Nå letter de mørke tankene

Psykedelisk sopp etterligner signalstoff i nervene

Mennesker som lider av depresjon, mangler serotonin i hjernen. Det psykedeliske stoffet som finnes i «magiske sopper», kan erstatte det viktige signalstoffet.

Psykedeliske sopper kan ikke bare skape en rus – de ser også ut til å motvirke depresjon.

I et forsøk ved Rigshospitalet i København dempet psilocybin, det aktive stoffet i psilocybinssopper, symptomene på depresjon hos pasienter som ikke hadde opplevd noen effekt av tradisjonelle legemidler.

Depresjon er forbundet med et nedsatt nivå av signalstoffet serotonin i hjernen, og forsøket viste at psilocybin nettopp kan å inngå i hjernens serotoninsystem.

I forsøkene ga forskerne åtte forsøkspersoner ulike doser av psilocybin, fra 3 til 30 milligram.

De første resultatene avslørte at psilocybin stimulerer en spesiell serotoninreseptor ved navn 5-HT2A. Serotonin finnes overalt i hjernen, men er spesielt konsentrert i forhjernen, som blant annet styrer personlighet, humør og sosial atferd.

Fordi psilocybin ligner på serotonin rent kjemisk, stimulerer det psykedeliske stoffet de samme reseptorene, slik at nervesignalene forsterkes og de avbrutte forbindelsene gjenopprettes.

Det britiske bioteknologifirmaet Compass Pathways skal nå teste psilocybin mot depresjon i et forsøk med 216 deltakere.

Ketamin setter fart på hjernen

Aktiviteten i deler av hjernen stiger når pasienter behandles med ketamin.

Personer med depresjon har lav aktivitet i de delene av hjernen som har med kognitive og emosjonelle prosesser å gjøre, men i forsøk der pasientene fikk ketamin, var aktiviteten igjen på normalt nivå bare ni timer etter inntaket.

Mens andre legemidler kan bruke flere måneder på å virke, vet pasienten allerede etter et par doser om behandlingen med ketamin har effekt.

Våren 2019 godkjente helsedirektoratet i USA ketamin til behandling av depresjon. Godkjenningen kommer etter mer enn 20 års forskning, som viser at bedøvelsesmiddelet i flere tilfeller kan behandle depresjon mer effektivt enn tradisjonelle legemidler.

Ketamin er nå lansert i USA som en nesespray under navnet Spravato.

Ecstasy demper symptomene hos tungt deprimerte

I store doser kan stoffet MDMA, «ecstasy», skape grobunn for depresjon, men i små doser er effekten tilsynelatende helt motsatt.

Amerikanske forskere har kurert 25 av i alt 28 pasienter med PTSD (posttraumatisk stresslidelse) med små doser MDMA. Lidelsen er preget av symptomer som depresjon, angst og hukommelsesproblemer.

Hjerneskanninger av pasientene viste at stoffet dempet aktiviteten i det limbiske systemet, som har stor betydning for følelser og fryktreaksjoner.

Samtidig økte stoffet hjernens forsyninger av signalstoffene serotonin og oksytocin, som blant annet regulerer humøret vårt og evnen til å inngå i sosiale relasjoner.

Elektrisk hjelm gjenoppretter kommunikasjonen i hjernen

Halvparten av pasientene ble kurert for depresjon etter daglig behandling med en hjelm som skaper nye nerveforbindelser i hjernen.

Hjernens evne til å tilpasse seg – plastisiteten – spiller en viktig rolle for depresjon.

Høy plastisitet innebærer at hjernen kan å danne nye hjerneceller, blodkar og forbindelser mellom nerveceller, men hos pasienter med depresjon er plastisiteten svakere fordi nervecellene kommuniserer dårlig med hverandre.

Det skal en ny behandlingsmetode – transcranial pulsating electromagnetic fields (T-PEMF) – nå gjøre noe med.

Behandlingen foregår med en hjelm med sju kobberspoler som danner svake pulserende elektromagnetiske felter i hjernen.

Det får nervecellene til å skille ut flere av de såkalte vekstfaktorene og stoffene som de bruker til å kommunisere. Resultatet er at hjernen danner nye blodkar, og at hjerneaktiviteten stiger.

