Kvindes hånd smider mundbind durk i skraldespanden

5 år fram: Modell forutsier koronapandemiens utvikling

En koronavaksine setter ikke punktum for pandemien med det samme, men blir startskuddet til en ny virkelighet med tilbakevendende utbrudd. Det viser et databasert framtidsscenario.

En koronavaksine setter ikke punktum for pandemien med det samme, men blir startskuddet til en ny virkelighet med tilbakevendende utbrudd. Det viser et databasert framtidsscenario.

Shutterstock

Når myndigheter stenger samfunnet for å tøyle coronavirusutbruddet, skjer det på bakgrunn av hvordan framtidsutsiktene tegner seg lokalt, nasjonalt og globalt.

Problemet er at utviklingen i absolutte tall er stort sett umulig å spå mer enn fire uker framover.

Derfor forsøker forskerne nå å forutsi hvor mye faktorer som immunitet, vaksineeffektivitet og menneskelig atferd endrer på smittetallene i relative tall. De absolutte tallene er rådata, for eksempel antallet smittede, mens de relative tallene kan være faktorer som for eksempel prosentvis viser hvor mye smittetallet faller hvis alle bruker munnbind.

I en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Science har forskere fra Princeton University utviklet en modell som viser betydningen av blant annet masker, flokkimmunitet og superspredningsbegivenheter fem år fram i tid.

Med modellen kan forskere bidra til peke ut den rette kursen mot en COVID-19-fri framtid.

Vaksiner utrydder ikke COVID-19 med en gang

Hvor effektiv en vaksine er for å for eksempel danne en sterk immunrespons mot koronavirus, og hvor lenge den virker, vil ha stor betydning for hvor stor rolle viruset fortsatt vil ha i samfunnet.

Den typen ukjente faktorer har Princeton-forskerne inkorporert i en såkalt scenariomodell med en rekke justerbare parametre som kan spå koronapandemiens utvikling.

Forskerne har offentliggjort modellen i en interaktiv versjon der de ulike parametrene kan justeres og tegne et bilde av smitten på kort, mellomlang og lang sikt i storbyene New York, Jakarta og Delhi.

Kurven viser udviklingen af smittespredning over fem år.

Selv om en betydelig del av befolkningen i en storby – her New York – er vaksinert, vil utbrudd over tid kunne oppstå, der noen blir smittet igjen (secondary infection) og andre for første gang.

© Grenfell et al.

Tre avgjørende parametere er imidlertid fortsatt ukjente:

  1. Omfang av immunitet fra vaksine eller tidligere infeksjoner.
  2. Alder og kjønns betydning for immuniteten.
  3. Betydningen av virusets mutasjon.

Modellen konkluderer med at hvis de om lag 175 vaksinene under utvikling virker så effektiv som ventet, vil de – etter en periode med flere tilbakevendende utbrudd – til slutt demme opp for epidemien eller nesten utrydde viruset. Men det kan ta flere år.

Koronaspådommer skal bli som værvarsler

Beregningene kan også være med på å vise hvilke tiltak som har størst effekt mot smitten.

For eksempel kunne modellen avsløre at superspredningsbegivenheter – som konserter, messer og fotballkamper – på langt sikt ikke har nevneverdig betydning for smittetrykket.

Derimot viste modellen at et høyt nivå av motstand mot vaksinasjon, munnbind og fysisk distansering kunne forlenge perioden før pandemien kommer under kontroll.

Forskernes anbefaling er at spådommene i framtiden bør skyldes et bredt utsnitt av modeller som gir et samlet bilde – litt som værvarsler.