Shutterstock / Kathy Hutchins

Ny studie: Giktmedisin kan fjerne flekkvis håravfall

Ved Oscar-seremonien 2022 var det ikke bare statuetter som ble delt ut. Skuespilleren Will Smith ga komikeren Chris Rock en skikkelig ørefik for en spøk om konas snauklippede hode. Men nå viser en ny studie at giktmedisin kanskje kan redde hårprakten fra alopecia areata – den autoimmune sykdommen som får håret til å falle av.

Ved Oscar-seremonien 2022 spøkte Chris Rock om Jada Smiths skallede hode.

Det fikk sangerens ektefelle, Will Smith, til å gå på scenen og gi komikeren en ørefik. Jada Smiths snauklippede isse skyldes nemlig den autoimmune sykdommen alopecia areata – eller flekkvis håravfall.

Men en ny studie viser at vanlig giktmedisin kan motvirke sykdommen.

Giktmedisin gir sykdommen en ørefik

Vanlig leddgikt – eller revmatoid artritt – er akkurat som flekkvis håravfall en autoimmun sykdom, der kroppen er under angrep fra sitt eget immunforsvar.

Og de to helt ulike sykdommene kan bekjempes med samme medisin. Det viser den nye studien som forskere ved Yale-universitetet har utført på amerikanere med alopecia areata.

Forskerne jobber med en skala for hårtap der 0 betyr ikke noe hårtap, og 100 indikerer et helt skallet hode. Alle forsøkspersonene hadde minst 50 på skalaen.

I studien ble 1200 personer med betydelig hårtap delt inn i tre grupper. En gruppe fikk placebomedisin, en annen gruppe fikk to milligram av virkestoffet baricitinib om dagen, og tredje gruppe fikk fire milligram.

Etter 36 uker hadde hver tredje i gruppen med den høye medisindosen fått mye av den tapte hårprakten tilbake. De scoret nå 20 på skalaen – og flere hadde altså fått tilbake minst 30 prosent av håret sitt.

Medisin begrenser immunforsvarets angrep

Giktmedisinen virker mot alopecia areata – og leddgikt – fordi den bremser immunforsvaret.

Immunsystemet sender signalene sine ut til cellene gjennom et nettverk som består av enzymet januskinase og reseptorer inne i cellene.

Baricitinib hemmer enzymene, og på den måten demper medisinen immunsystemets angrep på hårsekkene. Medisinen kurerer altså ikke den autoimmune sykdommen, men den bremser den slik at hårsekkene igjen kan la lokkene vokse.

I studien fikk flere av forsøkspersonene en rekke bivirkninger sammen med den tilbakevendende hårveksten. Noen fikk forverret akne, pustebesvær, hodepine, høyt kolesterolnivå eller blærekatarr.

Medisinen må derfor prøves ut ytterligere før den kan komme på markedet og bekjempe hårsykdommen. Men den nye studien er en del av de kliniske testene i fase 3 – den siste før medisinen skal godkjennes endelig av helsemyndighetene.