4 ting du bør vite om parkinsons
I mer enn tre tiår kjempet hele verdens bokselegende, Muhammad Ali, mot den kroniske nervesykdommen parkinsons. Her kan du lære mer om en sykdom det fortsatt ikke er noen kur for.
Som tredobbelt verdensmester i tungvekt er Muhammad Ali hovedperson i noen av de største boksekampene i historien.
Men den tøffeste motstanderen, parkinsons sykdom, møtte han først for alvor da boksehanskene var lagt på hylla.
Ifølge et estimat lider mellom 7 og 10 millioner mennesker verden over av parkinsons.
Her kan du finne svar på noen av de vanligste spørsmålene om sykdommen.
1. Hva er parkinsons?
Shutterstock
Parkinsons sykdom er en kronisk nervesykdom som skyldes mangel på signalstoffet dopamin.
Dopamin dannes i noen dyptliggende sentre i hjernen som kalles basalganglier, og stoffet fungerer som en slags kjemisk budbringer, som overfører informasjon fra én nervecelle til den neste i de lange cellekjedene som utgjør nervesystemet.
Hjernen trenger hele tiden dopamin til å kontrollere kroppen, og signalstoffet dannes og brytes dermed ned hele tiden.
For parkinsons-pasienter er problemet at produksjonen reduseres, samtidig som nedbrytningen fortsetter som normalt.
2. Hvorfor får man parkinsons?
På tross av mange årtier med intense studier vet forskerne fortsatt ikke med sikkerhet hva som utløser parkinsons sykdom, og i de fleste tilfeller vet de ikke hvorfor det blir færre celler som produserer dopamin
Man tror at årsaken kan være en kombinasjon av genetisk sårbarhet, altså arvemasse, og eksterne faktorer, som miljø,oppvekst og miljøgifter.
Sykdommen viser seg som regel hos personer mellom 50 og 70 år, og den blir vanligere med alderen.
Menn rammes oftere enn kvinner.
3. Hva er symptomene?
Shutterstock
Stivhet i musklene, problemer med balanse og gange, skjelving og langsomme bevegelser er noen av de vanligste symptomene på parkinsons sykdom.
Men sykdommen kan også føre til en rekke andre symptomer, som nedsatt mimikk i ansiktet, svakere stemme og mangel på energi.
Som oftest er symptomene asymmetriske. Det betyr at endringene i hjernen ikke rammer de to hjernehalvdelene likt.
4. Kan parkinsons behandles?
Det finnes legemidler som kan dempe noen av symptomene for parkinsons-pasienter, men det finnes ingen medisiner som kan bremse utviklingen av sykdommen. Forskerne leter fortsatt etter løsninger.
Så sent som i 2014 publiserte en gruppe forskere fra Harvard University et overraskende resultat.
Som en del av et eksperiment transplanterte forskerne dopamin-celler inn i hjernene på en liten gruppe parkinsons-pasienter, og oppdaget at disse cellene kunne fungere i de 14 årene studien varte.
Forskerne håper nå at transplantasjoner av dopamin-nevroner kan bane vei for en bedre behandling av parkinsons-pasienter.
Kilder: Parkinsonforeningen, netdoktor.dk