Piller på en blå bakgrunn

Slik påvirker placeboeffekten hjernen din

Placebo er verken magi eller medisin. Likevel har «juksemedisinen» vist seg å kunne hjelpe mot alt fra depresjon til kroniske smerter. Placeboeffekten av en vanninnsprøyting eller en sukkertablett kan nemlig lure kroppen så grundig at den faktisk blir friskere.

Placebo er verken magi eller medisin. Likevel har «juksemedisinen» vist seg å kunne hjelpe mot alt fra depresjon til kroniske smerter. Placeboeffekten av en vanninnsprøyting eller en sukkertablett kan nemlig lure kroppen så grundig at den faktisk blir friskere.

Shutterstock

Hvad er placebo?

Placebo er inaktiv medisin eller behandling som brukes i medisinsk forskning til å kontrollere om den aktive medisinen eller behandlingen virker.

Placebopreparater kan for eksempel være vanninnsprøytinger, kalkpiller eller sukkertabletter som har det til felles at de ikke inneholder virksom medisin. Forskere kan også foreta placebooperasjoner der det ikke foretas noen form for behandlende kirurgi.

Likevel merker kontrollgruppen i visse tilfeller en effekt selv om de bare har fått placebobehandling. Det er det man kaller placeboeffekten.

Placeboeffekten er den gunstige virkningen som selve behandlingssituasjonen og forventningen til behandlingen har på pasienten.

Placeboeffekten ble oppdaget på 1700-tallet

Ordet placebo er latin og betyr «jeg vil behage», og det var nettopp det opprinnelige formålet med den inaktive medisinen.

På 1700-tallet var placebo, for eksempel i form av sukkertabletter, en anerkjent behandlingsmetode som skulle behage snarere enn helbrede pasienten.

I noen tilfeller viste det seg imidlertid at den syke faktisk følte seg frisk etter å ha fått «juksemedisinen».

Det satte den engelske legen John Haygarth seg som mål å undersøke, og i 1799 beskrev han placeboeffekten i boken On the Imagination as a Cause & as a Cure of Disorders of the Body.

Haygarths påstand var at psyken kan påvirke kroppen så kraftig at den faktisk blir helbredet.

Helt siden den gang har placeboeffekten vært et omdiskutert emne, og forskere vet fortsatt ikke med sikkerhet hvorfor placebo virker på noen og ikke på andre.

Hvordan virker placebo?

Det er fortsatt en gåte hvorfor placeboeffekten er så ulik fra person til person.

Til gjengjeld nærmer forskningen seg en forklaring på hvordan den virker hos dem som opplever en bedring etter å ha fått inaktiv medisin.

Ifølge [Ted Kaptchuk], (https://www.health.harvard.edu/mental-health/the-power-of-the-placebo-effect {"target":"blank"}) som er professor ved Harvard University, henger placeboeffekten sammen med en sterk tro på behandlingen og en forståelse for hvordan hjernen og kroppen er koblet sammen.

Når pasienten for eksempel tror på at han eller hun blir behandlet med smertelindrende medisin, skiller hjernen ut hormoner som i seg selv kan motvirke smerter i kroppen.

Placeboeffekten er altså ikke det samme som positiv tenkning, men en fysisk effekt av forventningen til behandling, understreker Kaptchuk.

VIDEO: Slik virker placeboeffekten

Dessuten er ritualet rundt behandlingen viktig for at pasienten skal oppleve en placeboeffekt.

Når pasienten mottar oppmerksomhet og omsorg fra medisinsk personell, øker det opplevelsen av å bli helbredet.

Om pasienten bare opplever å føle seg frisk, eller om placeboeffekten faktisk kan ha en langvarig gunstig virkning, kommer helt an på lidelsen.

Det er nemlig ikke alle sykdommer som kan behandles med placebo.

Ifølge Kaptchuk kan placebo virke på symptomer som er forbundet med hjernen, slik som smerte, stress eller tretthet, mens «juksemedisinen» ikke kan kurere sykdommer som for eksempel en svulst eller for høyt kolesterolnivå.

Placebo og ulike sykdommer

Placebo kan motvirke kroniske smerter

Placeboeffekten har lenge vært en uvelkommen konsekvens som har gjort det vanskeligere for forskerne å finne ut om nye medisiner virker.

Nå har forskere ved Universitetet i Manchester imidlertid satt seg som mål å undersøke de gunstige effektene av placeboeffekten.

I en studie som skal undersøke om placebo virker mot kroniske smerter, har forskerne gitt personer med lidelser som artrose og fibromyalgi samt en kontrollgruppe av friske mennesker en «smertelindrende» placebokrem.

Pasientene med kroniske smerter fikk ikke vite at kremen var placebo, men det gjorde den friske kontrollgruppen. Deretter ble de alle utsatt for lokal smerte ved laser for å teste om det oppsto en placeboeffekt.

Eksperimentet viste at de kronisk syke kunne påvirke reaksjonen på smerten like mye som de friske, noe som bekreftet at placebo kan påvirke hvordan vi opplever smerte.

Forklaringen ligger i at smerte er et resultat av prosesser i hjernen, og derfor kan den fysiske smerten dempes ved å «lure» hjernen.

Virker placebo bedre enn antidepressiva?

Placeboeffekten foregår i hjernen, og derfor har man særlig innenfor psykiatrien vært interessert i den.

I 2019 kunne amerikansk forskning konkludere med at virkningen av antidepressiva i behandling av angst og depresjon i høy grad skyldes placeboeffekten.

Utfordringen ved å gi placebo i stedet for antidepressiva er imidlertid at effekten reduseres når folk vet at de kanskje får en inaktiv behandling.

Derfor er det vanskelig å utnytte placeboeffekten utenfor forskningen, der man ikke på samme vitenskapelige grunnlag kan rettferdiggjøre å «lure» pasienten.