psykedeliske sopper

Magiske sopper kan være kuren mot alvorlig depresjon

Forskere har lenge vært interessert i det psykedeliske soppstoffet psilocybin, ettersom det kan endre hjerneaktivitet og virke dempende på ulike sinnslidelser. Nå viser ny studie hvor effektiv psilocybin er mot klinisk depresjon.

Forskere har lenge vært interessert i det psykedeliske soppstoffet psilocybin, ettersom det kan endre hjerneaktivitet og virke dempende på ulike sinnslidelser. Nå viser ny studie hvor effektiv psilocybin er mot klinisk depresjon.

Shutterstock

De psykedeliske stoffene som blant annet finnes LSD og sopp, har i flere tiår hatt legenes oppmerksomhet. De spesielle stoffene kan nemlig påvirke bevisstheten vår, og tidligere medisinske forsøk har vist at særlig stoffet psilocybin kan virke dempende på en rekke sinnslidelser som for eksempel angst og alvorlig depresjon.

Nå viser en mindre klinisk studie fra Johns Hopkins University i USA hvor stor den effekten er. I studien fikk 24 personer med klinisk depresjon behandling med psilocybin, og resultatet var over all forventning:

  • Fire uker inne i behandlingen opplevde 71 prosent en halvering av symptomene
  • En måned etter behandlingen opplevde 50 prosent fortsatt bedring
  • Psilocybin ga færre bivirkninger enn antidepressive medisiner og bedøvende medisiner. Enkelte personer opplevde moderat hodepine og såkalte «emosjonelle øyeblikk», men ingen situasjoner som kunne anses som farlige.

Forskerne har fulgt forsøkspersonene i et år og vil snart offentliggjøre hvilken effekt psilocybin har hatt på lang sikt.

Psilocybin endrer sanserne

Psilocybin er effektivt fordi det endrer hjerneaktivitet.

Når psilocybin trenger inn i hjernen, faller blodgjennomstrømningen i deler av pannelappen, mellomhjernen og i thalamus, som sender sanseinformasjon til hjernebarken.

Hjerneområder – thalamus, mellomhjernen og pannelappene

Thalamus og hypothalamus er en del av mellomhjernen (t.v.), mens pannelappene sitter på hver sin side av hodet (t.h.)

© Shutterstock

Resultatet er redusert samspill mellom hjernedelene, noe som skaper en endret bevissthetstilstand, som minner om effekten av LSD, men med færre hallusinasjoner.

Endringene kortslutter trolig negative tvangstanker og kan derfor kurere lidelser som angst, depresjon og avhengighet.

Tidligere forsøk viser bedring

Tidligere medisinske forsøk med psilocybin har vist at pasienter opplever en bedring av symptomene – faktisk flere år etter behandlingen.

I et forsøk ved New York University har 80 kreftpasienter med angst og depresjon fått psilocybin i to omganger med henholdsvis høy og lav dose uten å vite hvilken dose de fikk når. Under forsøket lå de på en sofa med bind for øynene og hørte på musikk.

Psilocybin-inntaket førte til et øyeblikkelig og markant fall i depresjons- og angstnivå, og det fjernet humørsvingninger. I stedet steg forsøkspersonenes optimisme og evne til å verdsette livet og se døden i øynene.

Et halvt år etter eksperimentet hadde 80 prosent av deltagerne fortsatt en positiv sinnstilstand.

I medisinske forsøk spiser ikke deltakerne sopp, men tar en pille med ren psilocybin. Stoffet fjerner de ekstra reseptorene i hjernen som er årsak til angst og depresjon.

©

Leveren aktiverer stoffet

Pasienten tar en kapsel med en nøye avmålt dose psilocybin. Stoffet transporteres ned i magesekken og videre til tynntarmen, der det passerer gjennom tarmveggen til den store portvenen (hvid).

Den leder stoffet med blodet til leveren, der psilocybin brytes ned til sin aktive form, psilocin, ved å fjerne en fosfatgruppe (grønn).

©

Molekyler utrydder angstreseptorer

Fra leveren returnerer psilocin til blodomløpet og trenger inn i hjernen (grønn). Her binder stoffet seg til reseptortypen 2A (gul), som normalt brukes av signalstoffet serotonin (lilla) til å regulere
sinnsstemningen.

Mengden av 2A-reseptorer i pannelappen er høyere ved angst og depresjon, men psilocin binder seg til reseptorene og får dem til å forsvinne, slik at antallet reduseres til normalt nivå (blå).