Lysende implantat styrer vannlating

Nå kan forskerne rette de kommunikasjonsfeilene mellom urinblæren og hjernen som får en stor del av befolkningen til å måtte på toalettet selv om det ikke er nødvendig.

Nå kan forskerne rette de kommunikasjonsfeilene mellom urinblæren og hjernen som får en stor del av befolkningen til å måtte på toalettet selv om det ikke er nødvendig.

Shutterstock

Et nytt implantat kan bli til stor hjelp for folk som er plaget av altfor hyppig vannlating.

Studier har vist at bare i USA er om lag 33 millioner mennesker plaget av at de føler trang til å late vannet ofte – selv om det ikke er nødvendig. Årsaken er at nerveceller omkring urinblæren feilaktig sender signaler til hjernen om at blæren er full.

Det nye implantatet virker ved at det selv – sammen med en ekstern datamaskin eller mobiltelefon – registrerer hvor ofte personen later vannet.

Hvis det skjer for ofte, tennes en lysdiode i implantatet, og lyset påvirker bestemte lysfølsomme proteiner i de nervene som er plassert omkring blæren.

Lys kontrollerer nerverne

Nervecellene omkring blæren har på forhånd blitt programmert til å produsere de lysfølsomme proteinene. Det har skjedd ved at forskerne har smuglet genetisk informasjon inn i cellene ved hjelp av et harmløst virus.

Når lyset aktiverer proteinene, har det en hemmende effekt på nervene, slik at de sender færre «full blære»-signaler til hjernen.

Det nye implantatet måler hvor ofte rotten later vannet. Er det for ofte, tennes en lysdiode som hemmer nervecellene omkring blæren.

© claus lunau & Sang Min Won

Implantatet er utviklet av forskere fra Northwestern University i USA, og de har foreløpig testet det på rotter som hadde blitt medisinert til å late vannet for ofte. Med implantatet vendte de tilbake til en normal rytme.

Teknologien med å kontrollere nervene ved hjelp av lys er inspirert av såkalt optogenetikk, som brukes av hjerneforskere når de vil endre aktiviteten til bestemte hjerneceller.

Implantat forhindrer blæren i å feilinformere hjernen

/ 4

Elastisk bånd måler blæren

Et fleksibelt bånd rundt urinblæren registrerer hvor ofte rotten later vannet.

1

Databrikke samler målinger

Målingene fra båndet sendes til en databrikke med trådløs forbindelse til ekstern datamaskin.

2

Datamaskin analyserer rytme

Signalene fra brikken sendes via bluetooth, og datamaskinen gir beskjed hvis rotten later vannet for ofte.

3

Lysdiode holder orden på nervene

Når rottens tissetrang skal dempes, tennes lysdiode i implantatet. Lyset hindrer nerveceller i blæren i å sende «full blære»-signaler til hjernen.

4
© claus lunau & Sang Min Won

Teknologien er veldig presis, og lyset påvirker bare utvalgte nerveceller. De implantatene vi har i dag, sender elektriske impulser til nervene, og da er det nesten umulig å unngå at nerver i andre organer blir påvirket.

Hvis flere studier viser at teknologien er trygg og uten bivirkninger, vil den også kunne brukes til å kontrollere nerver omkring flere organer som for eksempel hjertet og lungene og dempe symptomer ved andre lidelser.