Hjernesykdommen alzheimer er den vanligste type demens i verden og er årsaken til to av tre tilfeller av demens i verden.
Sykdommen får gradvis hjernens nerveceller til å dø, slik at mentale evner som hukommelse, orienteringsevne og dømmekraft visner, helt til pasienten til slutt dør av sykdommen.
Så langt har legevitenskapen først og fremst fokusert på å utvikle medisin til å bremse sykdommens herjing i hjernen.
Men nå har en forskergruppe fra Stanford University i USA kanskje funnet en kur som kan forhindre demenspasientene i å miste hukommelsen.
Ved å sprøyte inn ryggmargsvæske fra yngre mus i kroppen på eldre mus, bremset forskerne det hukommelsestapet som vanligvis finner sted når de små gnagerne går inn i livets høst.
Ryggmargsvæske ble pumpet inn i hjernen
Studien er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature og bygger videre på en studie fra 2014, der samme forskergruppe beviste at gamle mus får bedre hukommelse og orienteringsevne når de får sprøytet inn blod fra unge mus i årene.
Denne gangen ville forskerne undersøke om en dose ungdommelig ryggmargsvæske ville ha en lignende positiv effekt på hukommelsen hos eldre mus.
Derfor tok de ut i alt 10 mikroliter ryggmargsvæske (omkring en femtedel av størrelsen på enn vanndråpe) fra over flere hundre 10 uker gamle mus.
Inngrepet foregikk ved å skjære et lite hull i musenes nakke og deretter suge mikroskopiske mengder ryggmargsvæsken ut fra et lite hulrom nær hjernen.
Deretter boret forskerne et lite hull i kraniet på de eldre musene og transporterte ryggmargsvæsken fra de unge musene ut til hjernen via en innoperert pumpemekanisme.
Forskerne trakk ut ryggmargsvæske fra hundrevis av 10 uker gamle mus – en jobb det tok flere måneder å gjennomføre.
Forskere utsatte mus for hyletone
Et par uker etter inngrepet ble musene eksponert for en rekke signaler – en hyletone og et lysglimt – som de i flere uker hadde lært å assosiere med et elektrisk støt.
Mens yngre dyr skaper minner av smertefulle opplevelser som henger fast i flere uker eller til og med måneder, er eldre dyr ute av stand til å huske disse minnene.
I motsetning til de yngre musene i forsøket reagerte de ubehandlede eldre musene derfor heller ikke ved å fryse på stedet som respons på de lysene og lydene som indikerte at et ubehagelig elektrisk støt var på vei.
Men det gjorde de eldre musene som hadde tatt imot den «unge» ryggmargsvæsken. Når de så lysglimtet eller hørte hyletonen, frøs de på stedet.
Dette var ifølge forskerne bevis for at de behandlede musene hadde bevart minnene om de elektriske støtene i mye høyere grad enn de ubehandlede musene.
Genetisk tester av musene viste senere at den unge ryggmargsvæsken hadde spesielt positiv innflytelse på en rekke spesialiserte celler i hjernen som kalles oligodendrocytter, som er viktige for hukommelsen vår.
Ytterligere tester avslørte at oligodendrocyttene reagerte spesielt positivt på et spesifikt protein i ryggmargsvæsken ved navn FGF17, som vanligvis krymper med alderen.
Den unge ryggmargsvæsken styrket særlig en rekke fettrike støtteceller i hjernen som kalles oligendrocytter (grønn) som fungerer som en slags isolering for hjernens nerveceller.
Fortsatt lang vei til brukbar medisin
Forskernes suksess med å forbedre hukommelsen med proteinet FGF17 kan få stor innflytelse på bekjempelsen av demenssykdommer.
Lykkes det for eksempel å masseprodusere et syntetisk stoff som etterligner FGF17, kan hukommelsestapet i den fryktede hjernesykdommen kanskje bremses eller helt forhindres.
Det er imidlertid fortsatt lang vei til at medisinen blir realisert. Forsøket er fortsatt bare utført på mus og mangler fortsatt å bli testet på mennesker.
Dessuten vet ikke forskerne hvordan medisinen kan leveres trygt til det spesifikke stedet i hjernen.