Hva er psilocybin?
Psilocybin er et psykedelisk stoff som opptrer naturlig i mer enn 200 ulike sopparter. Disse soppene kalles også «magiske sopper» fordi de fører til sterke hallusinasjoner som endrer virkelighetsoppfatningen og forvrenger sanseinntrykk.
Psilocybin ble første gang isolert kjemisk i et laboratorium og senere kjemisk produsert i 1958 av den sveitsiske kjemikeren Albert Hofmann.

Den sveitsiske kjemikeren Albert Hofmann syntetiserte både LSD og psilocybin. Han kalte de nye stoffene «medisin for sjelen».
15 år tidligere hadde han ved en tilfeldighet syntetisert det psykedeliske stoffet LSD under et rutineeksperiment med soppen meldrøye for det sveitsiske legemiddelfirmaet Sandoz.
Hofmann testet stoffet på seg selv og beskrev rusen som følger: «Det var en følelse av intenst velvære – som om jeg hadde blitt gjenfødt. Livslyst og energi gjennomstrømmet hver eneste fiber av kroppen min. Verden var som skapt på ny.»

Soppen Psilocybe azurescens, som bare vokser i kystområdet i de amerikanske delstatene Washington og Oregon, anses for at være den soppen i verden som inneholder mest psilocybin.
Misbruk førte til forbud
Firmaet Sandoz gjorde syntetisert psilocybin og LSD tilgjengelig for forskere til medisinske forsøk på slutten av 1950-årene.
Over de neste årene ble psykedeliske stoffer testet på mer enn 40 000 mennesker bare i USA, og i 1965 var det utgitt over to tusen vitenskapelige avhandlinger om psykedeliske stoffer.
Mange av disse fortalte om gode erfaringer med behandling av angstnevroser og alkoholisme.
5 andre psykedeliske stoffer i naturen
Det er ikke bare psilocybinsopper som kan sprenge virkeligheten i fillebiter med sterke hallusinasjoner. Her er fem andre psykedeliske stoffer som finnes ute i naturen:
Sjamansalvie (Salvia divinorum)
Sjamansalvie er en planteart fra Mexico med blader som har psykedeliske egenskaper når de tygges, røykes eller drikkes som te.Ayahuasca
Ayahuasca er en te lagd på planten Banisteriopsis caapi, som finnes i Amazon-jungelen og inneholder det psykoaktive stoffet dimetyltryptamin (DMT).Peyote
Peyote finnes i Mexico og det sørvestlige Texas og er en kaktus som inneholder hallusinogenet meskalin.Gurunghonning
I de vidstrakte Annapurnafjellene i Nepal samler det lokale folket inn gurunghonning fra Himalayfjellene, som om våren inneholder et sjeldent stoff som kalles grayanotoksin, og som har en psykedelisk virkning.Muskatnøtt
Muskatnøtt inneholder det psykoaktive stoffet myristicin, som kan gi rus og hallusinasjoner hvis det inntas i store mengder.
Det var imidlertid ikke bare mennesker med misbruk og psykiske lidelser som inntok psykedeliske stoffer. I 1960-årene ble både LSD og psilocybinsopp en hit blant unge i USA og Europa.
For å komme misbruket til livs innførte USA i 1966 et totalforbud mot psykedeliske stoffer. Samtidig ble kliniske forsøk med psykedeliske stoffer pålagt strenge restriksjoner slik at det ble nesten umulig å forske på dem.
De siste tiårene har interessen for medisinsk behandling med psykedeliske stoffer imidlertid eksplodert. Flere snakker til og med om en «psykedelisk renessanse» og om et mulig paradigmeskifte i psykiatrisk behandling.
Hvordan virker psilocybin?
Skanninger avslører nye mønstre
Psilocybin og andre psykedeliske stoffer stimulerer en spesiell nevrotransmitter i hjernen som kalles serotonin 2A.
Serotonin er et av hjernens viktigste signalstoffer og regulerer alt fra søvn, appetitt og hukommelse til følelsen av velvære og glede.
Når hjernen blir overstimulert av serotonin, slik tilfellet altså er ved inntak av psykedeliske stoffer, endrer det den vanlige måten vi tenker og opplever oss selv og omverdenen på.
Folk som har tatt psilocybin, beskriver opplevelsen som en nedbryting av selvet og en oppløsning av egoet.
I 2016 brukte forskere fra Imperial College London for første gang hjerneskanninger til å visualisere hvordan psykedeliske stoffer påvirker hjernen.
Skanningene viste at psykedeliske stoffer forbedrer kommunikasjonen mellom deler av hjernen som er mindre tilbøyelige til å kommunisere med hverandre.
Samtidig reduserer stoffene kommunikasjonen mellom områder som ofte kommuniserer sammen. Dette kan forklare den tydelige endringen i måten man oppfatter og opplever omverdenen på, ved inntak av psilocybin.

