Når mikronålene har fått påført vaksinen, settes plastret på armen, og nålene går umerkelig akkurat langt nok inn i huden til at vaksinen finner veien inn i kroppen.
3D-printing har gjort det mulig å produsere mikronåler med høy presisjon til en veldig lav pris, og plastret har en lang rekke fordeler i forhold til den konvensjonelle metoden:
Den vaksinerte slipper ubehag eller smerte fra et stikk. Det krever ikke utdannet helsepersonale å gi vaksinen – pasienten kan ta på plastret selv.
Og det er mye lettere å distribuere vaksineplastre rundt i verden enn å frakte injeksjonssprøyter, nåler og glass med vaksinedoser.
Kroppen tar dessuten lettere opp vaksine fra 3D-plastret.
Det betyr at vaksinen beskytter bedre, og at dosen kan reduseres slik at samme mengde vaksinestoff kan beskytte flere mennesker.
Nå skal forskerne videreutvikle plastret så det kan brukes til de nye mRNA-vaksinene, for eksempel koronavaksinene fra Pfizer-BioNTech og Moderna.