«Vi går snart tom for antibiotika» - Delvist sant
Legemiddelindustrien har problemer med å utvikle nye preparater like raskt som bakteriene utvikler resistens. Akkurat nå er det bakteriene som ligger best an.
Før 1950-tallet kunne selv små rifter i huden være dødelige hvis de medførte infeksjon. Siden den gang har bare penicillin reddet over 200 millioner liv, men i mellomtiden har bakteriene blitt mindre og mindre mottakelige overfor behandlingen.
Fenomenet kalles resistens og oppstår ved at bakterien utvikler evnen til å pumpe antibiotika ut gjennom celleveggen eller danner enzymer som bryter ned legemidlene.
Bakterier tåler antibiotika
Resistens overlever
Naturlige mutasjoner gjør en bakterie resistent (blå) mot et antibiotikum som dreper alle andre bakterier (rød).
Resistent bakterie formerer seg
Uten konkurranse formerer den resistente bakterien seg, slik at hele kolonien blir resistent.
Resistens smitter
De resistente bakteriene deler DNA med andre arter av bakterier og sprer resistensen.
I de siste 50 årene har bare tre helt nye klasser av antibiotika blitt oppdaget.
I samme periode har noen bakterier utviklet resistens mot alle preparatene som legene har i sitt arsenal – bortsett fra den aller nyeste, odilorhabdin, som fortsatt ikke er i salg. Derfor snakker legene om en ny medisinsk middelalder, der infeksjoner løper løpsk og ikke kan behandles.
Forskerne mener at jakten på nye legemidler må prioriteres over hele verden, for eksempel i regi av FN, og en finnerlønn på flere hundre milliarder kroner bør anspore legemiddelfirmaene til innsats.
“Resistens er ikke et problem i Europa” - Feil
Antibiotikaresistens er et like stort problem i EU som influensa, tuberkulose og hiv/aids til sammen. EUs helseorganisasjon, ECDC, anslår at 672 000 europeere blir rammet av infeksjoner med multiresistente bakterier hvert år.
Antallet europeere som årlig dør på grunn av multiresistente infeksjoner, er 33.000.
“Det er bare bakterier som blir resistente” - Feil
En av de mest smittsomme multiresistente organismene på kloden er ikke en bakterie, men en gjærsopp.
Candida auris ble første gang oppdaget i 2009, i øret på en japansk kvinne. Candida auris tåler tradisjonelle soppmidler, og i 20 prosent av tilfellene også de mest avanserte preparatene legene har.
Legen Tom Chiller, som leder soppforskningsenheten ved amerikanske Center for Disease Control and Prevention, mener Candida auris er «mer smittsom enn ebola».
Forskerne åpner nye fronter
Medisinske forskere på høytrykk for å utvikle nye behandlingsformer som kan avlaste antibiotikaen.
Lånte antistoffer støtter dine egne
Når kroppen infiseres av bakterier, utvikler den antistoffer. Men det tar dager eller uker. Amerikanske forskere arbeider derfor med å utvikle en nesespray med syntetiske antistoffer. Som mal bruker de naturlige antistoffer fra bl.a. lamaer.
Gode bakterier bekjemper infeksjoner
Firmaerne SciBac i California og Vedanta Biosciences i Massachusetts arbeider med å stoppe infeksjoner med Clostridium difficile, som giver livstruende diaré. Våpenet er gode bakterier som kan tas som piller. De utkonkurrerer Clostridium difficile i tarmsystemet.
Dobbel dose øker effektiviteten
Europeiske biologer har testet 3000 dobbeltkurer med to typer antibiotika eller ét antibiotikum og en såkalt booster. Som booster har vanilje vist sig at være overraskende effektivt mot noen typer resistente bakterier.