Denne visualisering viser koplinger mellom ulike deler av et menneskets hjerne før og etter en sopptrip. Grafikken til venstre (a) viser en normal, frisk hjerne, mens (b) viser en normal, frisk hjerne etter inntak av psilocybin.
Ruseffekten opptrer først 30–45 minutter etter inntak av psilocybin og varer deretter vanligvis mellom fire og seks timer.
Hva kan psilocybin behandle?
Psilocybin kan lindre depresjon
Psilocybin kan lindre og kanskje kurere angst, depresjon, avhengighet, spiseforstyrrelser og Hortons hodepine. I hvert fall viser en lang rekke kliniske forsøk med psilocybin at nettopp disse lidelsene dempes ved inntak av det psykedeliske stoffet.
Folk med alvorlige depresjoner har et nedsatt nivå av signalstoffet serotonin i hjernen, og siden psilocybin sørger for et fyrverkeri av nettopp serotoni, kan det hjelpe mot de mørke tankene.
Pasienter med depressive symptomer har i flere kliniske forsøk beskrevet at de negative tankene sluttet å gå i ring etter inntak av psilocybin. Samtidig opplevde de at var tettere forbundet med seg selv og omverdenen.

I kliniske studier utvinner man som regel svært små mengder psilocybin fra soppene og gir dem til pasientene. Dette kalles mikrodosering og gjør at hallusinasjonene uteblir
Det mest omfattende forsøket med psilocybin til behandling av depresjon ble foretatt av det britiske bioteknologiselskapet Compass Pathways i 2021. I alt 233 pasienter fra ti ulike land i Europa og Nord-Amerika deltok i forsøket.
Pasientene fikk én dose psilocybin hver, gitt under veiledning av en samtaleterapeut. Dosene varierte i størrelse fra 1 til 25 milligram.
29,1 prosent av de pasientene som fikk den største dosen psilocybin, opplevde en tydelig bedring i sinnslidelsen allerede dagen etter – en bedring som varte i minst tre uker. 24,1 prosent av pasientene opplevde fortsatt en bedring tolv uker etter forsøket.
Aztekerne var høye på psilocybin
Bruken av psykedelisk sopp var vanlig blant de innfødte indianerne i Mellom-Amerika – området som gikk fra det sentrale Mexico og gjennom Mellom-Amerika før Columbus koloniserte den nye verden.
Minst 54 ulike hallusinerende sopper ble brukt av urfolk i Mellom-Amerika, viser en vitenskapelig rapport fra 2015.
Bruken av psilocybin kan spores mer enn tre tusen år tilbake i tid, til mayaene og aztekerne, som brukte det psykedeliske stoffet under religiøse seremonier.
Den spanske fransiskanermunken Bernardino de Sahagún studerte aztekernes religion og kultur på 1500-tallet og beskrev de innfødtes rus i boken Allmenn historie om det nye Spania:
«De som spiser soppene, hallusinerer og opplever hjertebank. Visjonene de opplever, er noen ganger uhyggelige, andre ganger er de morsomme.»