Hjelmen har hittil blitt testet på seks danske sykehus.

Omkring halvparten av forsøksdeltakerne ble kurert for depresjonen etter et par måneder. De tok på seg hjelmen en gang hver dag, og de elektriske impulsene stimulerte hjerneaktiviteten i en halv time. Blant den andre halvparten opplevde flertallet markante forbedringer av symptomene.

Små elektrosjokk bringer deprimert hjerne i balanse

Forskerne har funnet fem hjerneområder som er i ubalanse hos pasienter med depresjon. Nå kan målrettede elektriske støt i hjernen dempe de negative følelsene.

Pasienter som lider av parkinson eller alvorlig epilepsi, har i flere år blitt behandlet med elektroder som opereres inn og stimulerer hjernen elektrisk.

I 2018 avslørte forskere fra University of California, at metoden, som kalles dyp hjernestimulering, også kan brukes i behandlingen av depresjon.

Senest har forskere fra Universitetet i Freiburg og sykehusuniversitetet i Bonn påvist at de små elektrosjokkene ikke bare har en positiv effekt på kort sikt.

I forsøket behandlet forskerne 16 pasienter som hadde vært rammet av alvorlig depresjon i 8–22 år. De opererte inn to elektroder i belønningssystemet i midthjernen, og i de følgende to månedene ble pasientene stimulert med strømsignaler på under ti volt.

Alle pasientene fikk det merkbart bedre av behandlingen, men det mest oppsiktsvekkende ved forsøket var at deltakerne fortsatt opplevde en bedring et år etter behandlingen.

Andre former for behandling av pasienter med depresjon, som medisiner og psykoterapi, mister ofte virkningen over tid.

Forskerne som står bak forsøkene, arbeider nå for å utvikle et implantat som kan overvåke aktiviteten i fem ulike hjerneområder og justere den etter behov. Implantatet må opereres inn under kraniet.

Genmanipulering reparerer depressiv hjerne hos mus

Depresjon kan skru av et gen som påvirker nervenes evne til å sende signaler. Nå har forskere skrudd det på igjen.

Forskere fra Augusta University i USA har helbredet mus med depresjon ved å skru på et bestemt gen i hjernen.

Tidligere forsøk har vist at depresjon kan skru av genet SIRT1, som fremmer nervecellenes evne til å sende signaler i hjernens prefrontale cortex.

Siden dette området har stor betydning for både humør, personlighet og sosial atferd, kan det utløse depressive tilstander hvis ikke nervesignalene fungerer optimalt.

Forskerne aktiverte genet i musene ved å sprøyte stoffet SRT2104 rett inn i den prefrontale cortexen.

SRT2104 er en såkalt SRT1-aktivator. Det skaper aktivitet i molekylene i det spesifikke genet, og dermed vekkes det til live igjen.

Senere observasjoner av musene viste at den depressive tilstanden hadde forsvunnet.

Forskerne mener at det sannsynligvis skyldes at aktiveringen av SIRT1-genet gjenskaper de ødelagte nerveforbindelsene i hjernen.

Besøk i virtuell verden åpner for gleden

Virtual reality kan få deprimerte til å oppleve positive følelser. I forsøk der deltakerne besøkte andre verdener eller trøstet et barn, ble symptomene redusert.

Et av symptomene på depresjon er at man ikke kan føle glede eller begeistring.

Denne tilstanden, som kalles androhenia, har forskerne hittil hatt store problemer med å komme til livs, men forsøk tyder nå på at virtual reality kan lirke fram følelsene.

I et forsøk fra 2019 ble en gruppe deprimerte ført inn i ulike virtuelle miljøer der de for eksempel kunne dykke ved korallrev eller feire en seier for det idrettslaget de var fan av. Etter 13 VR-sesjoner var deltakerne gladere og opplevde færre symptomer på angst og stress.

I et annet forsøk lod forskere fra University College London 15 pasienter trøste et gråtende barn i virtual reality.

Etter en måned med tre ukentlige sesjoner mente ni av deltakerne at symptomene på depresjonen var markant redusert.