I mars 2016 brekker den 20 år gamle amerikaneren Kris Boesen nakken og blir lam fra halsen og ned. Under en måned senere deltar Kris i et helt nytt medisinsk forsøk, der forskere sprøyter ti millioner stamceller rett inn i den overrevne ryggmargen hans.

Resultatet er mirakuløst. Etter tre måneder kan han bruke både armer og hender, skrive navnet sitt, spise selv, bruke telefonen og gi venner og familie en klem.

Kris Boesen er ikke alene om å bli helbredet av stamcellenes utrolige krefter. Overalt på kloden forskes det på å utnytte stamceller til å kurere alt fra barnløshet og gikt til diabetes og kreft.

Hva er stamceller?

Stamceller er celler med evnen til å gjøre seg om til en hvilken som helst av kroppens om lag 200 ulike typer spesialiserte celler, for eksempel hudceller.

Ved å manipulere stamceller i laboratoriet kan forskerne erstatte syke og svekkede celler med celler som er nye og friske – og dermed på sikt kurere for eksempel diabetes, alzheimer, lammelser og hjertelidelser.

Forskning på kroppens byggesteiner kommer ikke bare mennesker til gode.

Stamceller har også potensialet til å redde noen av klodens mest truede dyrearter – og til og med få utdødde dyr til å gjenoppstå.

Forskere eksperimenterer for eksempel med å gjøre om bevarte mammutceller til stamceller som igjen kan stimuleres til å bli sæd- og eggceller.

To typer stamceller

Stamceller kan deles opp i to hovedkategorier – vevsspesifikke stamceller og pluripotente stamceller.

Vevsspesifikke stamceller finnes for eksempel i huden, tarmen og blodet, men også i organer som hjernen, hjertet og leveren. De har til oppgave å vedlikeholde og reparere kroppen vår, som er utsatt for slitasje.

Pluripotente stamceller eksisterer i fostrets tidligste utviklingsstadium og kan utvikle seg til stort sett alle de om lag 200 ulike celletypene i den voksne menneskekroppen.

Pluripotente stamceller i et mikroskop

To kolonier av pluripotente stamceller sett igjennom et mikroskop. Koloniene er omgitt av spesielle celler som støtter stamcellenes vekst.

© Shutterstock

Hva bruker man stamceller til?

I 1998 klarte den amerikanske forskeren James Thomson å isolere stamceller fra menneskefostre og få dem til å vokse i laboratoriet. Siden den gang har forskere verden over arbeidet med å manipulere stamceller slik at de utvikler seg til spesifikke celler og kan brukes i kampen mot en lang rekke sykdommer.

Forskere har blant annet oppnådd lovende resultater i giktbehandling ved å forvandle fettstamceller til bruskceller og sprøyte dem inn i kneet til pasienter med leddgikt.

Behandlingen reparerte det ødelagte vevet og dempet betennelsen slik at den nye brusken ikke ble ødelagt.

I 2019 gjenvant en japansk kvinne synet etter at forskere hadde dyrket en ny hornhinne av stamceller til henne.

Det gjorde de ved å omprogrammere hudceller til stamceller ved hjelp av kjemiske vekstfaktorer som sendte hudcellene tilbake til fosterstadiet.

5 stamcellegjennombrudd

1981

Forskere finner og dyrker stamceller fra tidlige embryoer av mus.

1998

Stamceller tas for første gang ut av menneskelige embryoer.

2006

Japansk forsker får modne celler til å fungere som stamceller.

2012

Stamceller fra menneskeembryoer brukes for første gang på mennesker – til behandling av nedsatt syn.

2014

I en laboratorieskål lager forskere forstadiet til egg- og sædceller ut fra en hudcelle.

Spesialiserte hudceller som er omprogrammert til stamceller, kalles for induserte pluripotente stamceller (IPS), og metoden ble første gang brukt i 2006 av den japanske forskeren Shinya Yamanaka.

Forvandlingen fra hudceller til pluripotente stamceller skjer typisk ved at forskere tilsetter et såkalt retrovirus til hudcellene.

Retroviruset nullstiller hudcellene slik at de blir til stamceller, som deretter kan utvikle seg til alle typer celler.

Video: Slik lager forskere pluripotente stamceller

I 2020 klarte amerikanske forskere å få induserte pluripotente stamceller til å oppføre seg som insulinproduserende celler, altså celler som regulerer blodsukkeret i kroppen.

Forsøket ble gjennomført på mus, men håpet er at metoden også en dag kan overføres til mennesker og helbrede millioner av mennesker rundt om i verden som lider av diabetes.

