Ny teknologi sorterer sædceller etter kjønnskromosomer

Japanske forskere har oppdaget hittil ukjente forskjeller på sædceller med både X- og Y-kromosom. Ifølge forskerne har oppdagelsen gjort det mulig å utvikle en teknikk som kan sortere sædceller etter kjønn.

Japanske forskere har oppdaget hittil ukjente forskjeller på sædceller med både X- og Y-kromosom. Ifølge forskerne har oppdagelsen gjort det mulig å utvikle en teknikk som kan sortere sædceller etter kjønn.

Shutterstock

En ny oppdagelse kan gjøre det lettere å bestemme hvilket kjønn som kommer ut av en graviditet.

Ved å undersøke sædceller fra mus har forskere fra Hiroshima-universitetet i Japan funnet fram til forskjeller på sædceller som bærer et X-kromosom og sædceller som har et Y-kromosom.

Blant annet fant forskerne 18 gener som hos sædceller med X-kromosom koder for proteiner som stikker ut fra overflaten. Genene er ikke aktive hos sædceller med Y-kromosom.

Hinderløype sorterer sædcellene

Forskerne skapte deretter en gele med molekyler som binder seg til disse proteinene. Deretter lot de en gruppe sædceller svømme gjennom den.

Cellene med X-kromosomer ble tydelig sinket av molekylene i geleen, mens de ikke hadde noen effekt på celler med Y-kromosomer.

Dermed kan de konstruere en hinderløype som kan sortere sædcellene. Ifølge forskerne er metoden både billig og skånsom, fordi det ikke er fare for å skade selve kromosomene.

En ny metode gjør sædceller med X-kromosomer langsommere, slik at de i kan sorteres ut fra sædceller med Y-kromosomer.

© Shutterstock

Forskerne har ikke som mål at metoden skal brukes av mennesker som foretrekker å få enten en gutt eller en jente, men at den skal brukes i husdyravl.

For eksempel ønsker noen kvegavlere kun kalver av hunnkjønn, fordi de satser på melkekyr, mens andre trenger kalver av hannkjønn, som er bedre kjøttkveg.

Grisebønder foretrekker som regel griser av hunnkjønn, fordi det er nødvendig å kastrere hanngriser for å hindre at kjøttet får en ubehagelig bismak.

Forskerne håper derfor at metoden kan føre til mer human drift på bondegårder.