5 tegn på at koronavirus kan ramme hjernen

Pasienter mister luktesansen og opplever spontane villelser uten feber. Etter hvert tyder flere foreløpige studier på at koronavirus også angriper hjernen.

Pasienter mister luktesansen og opplever spontane villelser uten feber. Etter hvert tyder flere foreløpige studier på at koronavirus også angriper hjernen.

Shutterstock

Det nye koronaviruset som for tiden legger gatene øde, angriper først og fremst luftveiene, der de kan medføre lungebetennelse, åndenød og i verste fall død.

4-5 prosent av pasientene opplever symptomer som oppkast og diaré, som tyder på at viruset også angriper fordøyelsessystemet.

En rekke mindre studier beskriver en rekke overraskende og urovekkende symptomer hos individuelle pasienter som ikke feilet annet enn COVID-19, noe som indikerer at viruspartiklene dessuten kan finne veien inn i hjernen. En vitenskapelig artikkel fra Kina vurderer faktisk at om lag hver tredje innlagte med COVID-19 blir rammet av symptomer i hjernen.

© Shutterstock

5 koronasymptomer i hjernen

Det er etter hvert mange studier som beskriver symptomer i hjernen som antas å være forbundet til smitte med det dødelige viruset. Fordi studiene er små, er det for tidlig å si om de entydig skyldes koronavirus eller underliggende skavanker kan være medvirkende.

Luktesans

Et nokså bisarr, men tilsynelatende ikke helt ualminnelig symptom på Covid-19 er en plutselig og komplett tap av luktesans. En lang rekke anekdoter vitner om pasienter som plutselig ikke kunne lukte for eksempel blekemiddel eller hvitløksbrød, og som senere har blitt testet positiv for sykdommen.

I et beskrevet tilfelle mistet en kvinne i 40-årene luktesansen helt uten å ha feber eller være tett i nesen. Smakssansen hennes var upåvirket. Skanninger avslørte at området mellom sansecellene i nesehulen og enden av hjernens sentrale luktenerve, luktekolben, var betent. Senere testet hun positiv for COVID-19.

Villelser

I tre beskrevne tilfeller i Italia har leger observert COVID-19-pasienter der det eneste symptomet var delirium – den medisinske betegnelsen for villelser som kan vise seg som svekket korttidshukommelse, forståelsesproblemer og hallusinasjoner.

Delirium kan henge sammen med kraftig feber, men de tre italienske pasientene hadde verken feber eller luftveisproblemer. De italienske legene oppfordrer om at helsepersonale behandler uforklarlige psykiske symptomer som om pasientene hadde COVID-19.

Hvor: Blant annet den bakerste delen av gyrus cingularis

Tale

En 74 år gammel mann som reiste fra Europa til USA, ble undersøkt på et sykehus for hoste og feber, men verken prøver eller røntgen viste i første omgang tegn på COVID-19. Da han 24 timer senere vendte tilbake til sykehuset, var han ved bevissthet, men stum og ute av stand til å reagere på kommandoer.

Senere målte legene de elektriske impulsene i mannens hjerne – en såkalt EEG-skanning – som viste en general svekkelse av hjernens funksjon i venstre side. Området styrer faktabaserte minner og evnen til å gjenkjenne ansikter og objekter. Mannen ble senere bekreftet smittet med koronavirus.

Hvor: Venstre temporallapp

Krampeanfall

I Iran ble en 30 år gammel kvinne uten forutgående diagnoser innlagt med epilepsilignende krampeanfall som oppsto fem ganger på åtte timer. Leger beskriver lidelsen hennes som generaliserte tonisk-kloniske anfall, noe som er en type som rammer begge hjernedeler og gir muskelkramper og bevisstløshet.

Fem dager før innleggelsen hadde kvinnen en tørr hoste, og en halspoding avslørte koronavirus i svelgen. Etter medisinering stoppet anfallene, og de iranske legene konkluderer dermed at krampene oppsto på grunn av koronavirussmitten – som det også ses ved andre virusinfeksjoner. For andre virus oppstår anfallene når viruspartikler infiltrerer hjernevevet eller skiller ut giftstoffer i hjernen.

Hvor: I hele hjernen

Endret mental status

Etter tre dager med feber og hoste hos ble en kvinne i slutten av 50-årene innlagt. Hun led også av såkalt endret mental status, som er et vidtfavnende begrep for endringer i for eksempel humør, oppførsel og kognisjon.

Senere ble den kvinnelige luftfartsmedarbeideren diagnostisert med den sjeldne sykdomsprosessen akutt infeksiøs encefalitis i hjernen som også er registrert i forbindelse med andre virusinfeksjoner som influensa og herpes. Tilstanden er så alvorlig at den ofte fører til blødninger i hjernen og senere død. Kvinnen ble testet for en lang rekke andre infeksjoner, men var bare smittet med koronavirus.

Hvor: Blant annet i thalamus

Vitenskapen har ikke overblikk over hvordan viruspartiklene kan krysse blod/hjerne-barrieren som beskytter hjernen, men tidligere forsøk viser at det kan skje gjennom nesen.

Følg den antatte veien til hjernen her:

Innsnust virus kan ende i hjernen

/ 3

Nesehulen

Viruspartikler snuses inn, slik at de kan infisere sanseceller øverst i nesehulen.

1

Luktekolben

Fra sansecellene kan viruspartikler reise videre til luktekolben – en nerveende som forbinder nesen og hjernen.

2

Hjernen

Via luktekolben blir viruset spredt i hjernen, der den påvirker ulike områder.

3
©

Noen leger mener at en del av de alvorlige COVID-19-tilfellene med akutte pusteproblemer nettopp skyldes at viruspartiklene angriper hjernestammen og lammer sentralnervesystemet.

Den nye kunnskapen kan være med på å forme retningslinjene for hvilke symptomer både helsepersonale og folk flest bør være oppmerksomme på.