Shutterstock
Trist kvinde i seng

Nå letter de mørke tankene

Halvparten av de 350 millioner pasientene som lider av depresjon, har ikke nytte av tradisjonell behandling. Men nå får de hjelp fra uventet hold: Magiske sopper, elektroder i hjernen, genterapi og virtuelle reiser kan bli framtidens beste våpen mot folkesykdommen.

Harde stoffer

Psykedelisk sopp etterligner signalstoff i nervene

Artikkelen ble publisert første gang i 2020.

Mennesker som lider av depresjon, mangler serotonin i hjernen. Det psykedeliske stoffet som finnes i «magiske sopper», kan erstatte det viktige signalstoffet.

Psykedeliske sopper kan ikke bare skape en rus – de ser også ut til å motvirke depresjon.

I et forsøk ved Rigshospitalet i København dempet psilocybin, det aktive stoffet i psilocybinssopper, symptomene på depresjon hos pasienter som ikke hadde opplevd noen effekt av tradisjonelle legemidler.

Depresjon er forbundet med et nedsatt nivå av signalstoffet serotonin i hjernen, og forsøket viste at psilocybin nettopp kan å inngå i hjernens serotoninsystem.

psykedelisk sopp

Det stoffet som gir psilocybinsopper en hallusinerende virkning, er effektivt mot depresjon.

© Shutterstock

I forsøkene ga forskerne åtte forsøkspersoner ulike doser av psilocybin, fra 3 til 30 milligram.

De første resultatene avslørte at psilocybin stimulerer en spesiell serotoninreseptor ved navn 5-HT2A. Serotonin finnes overalt i hjernen, men er spesielt konsentrert i forhjernen, som blant annet styrer personlighet, humør og sosial atferd.

Fordi psilocybin ligner på serotonin rent kjemisk, stimulerer det psykedeliske stoffet de samme reseptorene, slik at nervesignalene forsterkes og de avbrutte forbindelsene gjenopprettes.

Det britiske bioteknologifirmaet Compass Pathways skal nå teste psilocybin mot depresjon i et forsøk med 216 deltakere.

Serotoninsystem
© Shutterstock

Nettverk av nerver regulerer humøret vårt

Serotoninsystemet er et nettverk som regulerer humøret ved hjelp av serotonin, som personer med depresjon har for lite av. Nervene stammer fra mellomhjernen og går særlig til den prefrontale cortexen.

Nerveceller sender signaler
© Shutterstock

Stoffet psilocybin etterligner serotonin

Cellene i serotoninsystemet sender signaler ved å produsere serotonin (rød), som tas opp av en reseptor hos mottakeren. Psilocybin (gul) ligner så mye på serotonin at stoffet kan binde seg til serotoninreseptoren.

nerver sender igjen signaler
© Shutterstock

Nervene kan sende signaler igjen

Som en nøkkel i en lås åpner psilocybin for passasjen mellom de to nervecellene, slik at de elektriske impulsene kan vandre fra den ene til den andre. Det gjenskaper det nettverket som er svekket hos pasienten.

Ketamin setter fart på hjernen

Aktiviteten i deler av hjernen stiger når pasienter behandles med ketamin.

Personer med depresjon har lav aktivitet i de delene av hjernen som har med kognitive og emosjonelle prosesser å gjøre, men i forsøk der pasientene fikk ketamin, var aktiviteten igjen på normalt nivå bare ni timer etter inntaket.

Mens andre legemidler kan bruke flere måneder på å virke, vet pasienten allerede etter et par doser om behandlingen med ketamin har effekt.

Næsespray Spravato

Spravato inneholder det euforiserende stoffet ketamin, som nå er godkjent til behandling av depresjon i USA.

© Johnson & Johnson

Våren 2019 godkjente helsedirektoratet i USA ketamin til behandling av depresjon. Godkjenningen kommer etter mer enn 20 års forskning, som viser at bedøvelsesmiddelet i flere tilfeller kan behandle depresjon mer effektivt enn tradisjonelle legemidler.

Ketamin er nå lansert i USA som en nesespray under navnet Spravato.

