Illustration af foster og DNA

Nå kan forskere fritt eksperimentere på kunstig skapte fostre

Menneskefostre dyrket i laboratorier kan nå holdes i live mer enn de to ukene som har vært grensen siden 1970-tallet. Forskere håper å finne svar på ufrivillige aborter og medfødte misdannelser – men de nye reglene fører til store etiske dilemmaer, sier kritikerne.

Menneskefostre dyrket i laboratorier kan nå holdes i live mer enn de to ukene som har vært grensen siden 1970-tallet. Forskere håper å finne svar på ufrivillige aborter og medfødte misdannelser – men de nye reglene fører til store etiske dilemmaer, sier kritikerne.

Shutterstock

Stamcelleforskere verden over får nå muligheter for å undersøke den viktige tredje uken i et fosters utvikling.

I mai 2021 løsnet forskerorganisasjon International Society of Stem Cell Researchers (ISSCR) nemlig retningslinjene sine som hittil hadde satt grensen for forsøk med laboratorieskapte fostre ved to uker.

Spesielt fostrets tredje uke er avgjørende, siden det er da cellene begynner å utvikle seg i ulike retninger – til muskler, organer og nerver.

Forskerne håper at nye og mer langvarige forsøk vil gi innblikk i ufrivillige aborter og medfødte sykdommer slik det gir bedre muligheter for å teste nye genteknologier.

Fostret får grunnplan i tredje uke

Siden 1970-tallet – da stamcelleforskningen ble innledet – har forskere skapt og studert menneskefostre i laboratorier via kunstig befruktning. Og like lenge har grensen for disse fostrenes laboratorieliv vært to uker.

Det skyldes både etiske overveielser og praktiske begrensninger – det er først nylig forskerne har klart å holde fostrene i live så lenge.

Men teknologien utvikler seg raskt, og ekspertene ved ISSCR regner med at det snart blir mulig å eksperimentere med kunstig skapte fostre mye lenger, og det kan bli starten på en framtid uten barnløshet.

Fosterudvikling 1 uge

Det befruktede egget deler seg, og etter en uke er det en ball med 16 celler.

© Science Photo Library

Fostrets tredje uke er nemlig spesielt avgjørende for det videre forløpet. Da starter en prosess ved navn gastrulereing der fostret så smått begynner å utvikle seg fra en ubestemmelig klump av celler til et individ.

Grunnplanet for det ufødte mennesket blir så å si tegnet opp, og derfor mener forskerne at denne mystiske perioden inneholder svarene på barnløshet, ufrivillige aborter og medfødte sykdommer.

Kritikere vil ha ny grense

De nye retningslinjene får spesielt kritikk for én mangel: Det er ikke noen ny øvre grense på hvor lenge forskerne kan holde liv i de kunstige fostrene.

Teknologien setter i seg selv begrensninger, men ekspertene mener at det bare er et spørsmål om tid før de kunstige fostrene kan holdes i live mye mer enn to uker. Og da blir det opp til vitenskapsfolkenes egne etiske overveielser hvor lenge de vil fortsette eksperimentene.

I sine nye retningslinjer skriver ISSCR at forsøk med kunstige fostre bare bør foregå mer enn to uker hvis de har stort helsemessig potensial som ikke kan oppnås gjennom annen forskning.

Det er på en måte uetisk å ikke vite mer om det når vi vet hvor viktig periode det er for menneskets utvikling Robin Lovell-Badge, International Society of Stem Cell Researchers

Dessuten må forsøkene ifølge ISSCR være lovlige der de foregår og ha støtte fra lokale myndigheter og befolkning.

I flere land er den gamle 14-dagersregelen en del av lovgivningen, og da skal jusen endres før forskerne kan fortsette sine forsøk.

Akkurat som fostrenes tredje uke er spesielt spennende fordi cellene begynner å bli mer spesialisert, er det nettopp kritikernes argument for at det er uetisk å overskride den grensen.

Før den tredje uken er fostret en ubestemmelig celleklump, men under gastruleringsprosessen begynner det framtidige mennesket å ta form.

Da starter livet for alvor, sier motstanderne av de nye retningslinjene.

Fosterudvikling fra tredje til ottende uge

Fra fostrets tredje uke (t.v.) inntreffer gastruleringen, der de ytre og indre overflatene etableres og ryggraden tar form. Deretter går det fort – i midten er fostret 6 uker og til høyre 8 uker.

© Medicals Graphics/Michael Hoffmann/SPL/Shutterstock

Vitenskapen mener at vi kan lære ufattelig mye ved å studere fostret mer enn to uker – og kanskje bekjempe alvorlige sykdommer.

«Du kan også argumentere etisk for at vi må forstå hva som skjer i vår tidlige utvikling», uttaler lederen av gruppen bak de nye retningslinjene, Robin Lovell-Badger, og utdyper:

«Det er på en måte uetisk å ikke vite mer om det når vi vet hvor viktig periode det er for menneskets utvikling.»

Les mer om kunstige fostre, genteknologi og kampen mot barnløshet

Illustration af kunstigt foster
© Naomi Moris/University of Cambridge/shutterstock

Kunstige fostre kan kurere barnløshet

I tiår har forskere kunstig befruktet egg i laboratorier og dyrket menneskefostre med forstadier til hjerte og nervesystem. Gjemt i de mikroskopiske vevsklumpene ligger de skjulte årsakene bak en rekke sykdommer og en mulig kur mot barnløshet.

Les mer om KUNSTIGE FOSTRE

Illustration af foster
© Lotte Fredslund & Shutterstock

Forskere bekjemper barnløshet: Drikk deg gravid

Barnløshet rammer millioner, men i et laboratorium i Australia er biologer på sporet av den enkleste fertilitetsbehandlingen så langt: et pulver i et glass vann. Og med en ny generasjon av medisin kan vi kanskje en dag avskaffe barnløshet.

Les mer om kampen mot BARNLØSHET

Saks klipper i gener
© Shutterstock

Genterapi kan utrydde arvelige sykdommer

Kunstige fostre kan bli viktige i utviklingen av genverktøyet CRISPR. Forskere regner med at den nye teknologien kan revolusjonere helsesektoren – og kanskje klippe ut enhver arvelig sykdom av et menneskes gener før det blir født.

Les mer om gen-saksen CRISPR