Stamceller kan vaksinere mot kreft

Forskere ved Stanford University School of Medicine i USA håper også at museforsøket kan overføres til mennesker. Resultatene indikerer nemlig at iPS-celler kan instruere immunforsvaret til å angripe og faktisk forebygge kreftsvulster.

Stamceller og kreftceller minner om hverandre siden begge er umodne celler som kan dele seg igjen og igjen.

Forskning tyder på at kreft- og stamceller blant annet deler et bestemt protein (epitop) på celleoverflaten som utløser en reaksjon i immunforsvaret.

Teorien bak forsøket var derfor enkel: Ved at iPS-celler sprøytes inn i kroppen, kan immunforsvaret trenes opp til å bekjempe framtidige kreftceller, slik at disse ikke sprer seg i kroppen med vanlig fart.

Stamcellene skal med andre ord fungere som en slags kreftvaksinasjon.

I forsøket ga forskerne en gruppe mus en innsprøyting med iPS-celler, mens en annen gruppe mus var ubehandlet. Alle mus fikk senere transplantert bryst- og lungekreftceller inn i kroppen.

Hos de musene som ble behandlet med iPS-celler, var veksten av kreftsvulster betydelig mindre enn hos de ubehandlede musene.

To av de behandlede musene var til og med i stand til å avvise kreftcellene i kroppen helt og levde et helt år etter forsøket.

«Konseptet er i seg selv ganske enkelt: Vi kan ta blodcellene dine, forvandle dem til iPS-celler og deretter sprøyte dem inn i kroppen for å forhindre framtidige kreftformer i å oppstå. Jeg er veldig spent på mulighetene», sier en av forskerne som står bak studien, Joseph Wu.

Ved å gjøre blod- eller hudceller om til stamceller og sprøyte dem inn i kroppen hos forsøksmus har forskere vist at stamceller kan fungere som en slags vaksinasjon mot kreft.

Retrovirus og blodcelle
© Malene Vinther

Blodceller blir til stamceller

Ved hjelp av et retrovirus nullstilles blodceller slik at de forvandles til induserte pluripotente stamceller – også kalt iPS-celler. IPS-celler kan utvikle seg til alle typer celler.

T-celle gjenkjenner protein
© Malene Vinther

Stamceller aktiverer immunforsvaret

Både iPS-celler (t.v.) og kreftceller har et bestemt protein som kalles epitop (svart) på overflaten. Ved å sprøyte inn iPS-celler i kroppen trener forskere immunforsvarets T-celler (hvitt) til å gjenkjenne celler med det proteinet.

Kreftcelle blir angrepet av T-celler
© Malene Vinther

Kreften blir slått ned

Hvis kroppen infiseres med kreftceller, vil immunforsvaret være flinkere til å oppdage og drepe dem – på samme måte som en vaksine får kroppen til å danne antistoffer mot en bestemt sykdom.

Private klinikker selger behandlinger med farlige bivirkninger

Mulighetene for å kurere sykdommer med stamceller virker nesten uuttømmelige, men det mangler fortsatt en del forskning på området før stamcellebehandling kan brukes i stor skala.

Det ser imidlertid ikke ut til å stanse private klinikker som vil selge behandlinger til pasientene sine uten påviselig effekt.

Særlig i USA har det de siste årene skutt opp mer enn hundre private klinikker som lover å kurere all verdens sykdommer ved hjelp av stamceller.

Problemet er bare at behandlingen sjelden er godkjent av det amerikanske legemiddelverket – og at den noen ganger kan gjøre mer skade enn nytte.

Saker med pasienter som har blitt blinde etter å ha fått sprøytet stamceller inn i øynene eller har fått infeksjoner i kroppen på grunn av innsprøytinger av stamceller i ryggraden, har det blitt stadig flere av.

«Ingen vet med sikkerhet om disse stamcellebehandlingene faktisk er effektive. Før vi har utført kontrollerte kliniske forsøk som viser at behandlingen virker på mennesker, er stamcellenes virkning fortsatt uklar», uttalte Scott Noggle, visedirektør hos organisasjonen The New York Stem Cell Foundation til avisen The New York Times i 2019.

Det er imidlertid ikke bare i USA desperate pasienter med nok penger kan kjøpe udokumenterte stamcellebehandlinger.

I Kina er det i dag flere hundre klinikker som har spesialisert seg på alternative behandlingsmetoder med stamceller.

Kinesiske forskere har behandlet pasienter med alvorlig covid-19 ved hjelp av stamceller, noe man skulle tro ville ha en gunstig virkning.

Men som så ofte med stamcellebehandling er ikke effekten endelig bevist.