Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Corona-vaccine

Slik virker koronavaksinen

De nye koronavaksinene propper virusgener inn i cellene dine for å forberede immunforsvaret på kamp og redde livet ditt.

Shutterstock & Malene Vinther

De har aldri før blitt godkjent til bruk i mennesker. De såkalte mRNA-vaksinene er en ny oppfinnelse, og i begynnelsen av 2020 var veien til en ferdig vaksine nesten uoverskuelig lang.

Normalt ville det ta opp mot 15 år å utvikle en slik vaksinen, men forskerne klarte det på under et år.

De nye vaksinene – som blant annet omfatter vaksinene fra BioNTech-Pfizer og Moderna – består av mRNA-molekyler som inneholder genetiske instruksjoner til å bygge proteiner fra koronaviruset.

Cellene dine bruker molekylene til å danne virusproteiner, slik at immunforsvaret ditt lærer å gjenkjenne viruset – og du blir dermed immun overfor sykdommen.

RNA forbereder immunforsvaret på kamp

En vaksine beskytter deg mot virus ved å lære immunsystemet å gjenkjenne og angripe viruset. Flere av de nye koronavaksinene oppnår målet via det DNA-lignende stoffet RNA, som får cellene dine til å produsere virusets proteiner.

Corona-vaccine - Pfizer BioNTech

1. Fettkugler leverer mRNA til celler

Forskerne produserer mRNA (hvitt) med genetiske instrukser til å bygge koronavirusets såkalte spikeproteiner. RNA-et pakkes i fettkuler (gule) og sprøytes inn i kroppen. Fettkulene leverer deretter RNA-et til det indre av cellene.

Shutterstock & Malene Vinther
Corona-vaccine - Pfizer BioNTech

2. Celler bygger virusprotein

Cellene dine bruker normalt mRNA – skapt ut fra genene i ditt eget DNA – til å bygge proteiner. Vaksinen utnytter dette maskineriet (gult) til å bygge spikeproteiner (røde trekanter). De nybygde proteinene blir skilt ut til blodet.

Shutterstock & Malene Vinther
Corona-vaccine - Pfizer BioNTech

3. Immunceller skjærer i stykker protein

Spike-proteinene blir tatt opp av celler fra immunsystemet som kalles antigenpresenterende celler (hvit). De bryter ned proteinet til små fragmenter som setter seg på såkalte MHC-II-molekyler (grå) på overflaten av immuncellene.

Shutterstock & Malene Vinther
Corona-vaccine - Pfizer BioNTech

4. Immunforsvaret forbereder seg på angrep

Immunforsvarets hjelper-T-celler (lysegul) binder seg til fragmentene og aktiverer deretter andre immunceller (gule og grønne) – blant annet de såkalte B-cellene som skaper antistoffer mot viruset, og T-dreperceller, som dreper infiserte celler.

Shutterstock & Malene Vinther

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul