som derfor smitter mer.
Data fra England viser dessuten at N501Y smitter barn under 15 i høyere grad enn andre varianter.
3. Hvordan kan koronavarianten påvirke smittespredningen?
To metoder har avslørt at den nye koronavarianten er mer smittsom.
- En sammenligning av forekomsten av N501Y med ulike varianter over tid.
- En gjennomgang av mutasjoner i N501Y-prøver, som avslører hvor mange smittede varianten har vært gjennom.
Begge metoder viser at koronavarianten tilsynelatende smitter 50–74 prosent flere enn de tidligere variantene. Hvis varianten slår rot i samfunnet, vil kontakttallet stige og flere vil dø av COVID-19.
Grafen viser antallet sekvenserte N501Y-prøver. Det er bare noen få land som overvåker mutasjoner systematisk, og derfor er en stor ukjent hvor utbredt N501Y faktisk er. Merk at hvert trinn tredobler verdien på y-aksen.
I Danmark blir 25 prosent av alle koronatester helgenomsekventert, slik at den fullstendige genetiske koden blir kartlagt. I siste uke av 2020 utgjorde N501Y-varianten 2,3 prosent av alle prøver.
I England skjøt epidemien for alvor fart da koronavarianten utgjorde ti prosent av smittetilfellene.
Hvis smitten fortsetter på samme spor, vil Danmark oppleve en eksplosjon i COVID-19-tilfeller i februar, ifølge eksperter.
4. Hvordan bekjemper vi den nye koronavarianten?
Når det først har oppstått bred samfunnssmitte med en SARS-CoV-variant som N501Y, er det stort sett umulig å demme opp for den.
Dermed er den eneste muligheten å innføre eller skjerpe såkalte ikke-farmasøytiske intervensjoner, slik som:
- Bruk munnbind
- Vask hendene
- Hold avstand/bli hjemme
Forskere framhever dessuten at myndigheter kan øke innsatsen for å spore opp smitte, men hvis tiltaket skal være effektivt, må helsepersonell raskt kunne undersøke hvilke mutasjoner et virus inneholder.
5. Hva betyr mutasjonene for vaksinen?
Ifølge britiske helsemyndigheter reduserer ikke N501Y vaksinenes effekt, blant annet fordi de om lag ti mutasjonene i varianten tross alt bare utgjør en brøkdel av spikeproteinenes 1270 aminosyrer.
En liten, fortsatt ikke fagfellevurdert studie har imidlertid vist at den sørafrikanske varianten kan være mindre sårbar overfor ett bestemt antistoff, noe som kan bety at vaksinene virker dårligere.
Det samme gjelder en utbredt variant som opprinnelig ble oppdaget i Romania. Men variantene unngår imidlertid ikke vaksinenes effekt.
Programmer for vaksinering mot covid-19 er i gang over det meste av verden – her i Spania.
Dessuten vil en virusstamme med et større kontakttall påvirke hvor mange som må vaksineres for å oppnå flokkimmunitet. Eksperter gjetter på at grensen kan flytte seg fra for eksempel 60 til 80 prosent.