Rna i kjernen på en viruspartikkel

Ny koronapille blir kalt gamechanger: Forstå hemmeligheten her

Den kan redusere risikoen for å dø eller bli innlagt med hele 85 prosent og blir på det kraftigste anbefalt av WHO. Forstå hvorfor forskere verden over utroper ny koronapille til et enormt vendepunkt.

Den kan redusere risikoen for å dø eller bli innlagt med hele 85 prosent og blir på det kraftigste anbefalt av WHO. Forstå hvorfor forskere verden over utroper ny koronapille til et enormt vendepunkt.

Shutterstock

Selv om de kommende månedene byr på sommersol og ferie for de fleste, sliter myndighetene i flere land akkurat nå for å forberede seg på den trusselen som kan vente når høsten og vinteren igjen inntreffer: en større stigning i antallet koronasmittede.

Men et av de store lyspunktene er at vi nå har et nytt våpen på hånden som av WHO blir utropt som«den beste behandlingen for høyrisikopasienter til nå.»

Legemiddelet heter paxlovid og er en pille som er utviklet av legemiddelselskapet Pfizer og gis til pasienter som er smittet, men fortsatt ikke har alvorlige symptomer.

I de aller første kliniske forsøkene reduserte pillen risikoen for innleggelser blant spesielt utsatte koronasmittede med hele 89 prosent. Og det får forskere verden over til å ta i bruk store ord.

«Denne pillen kan bli en gamechanger fordi den kan brukes forebyggende. Sammen med vaksinene er dette veldig positivt», forteller Lone Simonsen, som er epidemiolog og leder av pandemisenteret ved Roskilde Universitet.

Pakke med lægemidlet paxlovid

De nye koronapillene består av to ulike komponenter og må tas som to piller hver 12. time i fem døgn etter at man har blitt smittet.

© Jennifer Lorenzini/Reuters/Ritzau Scanpix

«Man kunne forestille seg at pillen for eksempel kan brukes hvis det er et utbrudd på et pleiehjem, og at det kan få en enorm effekt», sier hun.

Men hvordan kan en pille nedkjempe viruset når det først har kommet inn i kroppen? Og hvorfor gir vi ikke bare pillen til alle som blir smittet? Få svarene her.

Hva er paxlovid?
Paxlovid er et antiviralt middel som består av to ulike komponenter i samme pakke.

Den ene komponenten er et middel som kalles nirmaltrevir som blokkerer koronaviruset slik at det ikke kan masseprodusere seg selv i cellene våre og lage nye viruspartikler i kroppen.

Det andre komponenten er et middel som kalles retinovir som hjelper nirmaltrevir til å bli i kroppen lenge slik at det bedre kan nedkjempe koronaviruset. For øvrig et legemiddel som en gang ble brukt til å behandle HIV og AIDS.

Paxlovid svelges som to piller hver 12. time i fem døgn – etter at du er smittet, men før de alvorlige symptomene setter inn.

Koronavirusets spikeprotein binder seg til ACE2-reseptoren.

Når koronaviruset støter på en av kroppens celler, fungerer spikeproteinene som en slags nøkkel som binder seg til molekyler på overflaten av cellen, såkalte reseptorer. Forskerne oppdager nylig at koronavirusets overflateproteiner binder seg til en spesiell reseptor på cellen våre som Kalles ACE2 – som blant annet finnes i lungene.

© NEXU Science Communication

Slik invaderer koronavirus kroppen din

Koronavirusets viktigste våpen er en evne til å kapre maskinrommet i cellene våre og bruke det som en fabrikk til å masseprodusere seg selv. Forstå hvordan viruspartikler trenger inn i kroppen og gjør oss syke i vår tominutters lynguide akkurat her.

Hvor effektivt er det?

I en klinisk studie fra november 2021 reduserte paxlovid risikoen for innleggelser og død blant høyrisikopasienter med hele 89 prosent – hvis pillene ble gitt tre dager etter de første symptomene.

Ble pillene gitt innen fem dager etter de første symptomene, reduserte de risikoen med 85 prosent.

I to nyere forsøk med 3078 koronapasienter reduserte pillene også risikoen med 85 prosent. Blant spesielt utsatte kan det ifølge WHO bety hele 84 færre innleggelser per 1000 pasienter.

Hvordan nedkjemper paxlovid koronavirus i kroppen?

Når du blir smittet med koronavirus, trenger viruset inn i cellene dine slik at den kan bruke dem som en slags fabrikk til å masseprodusere seg selv til utallige viruspartikler som gjør deg syk.

Og det er nettopp den prosessen paxlovid-pillene setter en stopper for.

For at koronaviruset kan kapre cellene dine og kopiere seg selv, trenger den nemlig bruke en helt spesiell proteinsaks, som kalles en protease. Proteinsaksen sørger for å klippe virusets proteiner i stykker slik at de blir aktive og kan danne kapsler til nye viruspartikler fulle av virusets arvemateriale.

Men ved å binde seg til proteinsaksen akkurat der den skal klippe, setter paxlovid saksen ut av spill. Og det er et effektivt middel mot et virus som korona. Det forklarer Magnus Kjærgaard, som er førsteamanuensis ved Institut for molekylærbiologi og genetikk ved Aarhus Universitet og har ekspertise i proteiner og hvordan molekylære mekanismer virker:

«Det er ulike punkter i koronavirusets livssyklus man kan angripe for å sette viruset ut av spill – proteasen er ett av de trinnene», forklarer han.

Paxlovid binder sig til coronavirussens protease

Den nye koronapillen binder seg til koronavirusets proteinsaks, nærmest som en nøkkel i en lås, og forhindrer dermed viruset i å masseprodusere seg selv i cellene våre og gjøre oss syke.

© Magnus Kjærgaard

Hvorfor gir vi ikke bare pillene til alle som blir smittet?

WHO anbefaler ikke at pillene gis til pasienter med lavere risiko siden fordelene så langt ser ut til å være ubetydelige.

Samtidig er det ifølge Kjærgaard viktig å bruke legemiddelet sparsomt for å unngå resistens:

«Fordi paxlovid passer som en nøkkel i en lås i koronavirus-proteasen, vil den slutte å fungere hvis viruset endrer seg. Sannsynligvis kan en enkelt mutasjon være nok», forklarer han.

«Hvis vi behandler bredt med paxlovid, vil det være en overlevelsesfordel for viruset i å være resistent. Derfor forventer vi at de virus-variantene som er motstandsdyktige overfor paxlovid, vil overta, og da har vi ikke lenger glede av legemiddelet. Jo mer vi bruker det, jo raskere forventer vi at viruset blir resistent», forklarer han.