De har aldri før blitt godkjent til bruk i mennesker. De såkalte mRNA-vaksinene er en ny oppfinnelse, og i begynnelsen av 2020 var veien til en ferdig vaksine nesten uoverskuelig lang.
Normalt ville det ta opp mot 15 år å utvikle en slik vaksinen, men forskerne klarte det på under et år.
De nye vaksinene – som blant annet omfatter vaksinene fra BioNTech-Pfizer og Moderna – består av mRNA-molekyler som inneholder genetiske instruksjoner til å bygge proteiner fra koronaviruset.
Cellene dine bruker molekylene til å danne virusproteiner, slik at immunforsvaret ditt lærer å gjenkjenne viruset – og du blir dermed immun overfor sykdommen.
RNA forbereder immunforsvaret på kamp
En vaksine beskytter deg mot virus ved å lære immunsystemet å gjenkjenne og angripe viruset. Flere av de nye koronavaksinene oppnår målet via det DNA-lignende stoffet RNA, som får cellene dine til å produsere virusets proteiner.
1. Fettkugler leverer mRNA til celler
Forskerne produserer mRNA (hvitt) med genetiske instrukser til å bygge koronavirusets såkalte spikeproteiner. RNA-et pakkes i fettkuler (gule) og sprøytes inn i kroppen. Fettkulene leverer deretter RNA-et til det indre av cellene.
2. Celler bygger virusprotein
Cellene dine bruker normalt mRNA – skapt ut fra genene i ditt eget DNA – til å bygge proteiner. Vaksinen utnytter dette maskineriet (gult) til å bygge spikeproteiner (røde trekanter). De nybygde proteinene blir skilt ut til blodet.
3. Immunceller skjærer i stykker protein
Spike-proteinene blir tatt opp av celler fra immunsystemet som kalles antigenpresenterende celler (hvit). De bryter ned proteinet til små fragmenter som setter seg på såkalte MHC-II-molekyler (grå) på overflaten av immuncellene.
4. Immunforsvaret forbereder seg på angrep
Immunforsvarets hjelper-T-celler (lysegul) binder seg til fragmentene og aktiverer deretter andre immunceller (gule og grønne) – blant annet de såkalte B-cellene som skaper antistoffer mot viruset, og T-dreperceller, som dreper infiserte celler.