90 prosent beskyttes av koronavirusvaksinen.
Den overraskende meldingen leverte den amerikanske farmasøytisk bedriften Pfizer og det tyske bioteknologiselskapet BioNTech i går i en pressemelding på bakgrunn av den første eksterne analysen av sitt forsøk med vaksinen i stor skala.
Vaksinenes effektivitet overgår forventningene. Til sammenligning beskytter en vanlig influensavaksine om lag 70 prosent av 20-åringer og bare 30 prosent av de som er over 70.
Innen de neste månedene forventer ytterligere to koronavaksineprodusenter – AstraZeneca og Moderna – å offentliggjøre resultatene for sine avsluttende og avgjørende fase 3-forsøk.
Dermed har vi fått den første indikatoren på at legevitenskapen har gjort det umulige og utviklet en vaksine på rekordtid. Men det et fortsatt et stykke igjen til mål.
- Først må alle data fra fase 3-forsøkene legges fram.
- Verdens legemiddelverk skal analysere dataene og hastegodkjenne vaksinene.
- Vaksinene skal produseres og distribueres.
- Eventuelle bivirkninger og beskyttelsens varighet skal følges nøye.
- Koronavirusets retrett eller mutasjoner må fortsatt monitoreres.
Her er de tre viktigste vaksineparameterne du bør holde øye med når produsentene ruller ut sine resultater i den kommende tiden:
BIVIRKNINGER
Hva slags bivirkninger gir koronavaksinene?
Alle vaksiner gir bivirkninger, som må veies opp mot hvor alvorlig sykdommen er.
Ingenting er mer i fokus når vaksiner testes enn sikkerhet. Når fase 3-forsøk er ferdige, skal de enkelte landenes helsemyndigheter vurdere resultatene. De vurderer blant annet hvor mange som har opplevd bivirkninger – av tusenvis av forsøkspersoner.
Det vil være bivirkninger. Etter fase 1 og 2 meldte den farmasøytiske bedriften AstraZeneca for eksempel om bivirkninger like etter vaksinasjon hos 60 prosent av forsøkspersonene – særlig ved høyere doser:
- Hodepine
- Smerter
- Feber
- Kuldegysninger
- Muskelømhet
- Utilpasshet
Så lenge bivirkningene er milde og avtar etter innsprøytingene, blir vaksinene antagelig fortsatt godkjent.
Mer alvorlige bivirkninger som viser seg på lengre sikt, er vanskelig å oppdage, men generelt er vaksiner i dag trygge. Ifølge et estimat får om lag 1 av 100.000 for eksempel en alvorlig allergisk reaksjon fra vanlige vaksiner.
Testingen av AstraZenecas vaksine ble satt på pause i en kort periode da en forsøksperson ble innlagt med betennelse i ryggmargen. Hendelsen kan være urelatert, men hvis flere tilfeller viser seg, får vaksinen problemer med å bli godkjent.
# I VERSTE FALL: Tvil om alvorligere bivirkninger gjør at vaksinene ikke blir godkjent.
# I BESTE FALL: Milde bivirkninger rammer få – høyst 50 prosent.
BESKYTTELSESGRAD
Hvor godt beskytter koronavaksinen den enkelte?
På tross av en vaksine vil koronavirus fortsatt kunne smitte personer, som her, der spikeproteinet på overflaten av viruset (t.v.) binder seg til den såkalte ACED2-reseptoren på en menneskecelle (th.).
Med de første koronavaksinene vil viruset SARS-CoV-2 trolig fortsatt kunne infisere og smitte. Vaksinen angriper først og fremst sykdommen COVID-19 ved hjelp av immunsystemet.
Forskernes håp er at symptomene blir minimert hos alle vaksinerte, og at de fleste kan unngå sykehusinnleggelse.
I Modernas forsøk fjernet vaksinen sykdommen fra luftveiene og lungene til 24 rhesusaper i løpet av to dager. Det vil i seg selv være et enormt gjennombrudd, men de første resultatene fra produsenten Pfizer kan tyde på en enda sterkere effekt.
Pfizers vaksine dannet 1,8-2,8 ganger flere antistoffer mot viruset enn hos personer som tidligere hadde vært smittet. Mye tyder på at antistoffene kan nøytralisere viruspartikler.
Imidlertid er det usannsynlig at vi får en vaksine stopper spredningen av koronavirus helt. Og hvor lenge vaksinene kan opprettholde beskyttelsen hos den enkelte, er fortsatt et stort, ubesvart spørsmål.
# I VERSTE FALL: Vaksinene sikrer bare immunitet i noen få måneder.
# I BESTE FALL: Immuniteten holder i fem år.
SAMFUNNSEFFEKT
Hvor mange får hjelp av vaksinen?
Det samlede antall mennesker som får hjelp av vaksinen, har stor betydning for hvor lenge vi må holde avstand og gå med munnbind.
Ulike kropper reagerer ulikt på en vaksine. En influensavaksine kan for eksempel godt beskytte noen, mens andre likevel blir rammet.
Den mest effektive vaksinen – mot meslinger – beskytter 97 prosent.
Ifølge lederen av det amerikanske instituttet for infeksjonssykdommer, Anthony Fauci, er en koronavaksine som virker på 50 prosent av befolkningen, en suksess. Men han håper på omkring 75 prosent.
Vaksiner som gir mer effektiv og langvarig immunitet, kommer kanskje først i andre eller tredje generasjon, etter hvert som forskerne lærer mer om viruset. Da blir vaksinene justert i det forskerne kaller fase 4.
# I VERSTE FALL: Vaksinen beskytter maksimalt 50 prosent, og pandemien trekker i langdrag.
# I BESTE FALL: Vaksinen beskytter over 70 prosent mot COVID-19, og samfunnet bygger relativt raskt opp flokkimmunitet.