Siden pandemiens begynnelse har det tegnet seg et tydelig mønster i statistikken: Betraktelig flere menn enn kvinner blir alvorlig syke og dør av COVID-19.
Det er nasjonale forskjeller, men globalt sett har dobbelt så mange menn blitt innlagt på intensiven. Når det dør 10 kvinner av COVID-19, dør 13 menn.
Tallene snakker sitt eget klare språk, og vitenskapen er på sporet av hvorfor det er en så stor kjønnsforskjell. Her er tre av de beste teoriene:
1. Hormonbalanse – Kjønnshormoner hjelper immunforsvaret
Forskere har undersøkt sykdommens effekt på østrogen og testosteron i kroppen.
Kjønnshormonene våre inngår i immunforsvaret ved å skru opp produksjonen og aktiveringen av immunceller hos både menn og kvinner – men på ulike måter.
Hos menn er testosteron med på å bekjempe infeksjoner i luftveiene, og et lavt nivå av testosteron kan øke risikoen for lungebetennelse fra for eksempel SARS-CoV-2.
En studie har vist at testosteronnivået daler i takt med at COVID-19 inntar kroppen hos om lag halvparten av de mennene som blir smittet.
Resultatet antyder at COVID-19 får menns testosteronproduksjon til å falle så mye at immunforsvaret senker guarden.
Omvendt ser det ut til at østrogen spiller en beskyttende rolle for kvinners immunforsvar.
Når korona-viruspartikler trenger inn kroppen, gjør de det via såkalte ACE2-reseptorer på cellene våre. En studie har vist at det kvinnelige kjønnshormonet senker antallet av de såkalte ACE2-reseptorene i hjertet.
Dermed kan kvinners hjerter være bedre beskyttet mot visse senfølger fra COVID-19, for eksempel hjertekarsykdommer.
2. Biologi – To X-kromosomer er kvinnenes hemmelige våpen
I kampen mot koronavirus kan kvinnene et trumfkort innebygget i hver eneste celle. I cellekjernen er det kromosomer som inneholder tusenvis av gener som styrer kroppens funksjoner.
Forskning har vist at X-kromosomer, som kvinner har to av og menn bare ett, har minst 60 gener som har med kroppens immunrespons å gjøre. For eksempel kodes et protein som fanger opp koronavirusets nærvær på X-kromosomet – og kvinners immunceller kan dermed være dobbelt så godt rustet til å gå inn i kampen mot smitten.
Kvinner har beviselig et bedre immunforsvar enn menn, noe som under tidligere epidemier – for eksempel da SARS herjet i 2003 – kan ha bedret kvinnenes overlevelsessjanser.
3. Helse – Menn er oftere syke fra før
Folk med forutgående sykdom blir ifølge en studie mer enn dobbelt så hyppig rammet av alvorlige symptomer, og i USA er 38 prosent av tilfellene allerede syke.
Menn er generelt overrepresentert i en lang rekke sykdomsstatistikker, for eksempel for hjertesykdommer, brokk, gikt og betennelse i bukspyttkjertelen. Det kan være en medvirkende faktor i koronastatistikken.
Oversikter viser for eksempel at kvinner sjeldnere blir diagnostisert med diabetes og økt blodtrykk enn menn, men det er ikke nok til å forklare forskjellen.
Vaksiner rammer også skjevt
Selv om forskningen fortsatt ikke gir entydige forklaringer på forskjellene i statistikken, er kunnskap om kjønnenes generelle helse og immunrespons sentral for utviklingen av vaksiner, som kvinner ifølge studier får mer hjelp fra.
Med de forskjellene i bakhodet kan forskerne utvikle de mest målrettede vaksinene – til både kvinner og menn.