Slik foregår en hodetransplantasjon
Den italienske legen Sergio Canavero har kommet opp med en utførlig plan for hvordan en hodetransplantasjon skal gjennomføres. Den største utfordringen blir å få nerver fra kroppen og hodet til å smelte sammen. Nå gjør han seg klar til å teste planen på et levende menneske.
Den kontroversielle italienske legen Sergio Canavero har under en pressekonferanse i Wien påstått å ha utført verdens første transplantasjon av et hode fra én menneskekropp til en annen. Ifølge legen foregikk prosedyren på to lik, men det viste at en slik operasjon er mulig.
Neste skritt blir – ifølge Canavero selv – å gjennomføre en hodetransplantasjon på to hjernedøde mennesker som blir holdt kunstig i live.
Men prosedyren er krevende og risikoen for at det går galt, er stor.
1. Hode og marg kjøles ned
For å skåne vevet under operasjonen kjøler legene ned kroppsdelene. Nedkjølingen skåner f.eks. nervene, som dør raskt i romtemperatur uten oksygen.
Hodedonorens pulsårer åpnes, og blodet kobles til et kjøleapparat som kjøler ned hjernen til ti grader. Kroppsdonorens ryggmarg kjøles ned til 10–15 grader ved å pumpe kalde saltvæsker inn mellom ryggvirvlene.
2.Hodet skilles fra kroppen
Hos begge skjæres halsens hud, muskler, nerver og annet vev over. Blodårer og spiserøret lukkes med klemmer, og alle deler markeres slik at de senere kan settes riktig sammen. Kroppen får luft direkte ned i luftrøret som kobles til en ventilator, dvs. en slags blåsebelg.
Med en liten sag skjæres et stykke av nakkens to ryggvirvler slik at ryggmargens nervebunt ligger fritt, og til slutt skjæres ryggmargen over i et perfekt rent snitt.
3. Nerveendene smelter sammen
Et helende lim av sukkerstoffet chitosan og PEG smøres på nervene i de to ryggmargene. Nervene settes i tett kontakt, men rører bare så vidt ved hverandre for ikke å få trykkskader.
PEG får nervecellenes membraner til å smelte sammen, sannsynligvis fordi det binder vannet som ligger som en barriere mellom de fettholdige cellemembranene.
Uten vannet har fettmembranene lettere for å komme i kontakt med hverandre. Med noen få løse sting holdes de to ryggmargsstumpene sammen, og margen får ro til å heles.
Alle beskyttende hinner i ryggraden sys sammen, og ryggsøylen stabiliseres med skruer, klemmer og ståltråd.
4.Hode og kropp sys sammen
De fargemarkerte blodårene, musklene og nervene sys sammen slik at de på ny danner korrekte forbindelser mellom kropp og hode.
Mens det er relativt enkelt å sy sammen de store nervene og luft- og spiserøret, er det vanskeligere å forbinde de mange blodårene og musklene. For at kroppen skal kunne fungere, må legene nøye pare hver enkelt med riktig makker.
Når blodårene sys sammen, får det kalde hodet varmt blod fra kroppen, og temperaturen normaliseres langsomt. Til slutt sys huden sammen.
5. Kroppen vekkes langsomt
Pasienten legges i kunstig koma med bedøvelsesmidler og kjøles ned til 33 grader. Komaen sikrer at kropp og hjerne går i dvale og får fullstendig ro slik at nerveforbindelsene kan heles og gjenvinne evnen til å sende nervesignaler.
Dessuten legger legene inn et drypp med immundempende medisin som f.eks. binyrebarkhormoner, azatioprin eller ciklosporin. Medisinen skal hindre at kroppen avstøter hodet. En eventuell avstøtning kan enten være akutt, der kroppen på få timer eller dager avstøter hodet, eller kronisk, der hodet over flere år gradvis nedbrytes.
I kunstig koma er aktiviteten av nervesignaler gjennom ryggmargen minimal. Nervene stimuleres ikke og kan bli nedbrutt. For å unngå det opereres det inn en elektrode i ryggmargen der kropp og hode er satt sammen. Elektroden forbindes til nervene og en strømkilde, som leverer en serie impulser slik at nervene ”mosjoneres”.
Personen må deretter sette i gang å trene opp kroppen sin. For å unngå at hodet blir avstøtt av kroppen, må han ta immundempende medisin resten av livet.
