skæg hipster TOP
Medisin

Skjegg bekjemper infeksjoner

Skjegg har fått en renessanse, og nå kan bærerne faktisk begrunne ansiktsbehåringen vitenskapelig: Menn med skjegg har tre ganger færre infeksjonsbakterier i ansiktet enn glattbarberte – og det kan være fordi skjegg produserer sitt eget antibiotika.

Tre ganger så mange stafylokokker i ansiktet.

Slik ser bunnlinjen ut for glattbarberte menn ift. menn med skjegg, ifølge en amerikansk undersøkelse.

Rifter etter barbering kan være én av årsakene, men skjegg kan også ha antibiotiske egenskaper, viser et oppfølgende britisk forsøk.

Stafylokokker liker ikke skjegg

I den amerikanske undersøkelsen utviklet sykehusansatte uten skjegg over tre ganger så mange MRSA-bakterier i ansiktet (Methicillin-Resistente Staphylococcus Aureus) som ansatte med skjegg.

MRSA-bakterier er en spesielt plagsom type av stafylokokker som er ansvarlig for mange sykehusinfeksjoner og dessuten er resistent overfor mange typer antibiotika.

Forskerne bak forsøket spekulerer på om barbering forårsaker mikroskopiske avskrapninger i huden, der bakteriene lettere kan slå seg til og formere seg – men det kan også være en annen årsak; nemlig at skjegg produserer sine egne antibiotiske mikroorganismer.

Skjegg produserer antibiotiske stoffer

Den britiske mikrobiologen dr. Adam Roberts ved University of London har nylig dyrket 100 forskellige bakterier fra skjegg i forbindelse med et BBC-program.

Resultatet var slående: Noe drepte bakteriene i hans petriskål.

Mikrobiologen sporet morderorganismen til bakterien Staphylococcus epidermidis og testet den deretter på en hardhudet E. coli-bakterie som gir urinrørsinfeksjon.

Kolibakterien ble umiddelbart slått ut av skjeggbakterien.

Ifølge den den britiske forskeren kan Staphylococcus epidermidis-bakterien ha produsert en antibiotisk gift som er i stand til å utradere andre infeksjonsbakterier. Som en slags survival of the fittest-mekanisme i bakterienes interne kamp for å overleve.

Nye sykdomsmordere skal finnes i skjegg og jord

Skjeggfunnet er oppsiktsvekkende, men hvorvidt det fører til et nytt, gjennomtestet antibiotikum, vil tiden vise.

Utviklingen av ny antibiotika er en dyr og langsommelig prosess, og derfor forventer man også at det tar ca. fem år å få godkjent det sist oppdagede antibiotikumet fra 2015 – som kommer fra jord.

Les mer i vår store artikkel:

Les også:

Medisin

Har magnetarmbånd noen virkning?

1 minutt
Medisin

Finnes sannhetsserum i virkeligheten?

0 minutter
Medisinsk teknologi

Slik foregår en hodetransplantasjon

3 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!