Hva er lobotomi?
Lobotomi er et kirurgisk inngrep i hjernen til behandling av sinnslidelser som depresjon og schizofreni.
Hjernens hvite substans er ansvarlig for å overføre informasjon fra den forreste delen av hjernen (pannelappene) gjennom det sentrale nervesystemet via spesielle forgreninger i nervecellene som kalles aksoner.
Lobotomi ble utvklet av den portugisiske nevrologen António Egas Moniz. Han mente at psykiske lidelser skyldtes unormale forbindelser i nervebanene i pannelappene.
I 1949 mottok den portugisiske nevrologen António Egas Moniz nobelprisen i medisin for utviklingen av behandlingsformen lobotomi.
Løsningen på problemet var derfor å avskjære forbindelsen mellom hjernens forreste del og resten av hjernen.
Lege boret hull i kraniet
Den første lobotomien ble utført i 1935 på en 63 år gammel portugisisk kvinne som ifølge Moniz ble roligere og mer medgjørlig etter operasjonen.
Inngrepet foregikk ved å lokalbedøve pasienten og deretter bore hull i kraniet og sprøyte ren alkohol inn i pannelappene.
Andre psykiatere fikk raskt nyss om den nye og visstnok effektive behandlingsmetoden, og de videreutviklet inngrepet ved å bruke syler eller en spesiell type stålpinne.
Lobotomi ble blant annet utført med en slank stålpinne som hadde en løkke av ståltråd i enden.
Målet var å gjøre uregjerlige psykiske pasienter roligere, men en lobotomi viste seg å ha katastrofale bivirkninger.
De hyppigste følgene var krampeanfall, inkontinens og oppkast, men også mani, aggressivitet og infantil atferd.
Noen pasienter endte til og med i en apatisk, zombielignende tilstand.
«Det følte som om noen presset et kosteskaft inn i hjernen min, og hodet mitt ble delt i to», sa engelskmannen Derek Hutchinson mange år etter at han fikk en lobotomi i 1974.
Jeg tar en slags medisinsk syl, stikker den gjennom knokkelen rett over øyeeplet og skyver sylen opp i hjernen, der jeg roter rundt med den. Den amerikanske psykiateren Walter Freeman
En annen pasient, Howard Dully, har skrevet en hel bok om hvordan inngrepet ødela livet hans.
Han led av schizofreni og var bare tolv år gammel da foreldrene hans sendte ham til lobotomi i 1960.
«Jeg ante ikke hva som ble gjort med meg», forteller Dully i boken. «Men da jeg våknet opp, følte jeg det som om hjernen min befant seg i en tåke.»
Hvordan foregikk lobotomi?
Lobotomi ble for alvor utbredt som behandlingsform da den amerikanske psykiateren Walter Freeman utviklet inngrepet.
I stedet for å bore hull i kraniet og helle alkohol ned i pannelappen, kappet han forbindelsen til pannelappene ved hjelp av en syl stukket gjennom øyets tårekanal.
Freeman hadde lest at det via tårekanalen er lett adgang til hjernen.
Den amerikanske psykiateren Walter Freeman utførte lobotomi ved å føre en syl gjennom tårekanalen og rote rundt i hjernens hvite masse.
Til en kollega forklarte han inngrepet slik:
«Jeg tar en slags medisinsk syl, stikker den gjennom knokkelen rett over øyeeplet og skyver sylen opp i hjernen, der jeg roter rundt med den. Og det er det hele – pasienten merker ingen ting.»
Sammen med sin partner, James Watt, gjennomførte Freeman sin første lobotomi med syl 14. september 1936.
I juni 1937 publiserte The New York Times historien om den psykiatriske mirakelkuren på forsiden. Her kunne man blant annet lese at operasjonen bare varte i seks minutter, og at det «ikke er verre enn å trekke en tann».
VIDEO: Slik ble lobotomi utført i 1942
Vi advarer om sterke bilder.
Lobotomi i Norge
Lobotomi blir utført i Norge første gang i 1941, da overlege Ørnulv Ødegård ved Gaustad Asyl gir tillatelse til den første operasjonen.
Fram til 1948 dør hver tredje pasient som blir operert på Gaustad Asyl. I verden for øvrig dør «bare» 7 av 100.
Til tross for den høye dødsraten fortsetter man å utføre lobotomi på psykisk syke pasienter i Norge.
I alt utføres det 2500 lobotomier fram til 1974.
Pasienter som overlevde, fikk senere en erstatning på 100 000 kroner fra staten. De fikk imidlertid aldri noen offisiell unnskyldning fra psykiatrien.
Når ble lobotomi avskaffet?
Det er uvisst nøyaktig hvor mange mennesker som ble utsatt for lobotomi, men man mener at det er minst 75 000 på verdensbasis – og sannsynligvis langt flere.
Omkring sju prosent av pasientene som ble utsatt for inngrepet, døde av det.
Sovjetunionen var det første landet som avskaffet lobotomi. I 1950 erklærte det kommunistiske partiet inngrepet for «inhumant» og forbød det.
I 1954 dukket det første psykiatriske legemiddelet opp. Medisinen beroliget pasientene uten kirurgi, og antallet lobotomioperasjoner falt over hele verden.
I 1967 foretar Walter Freeman sin siste lobotomi. Under inngrepet treffer han et stort blodkar i hjernen, og pasienten dør. Etter dette blir han fratatt retten til å operere.
Det fatale inngrepet blir også den siste lobotomien i USA. I alt blir 40 000 amerikanere utsatt for inngrepet, noe som er mer enn halvparten av alle kjente tilfeller i verden.
Walter Freeman (t.h.) utførte mer enn 3000 lobotomier mellom 1930 og 1960. Her ved en undersøkelse av en pasient som har blitt lobotomert.
I resten av verden blir lobotomi først avløst av legemidler og andre mer humane behandlingsmetoder opp gjennom 1970-tallet og 1980-tallet.