I framtiden kan en smertefri nesespray beskytte deg mot en rekke alvorlige sykdommer.
Det viser ny forskning fra Massachusetts Institute of Technology (MIT).
Et helt vanlig protein gir vaksinen haik til lungenes slimhinner, der den beskytter bedre mot luftveisinfeksjoner – og kanskje kreft – enn sprøyter gjør.
Etter gode resultater på forsøksmus står de amerikanske forskerne på terskelen til et gjennombrudd for sprayvaksiner. Neste skritt er tester på mennesker.
Ufarlig protein leverer beskyttelse
Sykdommer som lungekreft og virusinfeksjoner angriper normalt lungene og luftveiene. Derfor mener eksperter at en vaksine som virker rett på lungenes slimhinner, vil beskytte bedre mot for eksempel koronavirus enn innsprøytinger i blodet.
I framtiden kan vaksinen mot virusinfeksjoner som korona kanskje være en nesespray.
Men inntil nå har sprayvaksinene hatt problemer fordi de:
- inneholder levende virus og utgjør en større risiko enn laboratorievaksiner, eller
- er dårlige til å trenge inn i slimhinnenes celler.
De ulempene har forskerne fra MIT unngått med sin nye spray.
Den er produsert i et laboratorium og er en såkalt peptid-vaksine. Og ved å legge til fettsyrer kan vaksinens aktive stoff koble seg på proteinet albumin, som allerede frakter fettstoffer rundt i blodet.
Denne teknikken utviklet forskerne allerede i 2014 til innsprøytingsvaksiner. Men nå har de skreddersydd vaksinen slik at den spesielle sprayen finner veien gjennom lungevevet, der albumin lett passerer inn og ut, blant annet for å styre trykket i lungene.
Vaksinen angriper svulster i mus
Forskerne har så langt bare testet vaksinen på mus, men resultatene er oppløftende.
Vaksinen i forskernes forsøk skulle beskytte mot vaccinia-virus, som tidligere har blitt brukt i de menneskelige koppevaksiner.
Musene var fullt beskyttet mot virusinfeksjonen et par måneder etter å ha inhalert vaksinen, mens en kontrollgruppe som fikk samme vaksine i en sprøyte, ikke var immune.
Forskerne konkluderte med at sprayvaksinen skapte en sterk lokal reaksjon som plastret til lungene med 25 ganger så mange av en spesiell type immunceller. De spesielle T-cellene slo ned enhver trussel raskt og effektivt – også når nye oppsto.
En annen type inhaleringsvaksine gikk til og med til angrep på aggressive celler av føflekkreft som ble plassert i forsøksmusenes lunger. Den krympet også svulster som allerede fantes i lungene.
Ifølge forskerne kan den forsterkede effekten også overføres til vaksiner mot influensa og viruset SARS-CoV-2 som gir COVID-19.
Forskernes neste skritt er å teste en innpustsvaksine på mennesker.