Ketamin kickstarter den deprimerte hjernen

Aktiviteten i deler av hjernen stiger når pasienter behandles med ketamin.

hjerneskanning før ketamin
© Carlos Zarate

Før ketamin

hjerneskanning etter ketamin
© Carlos Zarate

Efter ketamin

Ecstasy demper symptomene hos tungt deprimerte

I store doser kan stoffet MDMA, «ecstasy», skape grobunn for depresjon, men i små doser er effekten tilsynelatende helt motsatt.

Amerikanske forskere har kurert 25 av i alt 28 pasienter med PTSD (posttraumatisk stresslidelse) med små doser MDMA. Lidelsen er preget av symptomer som depresjon, angst og hukommelsesproblemer.

Ecstasypiller

Stoffet ecstasy gir depresjonssymptomer hos mange misbrukere, men i små doser kan rusmiddelet tvert imot motvirke depresjon.

© Shutterstock

Hjerneskanninger av pasientene viste at stoffet dempet aktiviteten i det limbiske systemet, som har stor betydning for følelser og fryktreaksjoner.

Samtidig økte stoffet hjernens forsyninger av signalstoffene serotonin og oksytocin, som blant annet regulerer humøret vårt og evnen til å inngå i sosiale relasjoner.

Bare annenhver pasient får hjelp av tradisjonelle medisiner

Nesten 350 millioner lider av depresjon rundt om i verden. Forskning viser at hjernen til disse pasientene ofte har et lavere nivå av signalstoffet serotonin, og den mest vanlige typen legemiddel mot depresjon, SSRI, virker nettopp ved å påvirke mengden av serotonin. Dessverre har bare annenhver pasient nytte av behandlingen.

© Shutterstock

Nerver skiller ut og tar opp serotonin

Nerver skiller ut serotonin og tar det opp igjen via et protein. Personer med depresjon har for lite serotonin i hjernen.

© Shutterstock

Legemidler lukker kretsløpet

Tradisjonelle medisiner blokkerer proteinet som tar opp serotonin igjen, slik at mengden av signalstoffet stiger.

Strøm i hjernen

Elektrisk hjelm gjenoppretter kommunikasjonen i hjernen

Halvparten av pasientene ble kurert for depresjon etter daglig behandling med en hjelm som skaper nye nerveforbindelser i hjernen.

elektrisk hjelm på kvinnes hode

De sju kobberspolene i hjelmen sender en svak strøm for å aktivere nervene.

© Steen Dissing/Københavns Universitet

Hjernens evne til å tilpasse seg – plastisiteten – spiller en viktig rolle for depresjon.

Høy plastisitet innebærer at hjernen kan å danne nye hjerneceller, blodkar og forbindelser mellom nerveceller, men hos pasienter med depresjon er plastisiteten svakere fordi nervecellene kommuniserer dårlig med hverandre.

Det skal en ny behandlingsmetode – transcranial pulsating electromagnetic fields (T-PEMF) – nå gjøre noe med.

Behandlingen foregår med en hjelm med sju kobberspoler som danner svake pulserende elektromagnetiske felter i hjernen.

Det får nervecellene til å skille ut flere av de såkalte vekstfaktorene og stoffene som de bruker til å kommunisere. Resultatet er at hjernen danner nye blodkar, og at hjerneaktiviteten stiger.

Hjelmen har hittil blitt testet på seks danske sykehus.

Omkring halvparten av forsøksdeltakerne ble kurert for depresjonen etter et par måneder. De tok på seg hjelmen en gang hver dag, og de elektriske impulsene stimulerte hjerneaktiviteten i en halv time. Blant den andre halvparten opplevde flertallet markante forbedringer av symptomene.

Små elektrosjokk bringer deprimert hjerne i balanse

Forskerne har funnet fem hjerneområder som er i ubalanse hos pasienter med depresjon. Nå kan målrettede elektriske støt i hjernen dempe de negative følelsene.

Pasienter som lider av parkinson eller alvorlig epilepsi, har i flere år blitt behandlet med elektroder som opereres inn og stimulerer hjernen elektrisk.

I 2018 avslørte forskere fra University of California, at metoden, som kalles dyp hjernestimulering, også kan brukes i behandlingen av depresjon.

