I 2015 ventet over 143.000 mennesker på en organtransplantasjon i Europa, og det anslås at fem mennesker blir lagt til den ventelisten hver time.
For mange er ventetiden lang – for lang. Hver dag dør omkring 18 mennesker på venteliste til et nytt organ, for mangelen på organer er stor.
Det skjer også noen ganger at de organene som er tilgjengelige, ikke er i god nok stand til å bli transplantert inn i en ny kropp. Derfor kasseres de.
Men det kan nå være slutt på når det gjelder levertransplantasjoner.
Maskin blåser liv i kasserte levere
Forskere fra Universitetet i Zürich i Sveits har utviklet en spesiell maskin som etterligner kroppens funksjoner og gjør det mulig å reparere og oppbevare levere i en hittil ukjent skala.
Maskinen, som går under navnet Liver4life, har vært underveis i flere år og er en såkalt perfusjonsmaskin.
Perfusjonsmaskinen Liver4life har vært under utvikling siden 2015, og den gangen kunne den oppbevare en lever i 12 timer. Nå er maskinen av et helt annet kaliber og utgjør et stort medisinsk gjennombrudd.
Det innebærer at den fungerer ved å gjennombløte leveren via slanger som kan legge til oksygenholdig blod og fjerne cellesøppel som for eksempel karbondioksid fra gammelt blod.
Dessuten bruker maskinen næringsstoffer og hormoner som for eksempel insulin til å opprettholde de avgjørende kjemiske forholdene i leveren. Og så «vugger» maskinen leveren, slik at den ikke blir skadet av det trykket som ellers ville oppstå hvis organet lå helt stille.
I de innledende forsøkene klarte den nye maskinen å gi ut seks av ti kasserte levere sin fulle funksjonalitet på en uke.
Til venstre ser vi en lever som fortsatt ikke har vært gjennom perfusjonsmaskinen, og til høyre en lever som har vært gjennom maskinen.
Flere transplantasjoner i fremtiden
Kombinasjonen av å kunne gjenopprette organenes funksjonalitet og oppbevare dem i en hel uke kan innebære at langt flere levere vil bli transplantert i framtiden.
I dag er det bare mulig å oppbevare en lever i 24 timer, og i noen tilfeller er det ikke nok tid til å transplantere det inn i den pasienten som venter på organet.
I tillegg kan maskinen ifølge forskerne også bane vei for nye behandlingsmetoder når det ikke finnes donororganer enn – for eksempel kan teknologien være katalysator til å reparere større fysiske skader eller faktisk regenerere levermasse.
Ingen av de reparerte leverene har blitt brukt i en transplantasjon. Det er imidlertid prosjektets neste skritt.
Leverens kjemiske fabrikk
Leveren kan sammenlignes med en kjemisk fabrikk.
Det blir anslått at den har over 500 forskjellige funksjoner, inkludert å produsere galle til fordøyelsessystemet, rense blodet for giftstoffer og danne livsnødvendige aminosyrer, fettstoffer og hormoner.
Med sine 1,5 kg er den kroppens tyngste organ, bortsett fra huden og skjelettet, som er tyngre.
Slik fungerer leveren
Høyre leverlapp
I de to leverlappene er det et omfattende nettverk av små blodkar, som til slutt går sammen i den nedre hulvenen. I de to leverlappene renser leveren blodet slik at andre organer ikke lider overlast.
Venstre leverlapp
I de to leverlappene er det et omfattende nettverk av små blodkar, som til slutt går sammen i den nedre hulvenen. I de to leverlappene renser leveren blodet slik at andre organer ikke lider overlast.
Nedre hulvene
Den nedre hulvenen fører det bearbeidede blodet tilbake til hjertet.
Leverarterie
25 prosent av blodgjennomstrømningen i leveren stammer fra hjertet. Blodet er blitt oksygenert i lungene og føres til leveren via leverarterien.
Portvene
Næringsrikt blod fra fordøyelsessystemet (magen og tarmene) tilføres leveren gjennom et system av kapillærer som går sammen til større kar, som så blir til portvenen.