Minst 55 millioner mennesker på kloden lider av demens. Og sykdommen er den sjuende hyppigste dødsårsaken i verden.
De siste årene har flere studier avslørt at for eksempel tannkjøttbetennelse og til og med virusinfeksjoner kan angripe cellene i hjernen og øke risikoen for alzheimer, som utgjør opp mot 70 prosent av alle demensformer.
Nå viser en ny studie at bakterier i nesen også kan bevege seg opp i hjernen og sette i gang en ødeleggende kjedereaksjon som fører til den alvorlige lidelsen.
Bakterie reiser via nervene
Forskernes nye syndebukk er en relativt hyppig klamydiabakterie som er kjent for å forårsake ulike luftveisinfeksjoner.
Noen ganger finner den veien til hjernen, og i de nye forsøkene kartla forskerne bakteriens uhyggelige rute fra slimhinnene i nesen og inn bak hjernens beskyttende barriere.
I museforsøk kunne forskerne blant annet følge hvordan bakterien, Chlamydia pneumoniae, i løpet av bare 72 timer beveger seg via nervetråder i nesen og videre opp i luktekolben og andre deler av hjernen.
Et bilde av luktenerven hos mus, tatt med mikroskop. Bakterien Chlamydia pneumoniae (grønt) infiserer hjernecellene (blått) og skaper en opphopning av proteinet beta-amyloid (rødt).
Klumper skader nervecellene
Herfra er det fri bane til resten av hjernen. Og allerede i løpet av noen få dager rekker bakterien å skape kaos.
I laboratoriet observerte forskerne blant annet hvordan et spesielt protein som kalles beta-amyloid hopet seg opp mellom hjernecellene, noe som er karakteristiske for alzheimer.
De kunne også følge hvordan bakterien reiser fra luktenerven og deretter infiserer de cellene som utgjør hjernens støttevev – de såkalte gliacellene.
Støttecellene utgjør mer enn halvparten av hjernen vår og beskytter vanligvis mot bakterier. Men så snart støttecellene er smittet av C. pneumoniae, hjelper de i stedet bakterien med å angripe og fortære resten av hjernen.
Alzheimer ødelegger hjernen på to måter
Plakkdannelse i hjernen: Spesielle proteiner som kalles beta-amyloid, hoper seg opp i klumper mellom cellene i hjernen. Klumpene kalles amyloid plakk og skader vevet i hjernen.
Sammenfiltringer: Tau-proteiner, som har en trådlignende struktur, vikles inn i hverandre og danner «dotter» inne i nervecellene. De ødelegger blant annet nervecellenes evne til å kommunisere med hverandre.
Vaksine skal bremse skadene
Selv om forsøkene i første omgang er gjennomført på mus, mener forskerne at resultatet kan overføres på mennesker – siden vi både har de samme nervene og kan infiseres av samme bakterie.
Derfor arbeider forskerne allerede med flere behandlinger som bremser bakterien før den rammer hele hjernen og svekker hukommelsen.
Den ene muligheten er å hjelpe hjernens støtteceller med å bekjempe bakterien ved hjelp av medisinske stoffer når den først har krøpet inn bak hjernens beskyttende barriere.
Den andre muligheten er forskerne allerede i full gang med: en vaksine mot klamydiabakterien som forhindrer den i å reise fra nesen og inn i luktenerven i første omgang.
Dårlig vane kan øge din risiko
Desuden afslørede forsøgene i laboratoriet, at infektionen i musenes nerver blev værre, hvis der var skader i det tynde væv, der dækker indersiden af næsehulen.
Og det får nu forskerne bag undersøgelsen til at bringe en simpel advarsel, der potentielt kan mindske risikoen for at blive inficeret med chlamydia-bakterien.
"Det er ikke en god idé at pille næse eller at plukke hårene fra din næse, da det kan beskadige indersiden af din næse" lyder det bl.a. fra neuroforskeren James St John fra Griffith University, der er en af forskerne bag undersøgelsen.
"Hvis du beskadiger indersiden af din næse kan det øge mængden af bakterier, der kan komme op til din hjerne," oplyser han.