Senest har forskere fra Universitetet i Freiburg og sykehusuniversitetet i Bonn påvist at de små elektrosjokkene ikke bare har en positiv effekt på kort sikt.

Fem områder styrer humøret

Hjernen inneholder fem områder som er avgjørende for å styre humøret og bearbeide følelser. Hos deprimerte mennesker fungerer ikke disse områdene som de skal, men ved hjelp av elektrisk stimulering kan nerveaktiviteten justeres, slik at den blir normal igjen.

Orbitofrontal cortex

Emosjonell atferd og beslutningstagning

Insula

Følelsesmessige reaksjoner og verdibaserte beslutninger

Cingulate cortex

Emosjonell bearbeiding og bevissthet.

Amygdala

Frykt og forsvarsreaksjoner

Hippocampus

Orienteringsevne, hukommelse og innlæringsevne

Implantat fanger opp hjernesignaler

Et implantat som består av elektroder på størrelse med sesamfrø plasseres under kraniet, på overflaten av hjernen. På samme måte som en pacemaker kontinuerlig overvåker hjerterytmen og griper inn når den er unormal, måler implantatet kontinuerlig den elektriske aktiviteten i de fem hjerneområdene som har med humør å gjøre, og griper inn om nødvendig.

Elektroder gir hjernen støt

Fem elektroder er koblet til implantatet og trenger ned i hvert sitt hjerneområde. De sender ut små elektriske sjokkbølger så snart aktiviteten avviker fra det normale. Ideen er at den elektriske stimuleringen griper inn med kirurgisk presisjon der depresjonen hindrer normal hjerneaktivitet.

I forsøket behandlet forskerne 16 pasienter som hadde vært rammet av alvorlig depresjon i 8–22 år. De opererte inn to elektroder i belønningssystemet i midthjernen, og i de følgende to månedene ble pasientene stimulert med strømsignaler på under ti volt.

Alle pasientene fikk det merkbart bedre av behandlingen, men det mest oppsiktsvekkende ved forsøket var at deltakerne fortsatt opplevde en bedring et år etter behandlingen.

Andre former for behandling av pasienter med depresjon, som medisiner og psykoterapi, mister ofte virkningen over tid.

Forskerne som står bak forsøkene, arbeider nå for å utvikle et implantat som kan overvåke aktiviteten i fem ulike hjerneområder og justere den etter behov. Implantatet må opereres inn under kraniet.

hjerne med elektroder

Elektroder i hjernen har avslørt forbindelsen mellom nervesignaler og humør.

© wenht/Getty Images

Databeregninger kartlegger depresjonens fingeravtrykk i hjernen

Forskere har for første gang avkodet humørsvingninger ved å måle elektrisk aktivitet i hjernen. I forsøket fra 2018 brukte forskere fra University of California data fra sju pasienter som hadde elektroder under kraniet fordi de tidligere hadde fått behandling for epilepsi.

I de to dagene forsøket varte, skulle pasientene jevnlig besvare spørsmål om humøret sitt, samtidig med at de elektriske signalene fra hjernen ble overført til en datamaskin. Ved hjelp av avansert programvare kunne forskerne kartlegge sammenhengen mellom hjerne­aktivitet og humør.

Mønstrene varierte mye fra person til person, og forskerne tror forsøket vil få stor betydning for behandlingen av depresjon fordi det blir mulig å stimulere hjernen med elektriske støt som er tilpasset hver enkelt av pasientene.

Genmanipulering

Genmanipulering reparerer depressiv hjerne hos mus

Depresjon kan skru av et gen som påvirker nervenes evne til å sende signaler. Nå har forskere skrudd det på igjen.

© Shutterstock

Forskere fra Augusta University i USA har helbredet mus med depresjon ved å skru på et bestemt gen i hjernen.

Tidligere forsøk har vist at depresjon kan skru av genet SIRT1, som fremmer nervecellenes evne til å sende signaler i hjernens prefrontale cortex.

Siden dette området har stor betydning for både humør, personlighet og sosial atferd, kan det utløse depressive tilstander hvis ikke nervesignalene fungerer optimalt.

Forskerne aktiverte genet i musene ved å sprøyte stoffet SRT2104 rett inn i den prefrontale cortexen.

