Nå kan donororganer holde seg lenger

I dag fryses en donorlever ikke ned til mere end fire grader for at undgå de iskrystaller, der ødelægger cellerne. Med en ny teknik, hvor leveren fyldes med antifrostvæske, er det do muligt at fryse leveren ned til -4 grader, uden at den tager skade. Denne metode betyder, at leveren kan leve udenfor menneskekroppen i 27 timer, i stedet for de 9 timer lægerne er vant til.

I dag fryses en donorlever ikke ned til mere end fire grader for at undgå de iskrystaller, der ødelægger cellerne. Med en ny teknik, hvor leveren fyldes med antifrostvæske, er det do muligt at fryse leveren ned til -4 grader, uden at den tager skade. Denne metode betyder, at leveren kan leve udenfor menneskekroppen i 27 timer, i stedet for de 9 timer lægerne er vant til.

Shutterstock

Organtransplantasjoner er et kappløp med tiden. Når legene tar ut en lever fra en avdød donor, må den fraktes fram til mottakeren raskest mulig, slik at transplantasjonen kan gjennomføres.

Leveren må være framme innen ni timer – lenger kan den ikke oppbevares utenfor kroppen. Det vil forskere ved Harvard Medical School i USA nå endre på. De har funnet opp en metode som kan holde leveren frisk tre ganger så lenge.

I dag er det bare mulig å kjøle ned leveren til 4° C uten at det dannes iskrystaller som ødelegger cellene. Med den nye metoden kan temperaturen senkes helt ned til -4° C.

Forskerne kom fram til resultatet ved å skifte ut blodet i leveren med en antifrostvæske som blant annet inneholder stoffene glyserol og trehalose.

Stoffene gjør det mulig å kjøle ned væsker til under 0° C uten at de fryser til fast form.

En lever som skal transplanteres, kan nå holde seg frisk i opptil 27 timer. Leveren fylles med en antifrostvæske, slik at organet tåler temperaturer under frysepunktet.

© Shutterstock

Metoden ble testet på fem menneskelevere som var plassert i vakuumbeholdere, slik at de ikke kom i kontakt med fuktighet i luften.

Da forskerne etter 27 timer hevet temperaturen igjen og erstattet væsken med blod, viste det seg at leverne var fullt funksjonsdyktige og ikke hadde blitt skadet av behandlingen.

Forskerne vil nå teste den nye teknikken på griser for å sikre seg at den også fungerer under naturlige forhold.

Hvis metoden tas i bruk ved transplantasjon av menneskelige organer, kan legene matche en organdonor og en mottaker over lengre avstander enn de kan i dag.

Dermed kan de unngå at verdifulle organer går til spille fordi det ikke er mulig å finne en passende mottaker i nærheten.