1: I dag kan vi tilpasse naturen med bioteknologi. Hvorfor skal vi gjøre det?
Fordi klimaet er i en unntakstilstand og det biologiske mangfoldet er i en stor krise.
Bioteknologi er ikke det eneste svaret på disse problemene, men det kan bli et nødvendig verktøy.
Det er farlig å vrake disse teknologiene uten å gi tid og rom til å vurdere potensialet.
Vi har alltid formet og konstruert naturen i vårt eget bilde.
2: Hva er de etiske dilemmaene?
Den vanligste innvendingen mot å manipulere organismer og genomer ved hjelp av syntetisk biologi er at det lar oss leke Gud og heve oss over ordenen og systemet av arter på jorden som vi er en del av.
Men menneskets rolle har aldri vært å stå på sidelinjen og la andre arter utvikle seg på en «naturlig» måte. Vi har alltid formet og konstruert naturen i vårt eget bilde.
Temming av dyr, jordbruk og til og med bevaring og freding av visse områder og dyr har endret den naturlige ordenen på planeten.
Menneskets rolle har aldri vært å stå på sidelinjen og la andre arter utvikle seg på en «naturlig» måte.
Å godta det kan godt være vårt eneste håp om å bygge en framtid med både biologisk mangfold og et godt liv for mennesker.
3: I boken din nevner du «gen-driv». Hva er det?
«Gen-driv» er en teknologi som gjør det mulig for spesifikke gener å spre seg i en populasjon raskere enn naturlig evolusjon tillater.
For eksempel kan syntetisk bioteknologi brukes til å spre et bestemt «dårlig» gen som ødelegger myggens evne til å reprodusere seg. Fordi de biologiske prosessene går raskere, vil det føre til at myggbestanden kollapser, og arten kan forsvinne helt fra et bestemt område.
«Gen-driv» kan dermed redusere spredningen av sykdommer som malaria og denguefeber.
4: Bare noen få prosjekter har lyktes i laboratorier. Hvorfor det?
Vitenskapen er fortsatt i en tidlig fase av utvikling og bruk av de nye teknologiene – ikke minst når det gjelder å vurdere både muligheter og risikoer.
Ulike land har sine utfordringer med å få produkter basert på de forskjellige teknologiene på markedet. Men det er allerede et økende antall produkter tilgjengelig i dag. Et godt eksempel er den såkalte regnbuepapayaen, en frukt som vokser på Hawaii.
Samfunnet vårt i dag endrer seg så raskt at det er umulig for evolusjonen å henge med.
De har blitt genmodifisert med syntetisk biologi for å være resistente mot et virus som tidligere ødela papayaproduksjonen på øyene.
5: Hvordan kan metoden hjelpe naturen?
Samfunnet vårt endrer seg i dag så raskt at det er umulig for evolusjonen å henge med. Men med denne teknologien kan vi tilpasse organismer raskt nok til å gjøre noe med den nåværende krisen.
For eksempel kan vi endre genomet til svartfotilderen ved å legge til et enkelt gen fra den tamme ilderen. Genet kan gjøre ville ildere motstandsdyktige mot en sykdom som i dag dreper mange av dem.
Den naturlige måten å innføre genet på vil være å avle de to typene ildere slik at den nye arten får et halvt genom fra villilderen og et halvt fra den tamme. Men det ville også gitt villilderen egenskaper fra den tamme som ikke egner seg i naturen.
Den ville svartfotilderen kan bli motstandsdyktig mot sykdom ved å få tilført et gen fra den tamme ilderen.
Med syntetisk biologi kan vi innføre bare det genet som sikrer at dyret ikke dør av en bestemt sykdom.
6: Hvordan kan vi hjelpe husdyr?
I 2010 brukte kanadiske forskere bioteknologi til å genmodifisere en gris slik at den ikke skiller ut så mye fosfor i avføringen.
I fôr som hvete, bygg og mais er over halvparten av fosforet bundet som fytat, som magen til grisen ikke kan bryte ned og bruke som næringsstoff. Problemet med fosfor er at det kommer ut i naturen som gjødsel som gir voldsom algevekst i vannet.
Men ved å tilføre gener fra mus og bakterier kunne forskerne genmodifisere grisene slik at de utnyttet fôrets fosforinnhold langt bedre enn andre griser.
Avføring fra landbruksgriser inneholder vanligvis mye fosfor, som er skadelig for naturen, men genmodifisering kan endre grisetarmens evne til å binde fosforet.
Den grisen kom aldri på markedet, på grunn av den strenge lovgivningen på området. Grisenæringen er blant de største i verden, og løsningen på et av de mest presserende problemene ligger rett foran nesen på oss, men det vurderes ikke for øyeblikket.
7: Hva skal til for at teknologien sprer seg?
Kunstig bioteknologi har et enormt potensial både innen landbruk og bevaring av naturområder og dyre- og plantearter, og vi bør vurdere begge deler.
Å komme dit krever at vi diskuterer hva kunstig biologi er, hva det kan utrette, og hva det ikke kan utrette.
Akkurat nå forstyrres ordskiftet om disse teknologiene av høye stemmer som gir folk feilinformasjon som er ment å skremme.
Det er svært skadelig for samfunnet og for verden.