Leger utfører lobotomi

Lobotomi – syl i hjernen forvandlet folk til zombier

Lobotomi ble utviklet på 1930-tallet for å kurere sinnslidelser. Behandlingen foregikk ved å stikke en syl inn i hjernen og kappe forbindelser fra pannelappene til resten av hjernen.

Lobotomi ble utviklet på 1930-tallet for å kurere sinnslidelser. Behandlingen foregikk ved å stikke en syl inn i hjernen og kappe forbindelser fra pannelappene til resten av hjernen.

Shutterstock

Hva er lobotomi?

Lobotomi er et kirurgisk inngrep i hjernen til behandling av sinnslidelser som depresjon og schizofreni.

Hjernens hvite substans er ansvarlig for å overføre informasjon fra den forreste delen av hjernen (pannelappene) gjennom det sentrale nervesystemet via spesielle forgreninger i nervecellene som kalles aksoner.

Lobotomi ble utvklet av den portugisiske nevrologen António Egas Moniz. Han mente at psykiske lidelser skyldtes unormale forbindelser i nervebanene i pannelappene.

Egas Moniz

I 1949 mottok den portugisiske nevrologen António Egas Moniz nobelprisen i medisin for utviklingen av behandlingsformen lobotomi.

© Jacques Boyer/Ritzau Scanpix

Løsningen på problemet var derfor å avskjære forbindelsen mellom hjernens forreste del og resten av hjernen.

Lege boret hull i kraniet

Den første lobotomien ble utført i 1935 på en 63 år gammel portugisisk kvinne som ifølge Moniz ble roligere og mer medgjørlig etter operasjonen.

Inngrepet foregikk ved å lokalbedøve pasienten og deretter bore hull i kraniet og sprøyte ren alkohol inn i pannelappene.

Andre psykiatere fikk raskt nyss om den nye og visstnok effektive behandlingsmetoden, og de videreutviklet inngrepet ved å bruke syler eller en spesiell type stålpinne.

Medisinsk stålpinne brukt til lobotomi

Lobotomi ble blant annet utført med en slank stålpinne som hadde en løkke av ståltråd i enden.

© Museum of Health Care at Kingston

Målet var å gjøre uregjerlige psykiske pasienter roligere, men en lobotomi viste seg å ha katastrofale bivirkninger.

De hyppigste følgene var krampeanfall, inkontinens og oppkast, men også mani, aggressivitet og infantil atferd.

Noen pasienter endte til og med i en apatisk, zombielignende tilstand.

«Det følte som om noen presset et kosteskaft inn i hjernen min, og hodet mitt ble delt i to», sa engelskmannen Derek Hutchinson mange år etter at han fikk en lobotomi i 1974.

Jeg tar en slags medisinsk syl, stikker den gjennom knokkelen rett over øyeeplet og skyver sylen opp i hjernen, der jeg roter rundt med den. Den amerikanske psykiateren Walter Freeman

En annen pasient, Howard Dully, har skrevet en hel bok om hvordan inngrepet ødela livet hans.

Han led av schizofreni og var bare tolv år gammel da foreldrene hans sendte ham til lobotomi i 1960.

«Jeg ante ikke hva som ble gjort med meg», forteller Dully i boken. «Men da jeg våknet opp, følte jeg det som om hjernen min befant seg i en tåke.»

Hvordan foregikk lobotomi?

Lobotomi ble for alvor utbredt som behandlingsform da den amerikanske psykiateren Walter Freeman utviklet inngrepet.

I stedet for å bore hull i kraniet og helle alkohol ned i pannelappen, kappet han forbindelsen til pannelappene ved hjelp av en syl stukket gjennom øyets tårekanal.

Freeman hadde lest at det via tårekanalen er lett adgang til hjernen.

Lobotomi på en pasient

Den amerikanske psykiateren Walter Freeman utførte lobotomi ved å føre en syl gjennom tårekanalen og rote rundt i hjernens hvite masse.

© The George Washington University Gelman Library

Til en kollega forklarte han inngrepet slik:

«Jeg tar en slags medisinsk syl, stikker den gjennom knokkelen rett over øyeeplet og skyver sylen opp i hjernen, der jeg roter rundt med den. Og det er det hele – pasienten merker ingen ting.»