SRT2104 er en såkalt SRT1-aktivator. Det skaper aktivitet i molekylene i det spesifikke genet, og dermed vekkes det til live igjen.

Senere observasjoner av musene viste at den depressive tilstanden hadde forsvunnet.

Forskerne mener at det sannsynligvis skyldes at aktiveringen av SIRT1-genet gjenskaper de ødelagte nerveforbindelsene i hjernen.

Forskere har utpekt 44 gener som forbindes med depresjon, men miljøfaktorer spiller også en viktig rolle.

© Shutterstock

44 gener gir større risiko for depresjon

Depresjon skyldes sannsynligvis en kombinasjon av arv og miljø. En stor genetisk analyse av mer enn 135 000 mennesker med depresjon og 344 000 friske har nå identifisert 44 gener som påvirker risikoen for å utvikle depresjon. 30 av risiko­genene var helt ukjente for forskerne. Ved å lokalisere de genetiske faktorene håper forskerne å forstå samspillet mellom arv og miljø bedre, slik at behandlingen kan målrettes mot den enkelte pasienten.

Virtual reality

Besøk i virtuell verden åpner for gleden

Virtual reality kan få deprimerte til å oppleve positive følelser. I forsøk der deltakerne besøkte andre verdener eller trøstet et barn, ble symptomene redusert.

Eldre dame med VR-briller

Forsøksdeltakerne kunne for eksempel dykke ved et korallrev. Etter 13 ganger var de merkbart bedre.

© RHONA WISE/AFP/Ritzau Scanpix

Et av symptomene på depresjon er at man ikke kan føle glede eller begeistring.

Denne tilstanden, som kalles androhenia, har forskerne hittil hatt store problemer med å komme til livs, men forsøk tyder nå på at virtual reality kan lirke fram følelsene.

I et forsøk fra 2019 ble en gruppe deprimerte ført inn i ulike virtuelle miljøer der de for eksempel kunne dykke ved korallrev eller feire en seier for det idrettslaget de var fan av. Etter 13 VR-sesjoner var deltakerne gladere og opplevde færre symptomer på angst og stress.

I et annet forsøk lod forskere fra University College London 15 pasienter trøste et gråtende barn i virtual reality.

VR-rollespill trøster deprimerte

© Aitor Rovira/UCL

Møter et gråtende barn i virtual reality

I virtual reality opplever pasienten en scene der en voksen skal trøste et gråtende barn med ord og berøringer.

© Aitor Rovira/UCL

Trøster barnet som den voksne

Pasienten er den voksne som trøster barnet. For å øke innlevelsen ser hun sine egne kroppsbevegelser i et speil.

© Aitor Rovira/UCL

Opplever trøsten med barnets øyne

Scenen spilles av igjen fra barnets synsvinkel. For mange motvirket dette symptomer på depresjon.

Etter en måned med tre ukentlige sesjoner mente ni av deltakerne at symptomene på depresjonen var markant redusert.

Eldre dame med håndvekt
© Shutterstock

Derfor virker de tre rådene mot depresjon

Trening danner viktig humørstoff

15 minutters hard styrke­trening om dagen reduserer symptomene på depresjon med opptil 26 prosent. Når vi løfter vekter eller løper, aktiverer vi muskelcellene, slik at de blir flinkere til å omdanne aminosyren tryptofan. Den brukes til å danne stoffet serotonin, som spiller en avgjørende rolle for humøret vårt.

Søvn gjør oss sosiale

I et forsøk ble 18 personer hjerneskannet etter en natt med normal søvn, og etter en natt uten søvn. Det viste seg at søvnløsheten økte aktiviteten i amygdala, et hjerneområde som aktiveres når vi føler oss truet, og dempet aktiviteten i områder som oppmuntrer til sosialt engasjement. Frykt og sosial isolasjon kan bidra til depresjon.

Kosthold forebygger betennelsesreaksjon

Fet og sukkerholdig mat gir større risiko for betennelsestilstander i kroppen, såkalt inflammasjon, som er forbundet med depresjon. En stor studie viser at vi kan forebygge inflammasjon og dermed senke risikoen for depresjon ved å spise mer grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk.