Siden pandemiens begynnelse har det tegnet seg et tydelig mønster i statistikken: Betraktelig flere menn enn kvinner blir alvorlig syke og dør av COVID-19.
Det er nasjonale forskjeller, men globalt sett har dobbelt så mange menn blitt innlagt på intensiven. Når det dør 10 kvinner av COVID-19, dør 13 menn.
Fra de landene der koronastatistikkene viser kjønn, går det fram at menn oftere dør av COVID-19. Fargene representerer en tallverdi, som viser hvor mange flere menn enn kvinner som dør av sykdommen i de respektive landene. Er tallet 2, dør det to ganger så mange.
Tallene snakker sitt eget klare språk, og vitenskapen er på sporet av hvorfor det er en så stor kjønnsforskjell. Her er tre av de beste teoriene:
1. Hormonbalanse – Kjønnshormoner hjelper immunforsvaret
Forskere har undersøkt sykdommens effekt på østrogen og testosteron i kroppen.
Kjønnshormonene våre inngår i immunforsvaret ved å skru opp produksjonen og aktiveringen av immunceller hos både menn og kvinner – men på ulike måter.
Hos menn er testosteron med på å bekjempe infeksjoner i luftveiene, og et lavt nivå av testosteron kan øke risikoen for lungebetennelse fra for eksempel SARS-CoV-2.
En studie har vist at testosteronnivået daler i takt med at COVID-19 inntar kroppen hos om lag halvparten av de mennene som blir smittet.
Resultatet antyder at COVID-19 får menns testosteronproduksjon til å falle så mye at immunforsvaret senker guarden.
Omvendt ser det ut til at østrogen spiller en beskyttende rolle for kvinners immunforsvar.
Når korona-viruspartikler trenger inn kroppen, gjør de det via såkalte ACE2-reseptorer på cellene våre. En studie har vist at det kvinnelige kjønnshormonet senker antallet av de såkalte ACE2-reseptorene i hjertet.
Dermed kan kvinners hjerter være bedre beskyttet mot visse senfølger fra COVID-19, for eksempel hjertekarsykdommer.
2. Biologi – To X-kromosomer er kvinnenes hemmelige våpen
I kampen mot koronavirus kan kvinnene et trumfkort innebygget i hver eneste celle. I cellekjernen er det kromosomer som inneholder tusenvis av gener som styrer kroppens funksjoner.
Forskning har vist at X-kromosomer, som kvinner har to av og menn bare ett, har minst 60 gener som har med kroppens immunrespons å gjøre. For eksempel kodes et protein som fanger opp koronavirusets nærvær på X-kromosomet – og kvinners immunceller kan dermed være dobbelt så godt rustet til å gå inn i kampen mot smitten.
Kvinner har beviselig et bedre immunforsvar enn menn, noe som under tidligere epidemier – for eksempel da SARS herjet i 2003 – kan ha bedret kvinnenes overlevelsessjanser.
3. Helse – Menn er oftere syke fra før
Folk med forutgående sykdom blir ifølge en studie mer enn dobbelt så hyppig rammet av alvorlige symptomer, og i USA er 38 prosent av tilfellene allerede syke.
Menn er generelt overrepresentert i en lang rekke sykdomsstatistikker, for eksempel for hjertesykdommer, brokk, gikt og betennelse i bukspyttkjertelen. Det kan være en medvirkende faktor i koronastatistikken.
Oversikter viser for eksempel at kvinner sjeldnere blir diagnostisert med diabetes og økt blodtrykk enn menn, men det er ikke nok til å forklare forskjellen.
Vaksiner rammer også skjevt
Selv om forskningen fortsatt ikke gir entydige forklaringer på forskjellene i statistikken, er kunnskap om kjønnenes generelle helse og immunrespons sentral for utviklingen av vaksiner, som kvinner ifølge studier får mer hjelp fra.
Med de forskjellene i bakhodet kan forskerne utvikle de mest målrettede vaksinene – til både kvinner og menn.