Sammen med sin partner, James Watt, gjennomførte Freeman sin første lobotomi med syl 14. september 1936.

I juni 1937 publiserte The New York Times historien om den psykiatriske mirakelkuren på forsiden. Her kunne man blant annet lese at operasjonen bare varte i seks minutter, og at det «ikke er verre enn å trekke en tann».

VIDEO: Slik ble lobotomi utført i 1942

Vi advarer om sterke bilder.

Lobotomi i Norge

Lobotomi blir utført i Norge første gang i 1941, da overlege Ørnulv Ødegård ved Gaustad Asyl gir tillatelse til den første operasjonen.

Fram til 1948 dør hver tredje pasient som blir operert på Gaustad Asyl. I verden for øvrig dør «bare» 7 av 100.

Til tross for den høye dødsraten fortsetter man å utføre lobotomi på psykisk syke pasienter i Norge.

I alt utføres det 2500 lobotomier fram til 1974.

Pasienter som overlevde, fikk senere en erstatning på 100 000 kroner fra staten. De fikk imidlertid aldri noen offisiell unnskyldning fra psykiatrien.

5 andre medisinske feilgrep

  • Homoseksuelle fikk elektrosjokk
    Gjennom store deler av 1900-tallet ble homoseksualitet betraktet som en psykisk sykdom som kunne kureres. Legene utsatte derfor homoseksuelle for elektrosjokk – i noen land helt fram til starten av 1990-tallet.

  • Barn ble beroliget med morfin
    Rundt år 1900 ga mange foreldre urolige barn et middel som het «fru Winslows beroligende sirup». Medisinen var full av morfin og gjorde barn avhengige, noe som resulterte i en rekke dødsfall.

  • Heroin skulle kurere hoste
    I 1898 begynte det tyske kjemiselskapet Bayer å selge heroin mot hoste og tuberkulose. Firmaet var overbevist om at medisinen ikke var avhengighetsskapende.

  • Kvikksølv var en mirakelkur
    I mange tusen år var mange leger overbevist om at kvikksølv kunne kurere stort sett alt. Kinas keiser Ying Zheng (259–210 f.Kr.) inntok for eksempel det flytende metallet hele livet, noe som fikk tungen hans til å svulme opp og gjorde tannkjøttet hans betent. I dag vet vi at kvikksølv ødelegger hjernens funksjoner og kan føre til alt fra fordøyelsesbesvær til depresjon.

  • Årelating gjorde kroppen frisk
    Helt ut på 1800-tallet mente leger at sykdom skyldtes ubalanse mellom de fire kroppsvæskene: blod, slim, gul galle og svart galle. Ved å tappe pasientene for blod gjennom årelating ville det bli balanse i kroppen, og sykdommen ville forsvinne.

Når ble lobotomi avskaffet?

Det er uvisst nøyaktig hvor mange mennesker som ble utsatt for lobotomi, men man mener at det er minst 75 000 på verdensbasis – og sannsynligvis langt flere.

Omkring sju prosent av pasientene som ble utsatt for inngrepet, døde av det.

Sovjetunionen var det første landet som avskaffet lobotomi. I 1950 erklærte det kommunistiske partiet inngrepet for «inhumant» og forbød det.

I 1954 dukket det første psykiatriske legemiddelet opp. Medisinen beroliget pasientene uten kirurgi, og antallet lobotomioperasjoner falt over hele verden.

I 1967 foretar Walter Freeman sin siste lobotomi. Under inngrepet treffer han et stort blodkar i hjernen, og pasienten dør. Etter dette blir han fratatt retten til å operere.

Det fatale inngrepet blir også den siste lobotomien i USA. I alt blir 40 000 amerikanere utsatt for inngrepet, noe som er mer enn halvparten av alle kjente tilfeller i verden.

Walter Freeman og James Watt

Walter Freeman (t.h.) utførte mer enn 3000 lobotomier mellom 1930 og 1960. Her ved en undersøkelse av en pasient som har blitt lobotomert.

© The George Washington University Gelman Library

I resten av verden blir lobotomi først avløst av legemidler og andre mer humane behandlingsmetoder opp gjennom 1970-tallet og 1980-tallet.