Ny oppdagelse: Øynene dine avslører risikoen for hjertestans

Tilstanden som tar flest liv, får nå motstand fra uventet hold. En gruppe forskere har nemlig utviklet et verktøy som kan forutsi hjerteinfarkt bare ved å se på bilder av øyets bakvegg.

Tilstanden som tar flest liv, får nå motstand fra uventet hold. En gruppe forskere har nemlig utviklet et verktøy som kan forutsi hjerteinfarkt bare ved å se på bilder av øyets bakvegg.

Shutterstock

Forestill deg at du i framtiden kan gå forbi en optiker og ta en synstest som forteller om du trenger briller – men også om du er i faresonen for hjertestans.

Det kan bli virkelighet takket være et nytt verktøy som, ved hjelp av kunstig intelligens, kan avsløre risikoen for å bli rammet av hjertestans i løpet av et år – bare ved å se på bilder av øyets netthinne.

Verktøyet ble utviklet som en del av en ny studie som nettopp er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature . Og ifølge forskerne kan det vurdere risikoen med en nøyaktighet på mellom 70 og 80 prosent.

Skanning av en netthinne

Den tynne netthinnen sitter på bakveggen av øyet og består av spesielle synsceller som sørger for at vi kan se lys og farger. Men forskere har også oppdaget at blodkarene i netthinnen kan avsløre blant annet hjerte-karsykdommer.

© Shutterstock

Øyets bakvegg forteller

Forskerne som står bak studien, konsentrerte seg først og fremst om den tynne hinnen som sitter bakerst i øyet, den såkalte netthinnen. Den består av lysfølsomme celler som sørger for at vi kan se lys og farger. Men også av et av fint nett av blodårer som sørger for oksygen og næringsstoffer.

Forskerne har lenge lurt på om disse kunne si noe om hjertets tilstand. Særlig endringer i blodårenes tetthet og måten de snor seg på, være en varsellampe.

Derfor utviklet forskerne et komplisert dataprogram som kan gjennomgå bilder fra helt vanlige øyeskanninger og peke ut pasienter i risikogruppen ved hjelp av såkalt dyp læring.

Fant spor i tusenvis av bilder

For å få dette til fôret forskerne dataprogrammet med bilder av netthinner og hjerter fra hele 5663 personer og trente det opp til å finne sammenhenger i bildene.

Over tid ble den kunstige intelligensen smart nok til å oppdage endringer i hjertet på en pasient bare ved å se på bilder av netthinnen.

Og teknologien ble særlig flink til å oppdage endringer i pumpefunksjonen og størrelsen på det venstre hjertekammeret, endringer som er forbundet med økt risiko for hjertesykdommer.

Kan revolusjonere behandlingen

Studier av det venstre hjertekammeret er i dag dyre og krever en lang rekke tester på et sykehus.

Derfor mener forskerne at oppdagelsen kan revolusjonere måten vi behandler hjertesykdommer på siden testene kan erstattes av et raskt besøk hos den lokale optikeren.

Samtidig håper de at det blir lettere å forebygge problemer. På verdensbasis dør 17,9 millioner mennesker av hjerte-karsykdommer hvert år. 85 prosent av dødsfallene skyldes hjerteinfarkt og blodpropp i hjernen.

Det er ikke bare hjerte-karsykdommer forskere kan forutsi ved hjelp av øyeskanning. Med elektroder, lasere og dataprogrammer har forskerne de siste årene oppdaget at de kan fortelle om alt fra hjernekreft til alzheimer.

© Claus Lunau & Dr. Stephan Kaut & PAUL PARKER/SPL

Hjernesykdommer sprer seg til øyet

Øynene er en del av hjernen som har vokst ut gjennom kraniet og fram i ansiktet. Den tette forbindelsen mellom hjernen og øyet innebærer at hjernekreft kan utvide synsnerven, og alzheimer kan bryte ned blodkar i øyet.

© Claus Lunau & Dr. Stephan Kaut & PAUL PARKER/SPL

Hjernekreft får synsnerven til å svulme opp

Bilder av netthinnen viser som regel inngangen til synsnerven som en klar, lys sirkel, men en hjernesvulst kan øke væsketrykket i synsnerven og få sirkelen til å svulme opp og bli utydelig.

© Claus Lunau & Dr. Stephan Kaut & PAUL PARKER/SPL

Alzheimer viser seg i blodårer

Blodkarene i øyet er en forlengelse av blodkarene i hjernen, og de to systemene deler en rekke fysiologiske trekk. Når alzheimer bryter ned vev i hjernen, vil blodkar i øyet også bli ødelagt.

© Claus Lunau & Dr. Stephan Kaut & PAUL PARKER/SPL

Depresjon svekker lysfølsomheten til øyet

Når lys treffer synscellene i netthinnen, sender de signaler til de såkalte bipolare cellene og så videre til synsnerven. Hos deprimerte er signalene svakere enn normalt.