Hvad er placebo?
Placebo er inaktiv medisin eller behandling som brukes i medisinsk forskning til å kontrollere om den aktive medisinen eller behandlingen virker.
Placebopreparater kan for eksempel være vanninnsprøytinger, kalkpiller eller sukkertabletter som har det til felles at de ikke inneholder virksom medisin. Forskere kan også foreta placebooperasjoner der det ikke foretas noen form for behandlende kirurgi.
Likevel merker kontrollgruppen i visse tilfeller en effekt selv om de bare har fått placebobehandling. Det er det man kaller placeboeffekten.
Placeboeffekten er den gunstige virkningen som selve behandlingssituasjonen og forventningen til behandlingen har på pasienten.
Placeboeffekten ble oppdaget på 1700-tallet
Ordet placebo er latin og betyr «jeg vil behage», og det var nettopp det opprinnelige formålet med den inaktive medisinen.
På 1700-tallet var placebo, for eksempel i form av sukkertabletter, en anerkjent behandlingsmetode som skulle behage snarere enn helbrede pasienten.
I noen tilfeller viste det seg imidlertid at den syke faktisk følte seg frisk etter å ha fått «juksemedisinen».
Det satte den engelske legen John Haygarth seg som mål å undersøke, og i 1799 beskrev han placeboeffekten i boken On the Imagination as a Cause & as a Cure of Disorders of the Body.
Haygarths påstand var at psyken kan påvirke kroppen så kraftig at den faktisk blir helbredet.
Helt siden den gang har placeboeffekten vært et omdiskutert emne, og forskere vet fortsatt ikke med sikkerhet hvorfor placebo virker på noen og ikke på andre.